Falske påstander om krise­skue­spil­lere og dukker

En påstand om at samme jente har blitt brukt i iscenesatte situasjoner der hun graves ut av ruiner flere ganger spres nå i sosiale medier. En collage, satt sammen av tre ulike bilder, viser ei lita jente med bustete hår og masse støv på seg. På hvert av bildene blir hun båret av tre ulike menn, og det er nettopp dette som brukes som «bevis» for at dette er iscenesatt.

En av dem som har delt bildene skriver: «Har du møtt trillingene? Jeg er så glad for at de ble gravd ut fra ruinene av tre forskjellige hus mens de hadde på seg samme antrekk. Det er et mirakel.» (Arkivert her.)

Men bildet er ikke tatt i forbindelse med Gaza/Israel-krigen, og påstanden om at jenta er gravd ut av ulike ruiner er feil.

Bildet er fra Syria i 2016

Ved å laste opp bildet i TinEye, som er et verktøy for omvendt bildesøk, finner man fort ut at bildet ble lastet opp på nettet allerede i 2016.

CNN brukte blant annet dette bildet da de skrev en sak om en eksplosjon i Aleppo i Syria. I bildeteksten står det at en syrisk mann bærer et såret barn i østlige Aleppo 27. august 2016. Fotografen er Ameer Alhalibi for AFP.

Søket i TinEye viser også at de tre bildene ble satt sammen allerede i 2016. På ett av bildene som ble delt den gangen står det på polsk (oversatt med Google Lense): «Hvordan lages propaganda om krigen i Syria? Dette barnet har unnsluppet Assads tropper tre ganger! Vil den blodstørstig tyrannen la dem være i fred?»

Alle bildene tatt på under to minutter

De tre bildene er tatt av en frilanser for Agence France Presse (AFP) i Syria, opplyser det franske faktasjekknettstedet AFP. Bildene ble tatt samme dag, 27. august 2016, etter et flyangrep som tok livet av minst 15 personer. Ved å se på metadata på bildene, har AFP funnet ut at bildene er tatt i løpet av mindre enn 80 sekunder.

Det er den samme jenta som blir båret av tre forskjellige menn. Ifølge AFP er det snakk om en frivillig redningsarbeider fra den syriske humanitære organisasjonen Hvite hjelmer, en mann i en rutete skjorte og en redningsarbeider i gult.

Ifølge AFP har montasjen sirkulert på nettet, hovedsakelig delt for å diskreditere Hvite hjelmer ved å hevde at de iscenesatte redningsoperasjoner.

Reuters har bilder av samme jenta

Ved store internasjonale hendelser er det gjerne flere fotografer på samme sted. Det internasjonale nyhetsbyrået Reuters har en stor bildedatabase. Ved å søke på datoen for hendelsen, 27. august 2016, finner man ut at også de har tatt bilder av samme jenta. Det ene bildet viser henne inni en bil med avrevet T-skjorte.

Bildene ligger også hos bildedatabasen til NTB.

Påsto at dødt barn var en dukke

Det har også kommet påstander om at Hamas bruker dukker for å overbevise om at barn og babyer er drept i israelske angrep. En av påstandene går ut på at Hamas ved et uhell skal ha postet en video som viser en blodig dukke. «Dukken» skal ha vært brukt til å iscenesette at en baby ble drept i et israelsk angrep.

Påstanden ble postet på X (tidligere Twitter) fra den offisielle kontoen til Israel (arkivert her). Den ble også publisert på Facebook (arkivert her) og på Instagram.

I tillegg ble påstanden postet av den israelske ambassaden i både Frankrike og Østerrike. (Arkivert her).

Men det er ingen bevis for at det er en dukke man ser på videoen.

Publisert på Instagram

Den palestinske fotografen Momen El Halabi postet en lengre versjon av denne videoen på Instagram (arkivert her). Det gjorde han 12. oktober, én dag før Israel postet påstanden i sine offisielle kanaler.

Videoen viser en mann i hvit trøye som løfter ei lita jente ut av en bil og så over på en båre. Deretter kommer en mann i blå T-skjorte løpende etter båren med et annet barn i armene.

Faktasjekknettstedet AFP har lokalisert videoen til å være tatt utenfor akuttavdelingen til Al-Shifa sykehus, det største sykehuset på Gazastripen. AFP skriver at El Halabi har publisert en rekke videoer tatt nettopp her.

For å dobbeltsjekke når videoen er publisert på Instagram, kan man høyreklikke på det hvite feltet ved siden av videoen og trykke på «inspiser». Da får man opp et nytt vindu som viser koden. Der kan man søke etter «date» og lete litt til man finner datoen.

Slik ser det ut:

Videoen viste fireåring som var drept

Det var først noen timer senere at videoen ble publisert på Hamas sin Telegram-konto, skriver AFP (arkivert her).

Påstanden er også faktasjekket av The Quint. De skriver at fotografen Momen El Halabi har opplyst at det var fire år gamle Omar Al-Banna som misvisende ble fremstilt som om han var en dukke. The Quint fikk tilsendt flere bilder av gutten. BBC har snakket med moren til Omar Al-Banna, som bekreftet overfor dem at sønnen er drept.

«De har ingen rett til å si at han er en dukke», uttalte moren Yasmeen til BBC.

Både AFP og The Quint understreker at andre fotografer har tatt bilder av mannen i den blå skjorten og gutten som ble drept. Ett av bildene kan man finne på Gettyimages. Bildet er tatt av fotografen Mohammed Abed for AFP. Det samme bildet ligger også hos NTB.

Påstanden er også faktasjekket som helt feil av Logically Facts, Proveno Media og Soch Fact Check.

«Pallywood»

Nylig ble også et annet bilde av et «falskt lik» delt på sosiale medier, som Facebook og X.

Bildet skal altså vise en person i likpose, som overhodet ikke er død. Personen sitter nemlig og scroller på telefonen sin. Bildet er et av flere innlegg på sosiale medier som påstås å vise kriseskuespillere på Gaza – altså skuespillere som spiller døde eller skadde personer for å overdrive situasjonen. Flere av innleggene deles med emneknaggen #pallywood, som antyder en assosiasjon til filmindustrien både i Hollywood og Bollywood.

Men bildet er ikke tatt i Gaza, og det er heller ikke nytt.

Matt Binder, reporter for Mashable, skriver på X at bildet ble publisert på Facebook allerede i oktober i fjor. Bildet ble da delt av en thailandsk kvinne som tok bilde av barn i Halloween-kostyme. Slik ser Facebook-innlegget ut – som fremdeles ligger åpent ute på nettet:

Det er ikke første gang dette bildet er blitt tatt ut av kontekst. Ifølge faktasjekkerne i LeadStories har bildet blitt brukt i memer flere ganger på både Instagram, Twitter og Telegram siden det først ble delt på Facebook – uten å ha blitt koblet til Gaza før nå.

Påstanden om at bildet er fra Gaza er også faktasjekket av flere andre faktasjekkere, som Snopes, Reuters og LogicallyFacts. Alle kommer frem til samme konklusjon: bildet er tatt fullstendig ut av kontekst, og viser ikke en kriseskuespiller i Gaza.

«Kriseskuespiller» var to ulike menn

Bildet er et av flere innlegg på sosiale medier som påstås å vise kriseskuespillere på Gaza nå. Et annet eksempel som har fått stor spredning, er påstanden om at en palestinsk blogger først skal ha ligget hardt skadet på sykehus etter et israelsk bombeangrep, for deretter å være i toppform dagen etterpå.

En av dem som har delt påstanden på X er israelske Hananya Naftali. Naftali har vært ansatt i den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus kommunikasjonsavdeling, og er svært aktiv på X, tidligere Twitter. Hvilken tilknytning Naftali har til statsministeren per i dag er uklart, skriver Jewish Insider.

Men påstanden har ingen rot i virkeligheten, og de to bildene viser to helt ulike personer, skriver faktasjekkerne i LeadStories.

Ved å bruke Googles bildesøk Google lens fant faktasjekkerne ut at personen på bildet til venstre er en palestinsk mann i Gaza, som er aktiv på flere sosiale medier.

Ifølge kontoen hans på Instagram heter han Saleh Aljafarawi. Videoen som bildet er hentet fra ble publisert på Instagram 25. oktober.

Personen på bildet til høyre er imidlertid en helt annen, nemlig den palestinske 16-åringen Mohammed Zendiq. Zendiq er blant annet omtalt på nettsiden til organisasjonen International Solidarity Movement. Allerede i august skrev organisasjonen om 16-åringen, som hadde mistet beinet i et israelsk raid på flyktningleiren Nur Shams på Vestbredden måneden før. Artikkelen viste Zendiq i samme sykeseng som på bildet til høyre.

Faktasjekkere i Associated Press, Euronews og indiske Boom og AltNews har også kommet til samme konklusjon: bildene viser to ulike menn.

Vi har tidligere også sett eksempler på påstander om kriseskuespillere i krigen i Ukraina. Les mer her: