Slik er de anti­stat­lige miljøene PST advarer mot

Fredag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fram sin nasjonale trusselvurdering for 2022. Nytt sammenlignet med i fjor, er økt aktivitet fra personer som fremmer det PST kaller «antistatlig tankegods»:

«Dette er særlig relatert til konspirasjonsteorier rundt covid-19-pandemien. Det er lite sannsynlig at disse personene vil forsøke å gjennomføre terroraksjoner, men det er en mulighet for at enkelte vil radikaliseres», skriver PST i rapporten.

PST vurderer det som lite sannsynlig at personer med slike holdninger vil forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge. De viser likevel til at gjerningspersoner bak flere volds- og sabotasjehandlinger i vestlige land de siste årene kan knyttes til de samme konspirasjonsteoriene som forfektes av dette miljøet.

«Et sentralt tankegods hos personer med antistatlige overbevisninger er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet», står det i rapporten.

«Videre har konspirasjonsteorier som hevder at verden styres av en hemmelig global elite med en ondsinnet plan, blitt mer fremtredende blant antistatlige sympatisører.»

Etter det Filter Nyheter erfarer, sikter PST blant annet til en rekke kanaler på plattformen Telegram.

Samlet seg foran Stortinget

De siste årene har Faktisk.no laget en rekke saker om hvordan mistilliten til myndighetene forener svært ulike grupper både på sosiale medier og i det virkelige liv.

13. september 2020 samlet flere grupper med det som kan kalles antistatlige holdninger, seg til demonstrasjon foran Stortinget:

Blant gruppene som deltok i den såkalte Grunnlovsmarsjen, var alt fra anti-vakksere og 5G-skeptikere, til EU-motstandere og høyreradikale. Også motstandere av barnevernet og folk som vil erstatte det norske demokratiet med «direkte folkestyre», var representert.

Før arrangementet hadde Faktisk.no sett informasjon om demonstrasjonen bli delt i flere Facebook-grupper som over tid hadde bidratt til spredning av store mengder feilinformasjon og konspirasjonsteorier. Blant disse gruppene var Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet, Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget! og flere grupper for folk som mente 5G og mobilstråling er helsefarlig.

En felles følelse av mistillit

Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret var ikke overrasket over at gruppene som deltok hadde samlet seg til en fysisk markering:

– De tilhører et løst knyttet nettverk der de skriver på hverandres Facebook-sider og deler sine teorier med hverandre. Det blir en subkulturell konspirasjonskultur. Da er det på en måte naturlig at de finner sammen i en form for fellesskap knyttet til mistillit, uttalte han til Faktisk.no.

Facebook-sidene og -gruppene som fremmer antistatlige holdninger kan ha mange tusen følgere eller medlemmer hver. Ifølge Emberland varierer det likevel hvor forpliktet den enkelte føler seg av de ulike konspirasjonsteoriene som sirkulerer der.

– Det viktigste er en felles følelse av mistillit mot myndighetene, mot samfunnets informasjonskanaler og mot ulike grupper som de opplever som trussel mot tradisjonelle verdier og mot Norge som nasjon, sa forskeren.

– I denne konspirasjonskulturen kommer folk sammen som tror at de systematisk blir løyet for av myndigheter og media, og som tror at de har forstått hvordan ting «egentlig» henger sammen.

– Kan undergrave demokratiet

I desember 2020 gjorde Faktisk.no en analyse av vaksinediskusjonen på Facebook. Analysen av over 4000 innlegg om vaksiner fra offentlige Facebook-grupper viste at konspirasjonsteorier var det som engasjerte mest:

Vi fant også at interessen for konspirasjonsteorier om vaksiner hadde tiltatt markant i miljøer som var preget av sterk mistillit til myndighetene. Dette gjaldt særlig nasjonalistiske og anti-globalistiske grupper, som tidligere ikke hadde vært opptatt av vaksiner.

Koblingen mellom vaksinemotstand og nasjonalistiske miljøer er ikke unik for Norge. I Tyskland har for eksempel nynazister og andre høyreekstreme grupper knyttet seg til antivaksinebevegelsen og motstandere mot koronatiltakene.

– På lang sikt er det fare for at den ytterliggående høyresiden får innpass i deler av samfunnet de ikke har hatt tilgang til tidligere, og at anti-demokratiske og systemfiendtlige ideer vil spre seg i befolkningen som et resultat, sa Tom Mannewitz, professor i statsvitenskap ved det tyske Technische Universität Chemnitz, til Faktisk.no.

– Det kan være undergravende for den demokratiske stabiliteten.

Globale desinformasjonskampanjer

Ifølge PST blir de antistatlige strømningene i Norge påvirket av og blandet sammen med utenlandske forhold. Retorikken inneholder til tider hets, hatefulle ytringer, trusler og oppfordringer til å utføre volds- og terrorhandlinger.

«Globale desinformasjonskampanjer i regi av statlige aktører vurderes også å opprettholde og til dels forsterke antistatlige oppfatninger blant sympatisører i Norge», heter det i rapporten.

PST peker ut konspirasjonsteorier rundt covid-19 som et fortsatt samlende tema for disse gruppene. En teori om at pandemien er skapt av myndighetene for å kontrollere befolkningen, og at vaksinering vil føre til massedød, er ifølge PST blant de vanligste konspirasjonene.

«Vi forventer derfor at pandemihåndtering vil fortsette å skape engasjement blant antistatlige sympatisører», står det i rapporten.

Faktisk.no har tidligere skrevet om konspirasjonsteorier:

Overlapp med høyreekstremt tankegods

Ifølge PST er det en delvis overlapping mellom antistatlig og høyreekstremt tankegods. Høyreekstremister forfekter også noen av konspirasjonsteoriene om covid-19, og ideen om at verden styres av en skjult global elite, er delvis sammenfallende med antisemittiske holdninger blant høyreekstreme.

20. mars 2021 var det demonstrasjoner mot myndighetenes smitteverntiltak både i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Noen av aktørene som fikk taletid på disse arrangementene, var kjent for ekstreme holdninger fra tidligere. Det viste en gjennomgang Faktisk.no gjorde:

Arrangørene slapp til alt fra kjente vaksine-motstandere til talere som forfektet QAnon-retorikk og som har hatt tilknytning til en nazistisk organisasjon.

Dette fant vi etter å ha undersøkt alle som holdt appell eller hadde en direkte rolle i gjennomføringen av arrangementene. Undersøkelsene innebar ikke vurderinger av alle enkeltpersonene eller grupper som møtte opp på markeringene som tilhørere.

– Det er forakt og mistillit til politikere og ordinære mediekanaler som er kjernen. Så fremmer de sine alternative virkelighetsforståelser. Der finnes det hemmelige sammensvergelser, og de skal selv finne bevis på dette og være frihetsforkjempere, uttalte Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for Ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, til Faktisk.no.

Lite sannsynlig med terrorangrep

I rapporten skriver PST at det er registrert en økning i antall volds- og sabotasjehandlinger motivert av antistatlige ideer i flere vestlige land de siste årene. Det har særlig vært statlige institusjoner, vaksinesentre og enkeltpersoner knyttet til håndteringen av pandemien som har vært mål for angrepene.

PST mener at det foreløpig er lite sannsynlig at personer med antistatlige holdninger i Norge vil utføre terrorangrep. Og hvis det skulle bli et angrep, vil det sannsynligvis bli utført av én eller noen få personer.

«Ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser vurderes imidlertid som mer sannsynlig», skriver PST i rapporten.

I slutten av januar ble to personer pågrepet utenfor et vaksinesenter på Tøyen i Oslo. Der hadde rundt 30 personer møtt opp for å demonstrere, og ti av dem hadde av politiet fått pålegg om å gå ut av vaksinesenteret. To nektet å etterkomme pålegget og ble pågrepet av politiet, meldte VG.

– De hadde med seg poser fordi at de skulle ta beslag på vaksinene som var der inne og ønsket at politiet skulle analysere dem, sa innsatsleder på stedet, Kristoffer Bang, til avisen.