Har sommeren i Norge blitt varmere?

«Feriefakta» er en serie artikler og videoer om vær, mygg, bading og annet som hører sommeren til.

– Ja, det kan vi konkret si ja på, svarer klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt på Faktisk.nos spørsmål om sommeren i Norge har blitt varmere.

Rapporten Klima i Norge 2100 er basert på analyser av tall fra Meteorologisk institutt.

De viser at sommeren i Norge i gjennomsnitt har blitt 0,84 grader varmere fra 1900 til i dag.

Økningen i sommertemperaturene har også skutt fart de siste tiårene, viser tallene.

Ved å se på avvik fra gjennomsnittstemperaturen for sommermånedene juni, juli og august over hele perioden fra 1900 til 2019, ser man hvordan trendkurven holder seg høyt mange av de siste årene:

28 varme og 2 kalde

– Vi får stadig oftere varmerekorder. I de siste årene har vi hatt en rekke varme sommere, sier direktør og professor Tore Furevik på Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.

Slik pleier Furevik å forklare denne trenden i forelesningene sine:

– Hvis du er 30 år i dag, har du opplevd to kalde år i Norge og 28 varme. Så sjansen for de kalde årene blir mindre og mindre, i tillegg til at vi stadig oftere får nedbørsrekorder. Det er slik vi oppfatter klimaendringene, forteller professoren.

Og 30 år er et sentralt tall når man snakker om klima.

Hva er normalt?

For 30 år er enheten klimaforskerne og meteorologene bruker når de skal se på trender og klima, og ikke bare vær.

For det er forskjell på vær og klima.

– Været varierer veldig fra år til år, og dag til dag. Selv om man har én kjempevarm sommer kan man også ha mange kalde. Når det gjelder klima er det viktig å se over flere år. Vi må se etter større trender, sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet hos Meteorologisk institutt.

Når klimaforskere og meteorologer sier at månedstemperaturen for Norge i juni 2020 var 3,2°C over normalen, sammenligner de med et snitt av 30 år.

Nå er normalperioden definert til å være perioden 1961–1990.

– Vi jobber med gjennomsnitt over 30 år for å si noe om klima, sier Tajet.

Hun forklarer at folkelig sett er været det som bestemmer hvilke klær du tar på deg når du går ut, eller hva du pakker med deg i sommerkofferten.

Klima er mer de store linjene. Det samfunnet blant annet må bruke når de bestemmer hvordan hus skal bygges.

Folk husker dagene på stranda

Selv om statistikkene og forskningen sier at somrene blir varmere i Norge, kan vi fortsatt oppleve at det er skikkelig surt og kaldt.

– Vi bor på en plass på kloden der det er ganske store variasjoner fra år til år. Enkelte år vil fortsatt bli kaldere enn normalt, og andre igjen vil bli langt varmere enn normalt, sier professor Tore Furevik ved Bjerknessenteret.

Han mener likevel at de aller fleste nå merker klimaendringene og et varmere Norge på kroppen. Det merkes også i naturen på hvordan planter og vegetasjon oppfører seg.

Samtidig er det ikke nødvendigvis så enkelt å forholde seg til en økning på 0,84°C i gjennomsnitt for hele Norge siden 1900.

Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt sier at det da kan være bedre å se på tall som viser endringer hver enkelt av oss kan relatere til.

– Vi ser også på antall dager med over 20 eller 25 grader. De har økt. Det er de dagene folk husker ved at det var 25 grader og man var på stranda for eksempel, forteller Tajet.

Tall fra målestasjonen på Florida i Bergen viser at det i snitt er blitt hele 18 flere dager med temperatur over 20°C, sammenlignet med forrige 30-årsperiode:

Hvordan vet man det?

Så hvordan kan man si så sikkert at sommeren i Norge har blitt varmere?

Det skyldes gode nok data, ifølge direktøren ved Bjerknessenteret.

– Norge ble veldig tidlig utbygd med gode meteorologiske stasjoner. Så det er ingen grunn til å tvile på hovedtrendene, sier Tore Furevik.

Han forklarer at man har data fra ganske mange målestasjoner helt tilbake til 1900, og for noen av dem også fra slutten av 1800-tallet.

Forskerne har sett på alle disse dataene. Med dem har de laget klimamodeller som også brukes til å beregne fremtidscenarioer.

Tallene tilbake i tid viser mye variasjoner, og at det er forskjeller i når på året temperaturen stiger mest. For det er faktisk ikke sommeren som har hatt størst stigning.

– Det er størst variasjoner i temperaturen vinterstid, og det er om vinteren vi ser den største økningen i gjennomsnittlig temperatur over tid. Det er mindre variasjoner fra år til år om sommeren, og det er også en mindre oppvarming om sommeren. Det er likevel slik at det har blitt varmere i Norge alle månedene i året, sier professor Furevik.

Varmere og våtere klima

Klimaforskerne tror at utviklingen vil fortsette og at Norge vil få et varmere og våtere klima også i fremtiden.

– Hos oss er det for så vidt greit med varmere klima om sommeren, men for veldig mange områder er det egentlig dødelige hetebølger som blir konsekvensen, sier Furevik.

Kollegaen hans på Bjerknessenteret, professor Helge Drange, har laget denne ganske detaljerte grafikken som viser snitttemperaturen i Norge for hvert år (til venstre) og hver måned (til høyre) fra 1900 og frem til 2000.

Merk at temperaturen går fra -1 til 4 grader for årsmidlene, mens den går fra -16 til +16 grader for månedsmidlene.

Grafikken har trendlinjer for siste 50 og 100 år, i henholdsvis blått og svart (om du klikker på den får du den opp i større format):