10 spørsmål og svar om PCR-testene

Helsemyndighetene tilbyr testing for å sjekke om man er smittet av koronaviruset SARS-Cov-2, ofte på egne teststasjoner. Etter at prøvematerialet er hentet med en pinne i halsen og/eller nesen, blir prøven analysert i det som heter en PCR-test.

Noen hevder at PCR-testene gir positivt testresultat også for personer som ikke er smittet med viruset, og at smittetallene myndighetene opererer med dermed er for høye.

1. Hvordan virker PCR-testen?

PCR-testen bekrefter eller avkrefter korona ved å lete etter virusets arvestoff. PCR står for Polymerase Chain Reaction. Siden koronaviruset har et arvestoff kalt RNA, må dette omgjøres til DNA først. Da heter metoden Reverse Transcription Polymerase Chain Reaction.

Metoden brukes også for å påvise andre sykdommer, og er ikke ny.

Når prøven er tatt fra nese og hals, sendes den til et laboratorium for å bli analysert. Der blir cellene i prøven renset og åpnet, og man sitter igjen med en blank væske. Hvis det er arvestoff fra viruset i prøven, finnes dette nå i den blanke væsken. Deretter kjøres væsken gjennom en PCR. Det foregår i en slags kopimaskin. Maskinen kan lage milliarder av kopier av virusets arveanlegg.

Metoden gjennomføres i omganger, kalt sykluser. For hver syklus fordobles genmaterialet.

Før prøvene settes i maskinen blandes de med en reagensblanding som inneholder det som trengs for å kopiere et gen. Blandingen består blant annet av en primer, som er laget spesielt for å matche akkurat det viruset man leter etter. I tillegg inneholder den en «farge» som forsterkes for hver gang genene kopieres. Fargen er usynlig for det blotte øyet, men maskinen ser den.

Metoden skiller ikke mellom intakt virus og rester av virus.

Det vil si at man kan få et positivt svar, selv om det er lenge siden man fikk smitten i kroppen. En positiv prøve sier altså ikke noe om hvorvidt man er syk eller er smittsom for andre – bare at man har viruset, eller rester av det, i kroppen.

2. Hva betyr Ct-verdi?

Hvis det er mye virus i prøven kommer resultatet fortere. Hvis det er lite virus tar det lenger tid. Dette angis i Ct-verdier.

Ct står for «cycle threshold». Enkelt forklart sier Ct-verdien hvor mange sykluser man kjører før man får et positivt resultat.

Hvis prøven inneholder mye virus, trenger ikke maskinen å kjøre så mange sykluser før viruset kan påvises. Da blir Ct-verdien lav. Hvis prøven inneholder lite virus tar det flere sykluser før man kan påvise viruset, og Ct-verdien blir høyere. Negative prøver får ingen Ct-verdi.

Når man har testet seg for korona og får svar på PCR-testen sin, får man normalt ikke oppgitt Ct-verdien. Svaret oppgis i «påvist» og «ikke påvist».

3. Hvor mange sykluser kjører PCR-maskinene?

Dette varierer mellom ulike tester og laboratorier.

Fire forskere og leger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skriver i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening at de kjører 40 sykluser når de tester for koronaviruset. Alle syklusene kjøres ferdig før man leser av resultatet, selv om resultatet kommer raskere.

Det betyr ikke at alle prøver som gir utslag før maskinen er ferdig, automatisk blir regnet som positive. Forskerne og legene på UNN skriver at alle tester med en Ct-verdi over 37 hos dem regnes som «inkonklusiv», og man blir bedt om å ta en ny prøve.

På pandemilaboratoriet for SARS-CoV-2 på Oslo universitetssykehus (OUS) kjører de hver prøve i 45 sykluser. Alle tester med Ct-verdi over 35 analyseres om igjen. Det forteller Regine Barlinn, som er virolog og medisinsk ansvarlig for laboratoriet, til Faktisk.no.

4. Kan Ct-verdien bli for høy?

Høy Ct-verdi betyr altså at maskinen trenger mange runder før den kan påvise virus-RNA i prøven. Det kan bety at prøven inneholder mindre mengder virus.

At Ct-verdien er høy betyr ikke at testen har slått ut på andre typer bakterier eller virus enn koronaviruset. Arvestoffet som kjennetegner korona er unikt og konstant, og PCR-teknologien går ut på å finne det som er unikt i arvematerialet til akkurat det viruset eller bakterien man leter etter.

Hvis Ct-verdien blir veldig høy, kan det imidlertid bety at det er noe galt med prøven. Jo flere sykluser, dess større er sjansen for falske positive signaler.

Anne Spurkland er professor i molekylær immunologi på Universitetet i Oslo. Hun har jobbet med PCR-tester i en årrekke, og har også designet tester selv.

– Jeg mener generelt at testresultater med en så høy Ct-verdi som 40 er ubrukelige. Hvis man kommer så langt ut i syklusene før man ser en eksponentiell vekst av PCR-produktet, er det høyst sannsynlig at dette bare er støy. Men et slikt resultat vil nok heller aldri bli regnet som positivt, forklarer Spurkland.

Regine Barlinn ved OUS sier at de bare gir ut resultatet i enten «påvist» eller «ikke påvist». Hun vil ikke gi et eksakt svar på hvilken Ct-verdi som regnes som «for høy» hos dem:

– Vi har ikke en fast grense, men analyserer alle tester med Ct-verdi over 35 om igjen med annen ekstraksjonsmetode. Hvis kurvene ser fine ut, kan vi godta verdier over det.

I tillegg til Ct-verdier, tolkes også nemlig kurvene som maskinen skriver ut. Kurvene kan fortelle om det er funnet virus i prøven eller ikke.

Ifølge Barlinn gjøres det også en kontroll som sier om reaksjonene har gått riktig for seg. Ved usikre resultater analyseres prøven på nytt. Det kan også bli bedt om en ny prøve.

5. Hva er forskjellen på falsk positiv og ikke smittsom?

Det er ulike utfordringer med PCR-testene. Spesielt to ting er ofte nevnt:

• Testene kan gi feil resultat – og en del er spesielt opptatt av at man kan få falske positive resultater. Falsk positiv betyr å få et positivt svar på en prøve, selv om man egentlig ikke er smittet. For eksempel ved at det skjer noe feil ved prøvetakingen, eller at analysen gir utslag selv om det ikke egentlig var virus i kroppen din.
• Testene er så følsomme at de kan gi utslag på små virusmengder, eller rester av virus. Det kan bety at prøven din er ekte positiv, men at viruset kan være inaktivt eller i så små mengder at du ikke er smittsom for andre.

6. Hvor stor er faren for falske positiver?

Det finnes alltid en risiko for å få falske positive prøver. Hvor stor risikoen er avgjøres blant annet av hvor god testen er, og hvor mange av de testede som faktisk er smittet.

Professor Anne Spurkland sier at falske positiver er et marginalt problem når det gjelder koronatestene.

– Laboratoriene har kontroll på dette. Man sikrer seg svært godt mot kontaminering, og ser man uregelmessigheter i prøvene kjører man dem på nytt.

FHI anslår nå at PCR-testen har en klinisk spesifisitet på 99,999 prosent. Det betyr at det er en veldig liten sjanse for å få et falskt positivt svar.

Faktisk.no har tidligere skrevet om falske positiver i denne artikkelen:

7. Betyr høye Ct-verdier at du ikke er smittsom?

Det korte svaret: Noen ganger, men ikke alltid.

Lave virusmengder i prøven, og dermed en høy Ct-verdi, kan bety at du har lite virus i kroppen fordi infeksjonen er i ferd med å gå over.

På nettsidene sine skriver FHI at PCR-testen kan påvise virusrester i opptil to-tre måneder etter at personen ikke lenger er smittsom.

Men, man har også lave virusmengder i kroppen før infeksjonen har nådd toppen. En høy Ct-verdi kan altså også bety at man er i startfasen av infeksjonen.

Slik har den amerikanske avisen The New York Times tegnet et typisk sykdomsforløp:

– Det er helt riktig at lave Ct-verdier indikerer høye virusmengder i prøven, og motsatt. Høy virusmengde og lav Ct-verdi kan bety en aktiv infeksjon med høy smittsomhet. En lavere mengde virus, med høy Ct-verdi, kan bety at infeksjonen er på vei opp eller ned, forklarer Barlinn.

En høy Ct-verdi trenger likevel ikke bety at en pasient har lite virus i kroppen. Det kan blant annet være at man har fått med seg lite virus på testpinnen, ifølge Barlinn.

UNN skriver at også lang reisevei fra prøvetaking til laboratorium kan gi høye Ct-verdier.

8. Kan man havne i isolasjon uten at man er smittsom?

Det korte svaret på dette er ja. Det er fordi det er vanskelig å måle smittsomhet på en sikker måte.

– Dessverre vet vi ikke hvilken virusmengde som skal til for å være smittsom, sier Olav Hungnes. Han er faglig ansvarlig i FHIs seksjon for influensa og annen luftsmitte.

– En pasient kan ha lite virus på stedene man tar prøven, for eksempel i nesen eller halsen, men likevel ha mye virus i lungene og derfor være smittsom. Smittsomheten kommer også an på hvilke antistoffer man har sammen med viruset i kroppen.

Hungset forklarer at det er vanskelig å sette en fast grense for Ct-verdi. Det avhenger også av hva man leter etter.

– For diagnostikk kan det være nyttig å finne de minste spor av en infeksjon. Det kan være veldig viktig i smittesporingsarbeidet.

FHI mener at man bør vurdere å ta en ny test hvis prøveresultatet framstår som usannsynlig. FHI skriver også at man bør man vurdere en ny test ved svakt positivt resultat hvis man vet har vært syk tidligere. Det er fordi testen kan påvise virusrester i opptil to-tre måneder etter at man ikke lenger er smittsom:

At noen er redde for å havne i karantene og isolasjon på grunn av høye Ct-verdier er misforstått, synes immunolog Anne Spurkland. Hun kaller fokuset på Ct-verdier «en millimeterpresisjon på et sted det ikke spiller noen rolle».

– Høye Ct-verdier kan bety at du er over den smittsomme fasen, men det kan også bety at du er nettopp smittet. Vi tar jo alle forholdsregler for å holde smitten nede, og det betyr også at mange usmittede må sitte i for eksempel reisekarantene for å være på den sikre siden. Man burde være mer redd for falske negativer, eller hva som skjer når man dropper karantene som smitteverntiltak, sier Spurkland.

9. Er hurtigtester bedre enn PCR?

Olav Hungnes i FHI sier at det kan være nyttig å ha andre og mindre følsomme metoder enn PCR-testen. Hurtigtester er nemlig raskere, og man kan få testet flere på kortere tid:

– Hurtigtestene fanger ikke opp alle de smittede som PCR-testene ville ha fanget opp, men de gir mye raskere svar. Da kan man få isolert de som er smittsomme med en gang.

Han forteller at dette er blitt brukt i blant annet Slovakia og Nord-Italia.

– Det er krevende å nå alle som bør testes, men det kan gi veldig god effekt hvis man får det til. Man mister altså noen av dem PCR-testen ville fanget opp, men siden man rekker å teste så mange flere, vil man totalt sett finne flere smittede, forklarer Hungnes.

10. Stemmer det som står om PCR-testen i dommen fra Portugal?

11. november kom det en dom i en ankedomstol i Lisboa som flere nordmenn har vært opptatt av. Ifølge dommen er ikke PCR-testen i stand til, utover rimelig tvil, å påvise at en person er smittet av SARS-CoV-2.

Dommen kom etter at helsemyndighetene på Azorene hadde pålagt fire tyske turister å isolere seg i 14 dager på hotellrommet. Bare én av dem hadde fått påvist SARS-CoV-2 ved en PCR-test.

Domstolens beskrivelse av PCR-testen som upålitelig, har fått sterk kritikk av medisinske eksperter. Ifølge nettstedet The Portugal News har eksperter kritisert dommerne for å ha handlet «uansvarlig».

Ifølge den portugisiske avisen Público mener to eksperter at dommerne fullstendig har misforstått de vitenskapelige artiklene de har lagt til grunn for dommen. Det samme er konklusjonen til det danske faktasjekk-nettstedet TjekDet. De har intervjuet en av de franske forskerne som har vært med på å skrive den ene artikkelen som er lagt til grunn i dommen.

– Vår undersøkelse konkluderer ikke om PCR-testenes pålitelighet, skriver Bernhard La Scola, professor i infeksjonssykdommer ved Aix-Marseille-universitetet, i en e-post til TjekDet.

De franske forskerne forsøkte å dyrke virus fra positive prøver. Professor i virologi ved Københavns Universitet, Allan Randrup Thomsen, mener det ser ut til at dommerne har forvekslet smittsomhet med infeksjon.

– Studien sier noe om smittsomhet i cellekulturer, men vi vet av erfaring at det godt kan være prøver som har smittsomt virus i seg selv om forskerne ikke kan dyrke virus fra dem, sier han til TjekDet.

– I dommen blir det et spørsmål om at en positiv test ikke kan brukes til å fastslå at en person er smittet. Dét sier ikke studien noe om.