Nå har andelen ukvali­fi­serte lærere flatet ut

Stortinget har vedtatt nye kompetansekrav for lærere. Det innebærer at alle lærere må ha faglig fordypning dersom de skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. Utdanningsforbundet har protestert kraftig mot det de mener er avskilting av kompetente og erfarne lærere.

Forbundsleder Steffen Handal møtte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til debatt i Dagsrevyen etter at Stortinget hadde vedtatt å opprettholde de nye kompetansekravene. Handal mente at statsråden burde vært mer opptatt av å skaffe flere kvalifiserte lærere enn å «avskilte» allerede utdannede lærere:

På Høyre sin vakt, har bruken av ukvalifiserte økt. Det er ikke den typen ambisjoner vi vil ha. Vi er også enige i at vi skal ha kompetente lærere i klasserommet, vi er for etter- og videreutdanning, vi er for masterutdanning. Men å avskilte erfarne lærere i en situasjon hvor vi har en større og voksende lærermangel, det er helt uforståelig. Og samtidig går bruken av ukvalifiserte opp.

Sanner svarte:

Det er ingen som blir avskiltet. De kan fortsatt undervise i norsk skole, men skal du undervise i norsk, matematikk og engelsk, må du ha fordypning. Så er jeg også bekymret for at det er flere ukvalifiserte, du har cirka fire prosent av årsverkene. Det ble økt med 80 prosent da de rødgrønne styrte. Nå har det flatet ut.

Flere ukvalifiserte lærere

Mens lederen av Utdanningsforbundet hevder at bruken av ukvalifiserte lærere går opp, sier Sanner både at han er bekymret for at det er flere ukvalifiserte, og at veksten har flatet ut. I denne faktasjekken skal vi se nærmere på hvordan bruken av ukvalifiserte lærere har utviklet seg de siste årene.

Når Faktisk.no spør Kunnskapsdepartementet om dokumentasjon for Sanners påstand om at veksten har flatet ut, viser seniorrådgiver kommunikasjon Vibeke Kløvstad til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I en e-post skriver hun:

Andelen årsverk utført av ukvalifiserte var 4,4 prosent både i 2017–18 og 2016–17. Dette i motsetning til årene fra 2013–14 til 2016–17, der det var en økning på til sammen 1,2 prosentpoeng over perioden.

Økte fram til 2016–17

GSI samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. Det er situasjonen per 1. oktober hvert år som registreres. Sanner viser til andel årsverk utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

Figuren viser at andelen ukvalifiserte lærere har økt etter at Solberg-regjeringen overtok makten høsten 2013. Skoleåret 2013–14 utgjorde andelen ukvalifiserte 3,2 prosent av dem som underviste på 1.–10. trinn. I inneværende skoleår har andelen økt til 4,4 prosent.

Steffen Handal har dermed rett i at bruken av ukvalifiserte har økt på Høyre sin vakt. Fra skoleåret 2013–14 til skoleåret 2017–18 økte antall ukvalifiserte lærere med 42 prosent, ifølge tall fra GSI.

Ett år uten vekst

I debatten på Dagsrevyen hevdet Jan Tore Sanner at det ble 80 prosent flere ukvalifiserte lærere da de rødgrønne styrte. Ser man på antall ukvalifiserte årsverk, var det en økning på 79 prosent fra skoleåret 2005–06 til skoleåret 2012–13. Sanners påstand er dermed tilnærmet riktig.

Sanner hevdet også at veksten i bruken av ukvalifiserte lærere har flatet ut. Tallene fra GSI viser at andelen økte hvert år fra Solberg-regjeringen overtok makten skoleåret 2013–14 og til og med skoleåret 2016–17. Da lå andelen på 4,4 prosent, mens den er nøyaktig den samme i inneværende skoleår.

Sanners påstand om at veksten har flatet ut er dermed riktig, men man må helt tilbake til skoleåret 2001–02 for å finne en høyere andel ukvalifiserte enn blant dem som underviser i grunnskolen nå.