Forsker mener Gilde-kampanje om rødt kjøtt er misvisende

Kostholdsrådene anbefaler oss å begrense mengden rødt kjøtt. Men i en nylig reklamekampanje trekker Gilde frem fordelene ved å spise rødt kjøtt, og viser i den anledning til egen nettside der det hevdes at moderat inntak av rødt kjøtt er viktig for helsa (arkivert versjon her). Gilde opplyser blant annet at rødt kjøtt inneholder vitaminer og mineraler det kan være vanskelig å få nok av gjennom annen mat. Gilde eies av Nortura SA, et samvirke eid av norske bønder.

Reklamekampanjen har fått flere til å reagere. Blant annet uttalte NOAH-leder Siri Martinsen til Nationen at det er feilinformasjon at det er «vanskelig» å få næringsstoffer fra andre kilder enn rødt kjøtt. Hun reagerte også på at Gilde viser til rådene fra Helsedirektoratet i artikkelen. Frøya Skjold Sjursæther i Grønn ungdom har også slaktet Gilde-reklamen og uttalte til Nettavisen at Gilde kommer med feilinformasjon.

Til Faktisk.no sier Nortura at de ikke mener at man må spise rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold, og du kan lese deres tilsvar lenger nede i saken.

Reklame for rødt kjøtt

Gildes artikkel om rødt kjøtt ble publisert allerede 27. oktober 2022, men er oppdatert flere ganger siden, blant annet etter at Faktisk.no tok kontakt 1. mars 2024.

Første gang artikkelen ble arkivert hos internettarkivet Wayback Machine, var 27. november 2022. Da var tittelen «rødt kjøtt er viktig for helsen». Nå er tittelen endret til «moderate mengder rødt kjøtt er viktig for helsa.»

Stemmer det at rødt kjøtt er viktig for helsa vår? Og hva sier rådene om rødt kjøtt?

Bildet under er selve reklamen, som viser til gilde.no hvor artikkelen om rødt kjøtt ligger:

Dette sier kostrådene om rødt kjøtt

Om kjøtt blir betegnet som rødt eller hvitt, kommer an på mengden myoglobin i musklene i kjøttet. Kjøtt som inneholder mye myoglobin, får en kraftig rød farge. Både storfe, svin, sau og geit regnes som rødt kjøtt.

Helsedirektoratet lager kostråd for nordmenn, og det pågår nå et arbeid for å oppdatere de norske kostrådene basert på det nye kunnskapsgrunnlaget fra De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023). Rådet fra helsemyndighetene er i dag å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg, ifølge Helsedirektoratet. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er tilsatt salt, røkt, eller behandlet med for eksempel nitritt og nitrat for å øke holdbarheten.

I fjor sommer kom den sjette utgaven av De nordiske ernæringsanbefalingene. Den er et resultat av fem års arbeid fra flere hundre forskere og eksperter. Anbefalingene er et begrenset inntak av rødt kjøtt og minimalt inntak av bearbeidet kjøtt. I rapporten står det blant annet at av helsemessige årsaker anbefales det at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 350 gram spiseferdig kjøtt per uke. Bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Om man også tar hensyn til miljøet i disse beregningene, bør inntak av rødt kjøtt være betydelig lavere enn 350 gram per uke. Kjøttinntaket bør erstattes av økt inntak av plantebaserte matvarer, som belgfrukter, og fiske fra bærekraftig forvaltede bestander, ifølge forskerne.

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, skriver i en e-post til Faktisk.no at det er med god grunn rådene går ut på å begrense mengden rødt kjøtt.

– Det er vist sammenheng mellom inntak av bearbeidet og rødt kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Rødt og bearbeidet kjøtt er også blant de største kildene til salt og mettet fett i det norske kostholdet. Anbefalt inntak av mettet fett er under 10 energiprosent. I dag ligger vi i gjennomsnitt på cirka 14. Menn spiser cirka dobbelt så mye salt som anbefalt, kvinner noe mindre, skriver hun.

Stemmer det at moderate mengder kjøtt er viktig for helsa?

Overskriften på en av reklameartiklene til Gilde er altså at «Moderate mengder rødt kjøtt er viktig for helsa». Men er det så enkelt?

Rødt kjøtt er en viktig kilde for proteiner og inneholder også andre viktige næringsstoffer som vitamin A, vitamin B6 og vitamin B12. Kjøtt er også en spesielt rik kilde til jern. Det kan også være en god kilde til sink, selen og riboflavin.

Til tross for at kjøtt har alle disse gode egenskapene, mener Jacob Juel Christensen, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO), at kampanjen til Gilde trekker det litt langt når budskapet er at kjøtt er viktig for helsa.

– Dette er ordspill. Det anbefales at man har et lavt inntak av rødt kjøtt, at man bytter ut rødt kjøtt med fisk og belgvekster, og at valg av rødt kjøtt er i overenstemmelse med anbefalingene om fettkvaliteten i kostholdet. Det vil si at kjøttet man velger primært bør være magert.

Christensen jobber på Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, og forsker på mat og helse. Han var også medlem i komiteen for NNR2023. Christensen studerer blant annet hva innholdet i maten betyr for kroppen og helsa vår. Han forklarer at anbefalingen om rødt kjøtt bygger på et kompromiss mellom helseeffektene (i forhold til de viktigste folkesykdommene), og innhold av næringsstoffer – både essensielle vitaminer og mineraler, og ikke-essensielle mettede fettsyrer.

– Det er verdt å merke seg at det er relativt uproblematisk å spise minimalt med kjøtt så lenge man spiser variert ellers. For eksempel dekker man som regel jern godt gjennom særlig kornvarer, og vitamin B12 dekker man særlig gjennom meieriprodukter, sier han.

Divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, opplyser også at moderate mengder rødt kjøtt ikke er viktig for helsa.

– Det er ikke nødvendig med rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer. Rødt kjøtt kan imidlertid være en kilde til flere viktige næringsstoffer. Anbefalingen vår sier at moderate mengder rødt kjøtt kan inngå i et ellers sunt og variert kosthold. I dag er anbefalingen inntil 500 gram.

– Det er mulig at forkortelsen gjør tittelen tvetydig

Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura, skriver i en e-post til Faktisk.no at Gilde forholder seg til gjeldende kostråd.

– De sier at vi kan spise inntil 500 gram magert kjøtt og kjøttprodukter i uken, og at man skal begrense bearbeidet kjøtt. Altså et moderat inntak. Helsemyndighetene skriver også på sine sider at noe rødt kjøtt med fordel kan inngå i kostholdet, nettopp fordi det er en kilde til flere viktige næringsstoffer.

Hun skriver videre at overskriften i artikkelen til Gilde er kortet ned fra «Rødt kjøtt inneholder essensielle næringsstoffer som er viktige for helsen».

– Det er mulig at forkortelsen gjør tittelen tvetydig, men om man leser videre i teksten kommer det tydelig frem hvorfor vi sier dette, og at vi forholder oss til myndighetenes formuleringer og kostråd, skriver hun.

Waage ønsker også å presisere at de ikke mener at man må spise rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold, at dette ikke er noe de skriver.

– Det er ingen matvarer man må ha i kostholdet. Vårt budskap er at rent rødt kjøtt inneholder viktige næringsstoffer som kan være vanskelig å få nok av gjennom andre matvarer, eksempelvis jern, sier hun.

Ifølge Waage er dette fakta vi må forholde oss til, men som drukner i det som ofte blir en unyansert og tabloid debatt om kjøttets plass i kostholdet.

De fleste får i seg nok proteiner

Kjøttinntaket i Norge har økt over mange tiår, og er høyere i dag enn det var tidligere. Ernæringsforsker Jacob Juel Christensen ved UiO forklarer at lavere inntak av kjøtt gir mer plass til fisk og belgvekster og matvarer med etablerte gunstige helseefekter.

– Modelleringsstudier viser også at et lavt inntak av kjøtt vil være helt uproblematisk for de fleste med tanke på å få i seg nok essensielle næringsstoffer.

I grafen under ser vi at det samlede engrosforbruket av rødt kjøtt per person, altså det bonden har levert til slakteriet, økte i perioden 1959–2007. Etter en ny økning under pandemien, gikk forbruket i 2022 ned til 49 kilo per person:

I artikkelen hos Gilde står det at «Animalske proteiner har gjennomgående høyere proteinkvalitet og bedre biotilgjengelighet, sammenlignet med vegetabilske proteiner.»

– Dette er riktig, men misvisende. De aller fleste i Norge spiser mer enn nok protein, og proteinmangel er ikke noe problem. Avsnittet om protein gir inntrykk av at du bør spise kjøtt for å få i deg protein av god kvalitet, men det må du altså ikke, sier Christensen.

Han opplyser at det dessuten finnes studier som viser at inntak av animalsk protein gir høyere sykdomsrisiko, sammenlignet med vegetabilsk protein. Dette er blant annet noe som står i rapporten NNR2023 i kapittelet om belgvekster.

Granlund i Helsedirektoratet er enig i at setningen til Gilde stemmer, men legger til følgende:

– Det er ikke vist høyere grad av proteinmangel hos vegetarianere og veganere. Man vil fint kunne dekke protein- og aminosyrebehovet sitt gjennom et variert plantebasert kosthold.

Føler seg mistolket

Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura, reagerer på at Christensen ved UiO mener setningen «Animalske proteiner har gjennomgående høyere proteinkvalitet og bedre biotilgjengelighet, sammenlignet med vegetabilske proteiner» er misvisende.

– Her skriver vi ingenting om at det er mangel på protein i Norge, ei heller at det er behov for økt inntak. Vi må kunne gi informasjon om proteinkvalitet og snakke om kjøttets næringsverdi uten at Christensen ilegger oss intensjoner vi ikke har, skriver hun.

Hva med mettet fett?

I artikkelen til Gilde opplyser de at mettet fett er en av grunnene til at helsemyndighetene ber oss om å moderere inntaket. De skriver også at «For en gjennomsnittlig dame vil inntaket av 160 g biff av dette slaget medføre et inntak av mettet fett på ca 5 % av daglig anbefalt energiinntak, altså halvparten av det rådet tilsier.»

– Her prøver Gilde å rettferdiggjøre at man har plass til helfete stykker av kjøtt i kostholdet, og det er jo helt riktig. Det de da ikke nevner, er at man da ikke har «plass til» mettet fett så mange andre steder, sier Jacob Juel Christensen.

Ifølge ernæringsforskeren er kjøtt og kjøttprodukter og melk og meieriprodukter de viktigste kildene til mettet fett i det norske kostholdet, og er som regel derfor matvaregruppene som får inntaket av mettet fett over anbefalt øvre grense.

Forskeren reagerer også på at Gilde i artikkelen de har publisert, skriver dette om mettet fett: «Forskning viser nemlig assosiasjoner mellom et høyt inntak av mettet fett og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mettet fett har viktige funksjoner i kroppen vår, men vi skal ikke spise for mye. Det anbefales derfor at mettet fett utgjør maks 10 % av energiinntaket vårt per dag. Det vi sjeldent hører om er derimot at rødt kjøtt inneholder like mye av det gode en- og flerumettet fett – og at du enkelt kan velge bort mye av fettet ved valg av produkter.»

– Her bruker Gilde ordet «assosiasjon», og det er nok ikke helt ubevisst. Det i seg selv er uredelig kommunikasjon, da sammenhengen mellom inntak av mettet fett og kolesterolnivå i blodet og hjerte- og karsykdom, er blant de mest gjennomstuderte sammenhengene i hele ernæringsfaget, sier han.

Christensen forklarer at mettet fett ikke er essensielt fordi kroppen produserer selv det den trenger, men at artikkelen til Gilde gir inntrykk av at vi må få i oss noe mettet fett.

– Det må vi ikke. Inntaket kan være null gram daglig, og det vil gå helt fint – selv om det ikke er praktisk mulig annet enn i kontrollerte intervensjoner med eksperimentelle dietter naturligvis. Alle matvarer med fett inneholder noe mettet fett og noe umettet fett, sier han.

Ernæringsforskeren mener derfor at innholdet av umettet fett ikke bør fremheves som noe positivt ved rødt kjøtt. Han forklarer dette med at kjøtt- og meieriprodukter ikke er noen god kilde til umettet fett.

– Gode kilder til umettet fett er planteoljer fra raps, solsikke og oliven, flytende og myk margarin, fet fisk, nøtter, mandler, frø og korn, avokado, oliven, majones og majonesbaserte pålegg, pesto, oljebaserte leverposteier og dressinger. Men ikke kjøtt.

Uenig i kritikken angående mettet fett

Ernæringsfagsjef i Nortura Guro Waage er imidlertid ikke enig i at Gilde prøver å gi inntrykk av at vi må få i oss noe mettet fett, slik Christensen hevder. Hun skriver i e-posten at de ikke forstår hva Christensen prøver å kritisere.

– Vi opplyser om at en entrecôte gir deg cirka fem energiprosent fra mettet fett, altså halvparten av det kostrådet tilsier. Det er ganske mye – og det er poenget vårt. Vi påpeker også at helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av mettet fett, og vi gir også tips til hvordan du kan begrense fettinntaket ved valg av kjøttprodukter.

– Samtidig vet vi at de færreste spiser biff til middag hver dag, så å velge en biff med noe mer fett går helt fint en gang iblant – det er jo kostholdet over tid som er av betydning.

Endret setning om ytrefilet av svin

«Visste du at ytrefilet av svin er magrere enn kyllingfilet?», er en annen påstand Gilde presenterer i artikkelen sin. Dette er ikke korrekt, hvis vi bruker tallene hos matvaretabellen.no:

Søker man for eksempel på rå ytrefilet av svin, får man vite at energiinnholdet per 100 gram er 507 kilojoule (kJ). For rå kyllingfilet uten skinn er energiinnholdet for 100 gram 467 kJ.

Setningen om ytrefilet av svin i artikkelen er nå endret etter at Faktisk.no tok kontakt.

– Det ble gjort nye analyser av svin i 2023, som ble tatt inn i Matvaretabellen rett før årsskiftet. Ut ifra de gamle tallene stemte dette, men det er korrekt at med de nye analysene er ikke dette lenger tilfellet. Her har vi gjenbrukt en eldre artikkel, og akkurat det punktet har glippet. Vi har rettet opp i teksten nå, skriver Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura.