Slik stemmer du
Er du førstegangsvelger eller bare litt usikker på hvordan det var med personstemmer, slengere og stryking? Fortvil ikke – her er vår guide til lokalvalget 2019.
I Norge er det lokalvalg hvert fjerde år. Da kan velgerne både stemme i kommunestyrevalget og fylkestingsvalget (bortsett fra Oslo, som har valg til bydelsutvalg, men ikke fylkesvalg). Hvordan dette foregår, reguleres av valgloven.
1. Hvem kan stemme?
For å stemme må du ha fylt 18 år eller bli det i løpet av 2019.
Norske statsborgere må være registrert bosatt i Norge, eller ha vært det i løpet av de ti siste årene før valgdagen.
Nordiske statsborgere må være eller ha vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2019.
Utenlandske statsborgere fra land utenfor Norden må ha vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.
2. Hvordan stemmer man?
På valgdagen kan du bare stemme i hjemkommunen din. Du må ha med legitimasjon med navn, bilde og fødselsdato.
Du må ikke ha med valgkortet, som du skal ha fått i posten. Det tar imidlertid kortere tid i valglokalet hvis du har det med.
I valglokalet blir du møtt av en valgmedarbeider, som viser deg inn i et ledig stemmeavlukke. Ifølge Valgdirektoratet er det fem enkle steg å følge:
- Ta de to stemmesedlene du vil bruke. Én for kommunevalget, og én for fylkestingsvalget. Stemmeseddelen for kommunevalget er rosa, mens den for fylkestingsvalget er blå. I Oslo er det ikke fylkestingsvalg. Her er det istedet en grønn stemmeseddel for bydelsvalget.
- Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene. Veiledning står på stemmesedlene. Du kan lese mer om dette i egne punkt under.
- Brett hver av stemmesedlene med partinavnet inn og feltet for stempling ut. Da kan ingen se hva du stemmer. Det skal ikke være konvolutt eller annet omslag rundt stemmesedlene.
- Gå til en valgfunksjonær og vis legitimasjon og eventuelt valgkort. Valgfunksjonæren må stemple begge stemmesedlene på utsiden for at de skal være godkjent.
- Legg de stemplede stemmesedlene i urnen.
3. Hvorfor er noen navn uthevet på stemmeseddelen?
Hvis noen av navnene som står øverst på stemmeseddelen er uthevet med fet skrift, betyr det at lokalpartiene har gitt dem stemmetillegg. Tidligere ble dette kalt forhåndskumulering, og navnene på kandidatene sto oppført to ganger.
Stemmetillegg innebærer at noen av de øverste kandidatene på listen får en fordel. De får et tillegg til sitt personlige stemmetall på 25 prosent av det antallet stemmer partiet får ved valget. Hvis partiet for eksempel får 1000 stemmer, får de uthevede kandidatene et forsprang som tilsvarer 250 personstemmer (les mer om det i neste punkt).
Stemmetillegget har ingenting å si for styrkeforholdet mellom partiene. Det påvirker imidlertid konkurransen internt i partiene om hvem som skal få plass i kommunestyret.
Det er bare ved kommunestyrevalg at partiene kan gi kandidater stemmetillegg. Hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg, avhenger av hvor mange plasser det er i kommunestyret. Partiene kan gi stemmetillegg til fire, seks eller ti kandidater, alt etter hvor stort kommunestyret er.
4. Hva er en personstemme?
Dette er en ordning som gir velgerne mulighet til å påvirke hvem som kommer inn i kommunestyret eller fylkestinget. I praksis har ofte personstemmer betydning for hvem som blir valgt til kommunestyret, men ikke til fylkestinget.
Det er fordi det ved fylkestingsvalg er en sperregrense på åtte prosent. Det innebærer at personstemmene først får betydning hvis åtte prosent av dem som stemte på partiet, har gitt personstemme til den samme kandidaten. Det skjer ganske sjeldent.
Å gi personstemme til noen på listen du stemmer på, ble tidligere kalt å kumulere. Du gir personstemmer ved å sette kryss ved siden av de kandidatene du ønsker å gi en ekstra stemme. Det er ingen grense for hvor mange kandidater du kan sette kryss ved siden av.
Ved å gi personstemmer, øker du kandidatens mulighet til å bli valgt inn i kommunestyret. Ved valget i 2015, ga 42 prosent av velgerne personstemmer til én eller flere kandidater, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
5. Hva er en slenger?
Å gi en slenger betyr at du gir en personstemme til en kandidat fra en annen liste enn den du stemmer på. Dette gjøres ved å føre opp navnet til kandidaten med blokkbokstaver på den listen du stemmer på.
Formålet med slengere, er å gi velgerne en mulighet til å gi deler av stemmen sin til kandidater som tilhører andre partier enn det du foretrekker. Du kan gi slengere til kandidater fra flere ulike partier hvis du ønsker det.
Antall slengere er begrenset. Du kan bare gi slengere til maksimum en firedel av det antallet personer som skal stemmes inn i kommunestyret. I små kommuner er det likevel alltid mulig å gi opptil fem slengere.
Gir du en slenger, reduseres vekten av den opprinnelige stemmen din, men bare i liten grad. Hvis kommunestyret har ti representanter, og du fører opp to slengere, vil partivalget fortsatt telle 80 prosent. Les mer om dette under spørsmål 10.
14 prosent av velgerne ga slengere ved kommunevalget i 2015, ifølge SSB.
6. Kan man stryke navn på stemmeseddelen?
Nei, du kan ikke lenger stryke kandidater som du ikke vil ha inn i kommunestyret. Muligheten til å stryke ble fjernet foran valget i 2003. Dette ble gjort for å «å sette velgernes positive preferanser i fokus», ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Forskerne der fant ut at stryking hadde ganske stor effekt ved kommunevalget i 1999. 12 prosent av dem som ble valgt inn da, ville ikke blitt valgt inn hvis det ikke var lov å stryke kandidater.
Muligheten til å stryke rammet særlig kandidater med innvandrerbakgrunn. Ved valget i 1999 rammet ikke velgernes stryking skjevt basert på verken kjønn eller alder, ifølge Forskning.no.
Ved neste valg, i 2021, kan det bli mulig å stryke listekandidater igjen. I 2017 satte regjeringen ned et valglovutvalg, som skal blant annet skal se på muligheten for stryking. Utvalget skal levere utredningen i løpet av 2019.
7. Hva skjer hvis man stemmer blankt?
I alle valglokalene skal det ligge blanke stemmer.
Blanke stemmer brukes når du ikke vil stemme på noen av valglistene (partiene) i din kommune eller ditt fylke. Du kan stemme blankt både i kommune- og fylkestingsvalget, eller i ett av dem.
De blanke stemmene teller ikke med i valgresultatet, men det blir laget statistikk over blanke stemmer. Det betyr at blanke stemmer regnes med i valgdeltagelsen, i motsetning til dem som ikke velger å stemme i det hele tatt. I forrige kommunevalg stemte 15 500 personer blankt.
Blanke stemmer blir av noen sett på som en protestytring. Ved å stemme deltar du i demokratiske valg, men viser at du ikke vil stemme på noen av partiene eller kandidatene.
8. Er det å ikke stemme det samme som å gi en halv stemme til dem du liker minst?
Dette gjentas av flere som er opptatt av at folk skal bruke stemmeretten sin. Blant dem var Frank Aarebrot, nå avdød valgforsker.
Dette er nok ikke ment bokstavelig. Poenget er at du ikke får være med på å påvirke partienes oppslutning i den retningen du mener er den beste, dersom du ikke bruker stemmeretten din.
Eksempel: Du synes at partiet Venstre har den beste politikken. Du velger likevel å ikke stemme ved valget. Da bidrar du indirekte til at Venstre får en lavere oppslutning enn de ellers ville fått, og de andre partiene forholdsmessig gjør det bedre enn de ville gjort dersom du hadde gitt Venstre din stemme.
9. Kan man stemme på nytt hvis man har forhåndsstemt?
Du kan bare stemme én gang. Hvis du har forhåndsstemt kan du ikke stemme på nytt, selv om du har ombestemt deg i mellomtiden. Du kan heller ikke trekke stemmen din.
10. Hvordan avgjøres det hvem som kommer inn i kommunestyret?
Valgoppgjøret skjer i to omganger. Først avgjøres fordelingen mellom partiene som stiller til valg. Dette gjøres ved forholdsvalg, noe som innebærer at representantene fordeles forholdsvis mellom partiene etter hvor mange stemmer de fikk.
Når man vet hvor mange plasser hvert parti skal ha, finner man ut hvem som skal inn i kommunestyret. Dette kalles kandidatkåring.
Det er her stemmetillegg, personstemmer og slengere kommer inn i bildet. Kandidater som har fått stemmetillegg av partiene sine, får automatisk et tillegg i sine personstemmer på 25 prosent av listens totale stemmetall.
I tillegg regnes personstemmer og slengere. Kandidater som får mange personstemmer og slengere, kan avansere mange plasser på listen og komme inn i kommunestyret selv om partiet ikke har nominert dem høyt oppe på listen.
Valgdirektoratet har en nærmere beskrivelse av valgoppgjøret her.
11. Når er valgresultatet klart?
Kommunene begynner å telle opp stemmene på valgdagen, så fort stemmelokalene har stengt. Da er gjerne de første forhåndsstemmene allerede talt ferdig. De sene forhåndsstemmene skal være inne senest tirsdag klokken 17, og tellingen av dem gjøres like etter dette. De aller fleste kommunene vil være ferdige med hele valgtellingen senest onsdag, oppgir Valgdirektoratet til Faktisk.no.
Stemmene telles først en foreløpig gang. Dette gjøres alltid manuelt. Når alt ser riktig ut, telles stemmene en endelig gang. Dette gjøres enten manuelt eller av maskiner. I denne runden blir også velgernes rettelser på stemmeseddelen registrert.
I noen kommuner hvor det er veldig små marginer mellom mandatene hender det at det må gjøres flere tellinger, og da kan resultatet bli forsinket.
Etter at alle stemmene er talt opp, begynner kommunen jobben med det såkalte valgoppgjøret.
Det er valgoppgjøret som avgjør hvilke kandidater som har blitt valgt til et nytt kommunestyre. Under valgoppgjøret blir opptellingene kontrollert, sammen med mandatfordeling og kandidatkåring. Det er valgstyret i kommunen som gjør dette.
For fylkestingsvalget sender kommunen møtebok og valgmateriellet videre til fylkesvalgstyret, slik at de kan gjennomføre kontrolltelling og ta valgoppgjøret for fylkestingsvalget.
Det første møtet i det nye kommunestyret kalles konstituerende møte. Da skal det nye kommunestyret velge blant annet formannskap, ordfører og varaordfører. Fristen for å gjøre dette er 31. oktober.