Atomka­ta­strofe ved Europas største kjerne­kraft­verk kan spres til Norge

De siste ukene har situasjonen ved det russisk-okkuperte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina eskalert. Begge parter melder om stadige angrep mot kraftverket, men ingen har tatt på seg ansvaret. I stedet skylder Russland og Ukraina på hverandre.

Både FN og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har gjentatte ganger bedt innstendig om å få tilgang til kraftverket. De mener krigen har satt atomsikkerheten i fare.

Torsdag ble situasjonen enda mer kritisk, da atomkraftverket mistet kontakten med strømnettet. For første gang i historien ble samtlige reaktorer skudd av.

Det er svært få bilder og videoer som dokumenterer hendelsene ved atomkraftverket. Hva vet vi egentlig om hva som har skjedd?

Europas største kjernekraftverk

Med sine seks reaktorer er atomkraftverket i Zaporizjzja Europas største. Det forteller Øyvind Selnæs, seksjonssjef for beredskapsanalyser i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Vi er bekymret. Vi følger situasjonen nøye, sier Selnæs til Faktisk Verifiserbar.

Faktisk Verifiserbar er et samarbeid mellom ulike medier i hele Norge som jobber sammen for å verifisere visuelt innhold og historier fra den pågående krigen.

Siden russerne tok kontrollen over atomkraftverket i mars, har informasjonen som har kommet ut derfra vært motstridende – særlig de siste ukene. Selnæs mener imidlertid at DSA har et godt bilde av hvordan situasjonen er.

– Vi har fått jevnlige oppdateringer fra ukrainske myndigheter, men også fra operatørene ved Zaporizjzja. I tillegg får vi informasjon fra andre land og IAEA, sier han.

Kan få konsekvenser også i Norge

Selnæs forteller at alle slags skader inne på anlegget vil kunne ha konsekvenser for sikkerheten. Det DSA er mest opptatt av, er selve reaktorene og brenselslagrene.

– Hvis en reaktor eller et brenselslager skades, kan det føre til et radioaktivt utslipp, sier Selnæs.

– Hvis det i tillegg oppstår en brann som følge av for eksempel et angrep, kan brannen gjøre at det radioaktive utslippet føres høyere opp i atmosfæren og spres over store geografiske områder, slik vi så etter ulykken ved Tsjernobyl. Da kan det spres så langt som til Norge, avhengig av vær og vind.

På vei til Norge vil det radioaktive utslippet imidlertid bli tynnet ut, og det vil som regel ta mer enn 48 timer før det når landet. Dette gjør at Norge kan iverksette tiltak om nødvendig.

Det er først og fremst matproduksjon, reindrift og utmark som kan bli berørt her. Nærmere anlegget vil det fort kunne bli nødvendig med evakuering og inntak av jod-tabletter.

Ulikt Tsjernobyl

Det er imidlertid en viktig forskjell på atomkraftverket i Zaporizjzja og Tsjernobyl, som gjør at en eventuell reaktorskade ikke vil føre til samme type katastrofe:

– Alle kjernekraftverkene som er i drift i Ukraina i dag har VVER-reaktorer, mens kraftverket i Tsjernobyl var av den andre typen, som kalles RMBK. Det er store grunnleggende forskjeller på VVER- og RMBK-reaktorer, sier Selnæs.

– RMBK-reaktorer bruker brennbar grafitt som moderator, noe som hadde stor betydning for den langvarige brannen etter Tsjernobyl-ulykken. VVER-reaktorene inneholder ikke grafitt, så dersom reaktorene ved Zaporizjzja skades, vil det ikke føre til en slik brann.

Konsekvensene kan likevel bli store og alvorlige, da kjernekraftverkene tross alt ikke er bygget for å tåle krigshandlinger, ifølge Selnæs.

– At det pågår en krig nær kjernekraftverket gjør at sikkerhetssituasjonen er helt annerledes.

Krevende for de ansatte

Selv om Russland nå kontrollerer anlegget, er det fortsatt de ukrainske operatørene som jobber med den daglige driften.

– Operatørene forteller en del om situasjonen i oppdateringene de sender oss. De opplever situasjonen som krevende og uholdbar, sier Selnæs.

– Kamphandlingene har blant annet gjort det krevende noen ganger å gjennomføre skifte av personell, og det er krevende forhold rundt driften av anlegget

Han bekrefter at det har vært angrep på selve kjernekraftverket, men at selve reaktorene foreløpig ikke er blitt truffet.

Satellittbilde viser ikke alvorlige skader

Dette støttes av et satellittbilde publisert av det amerikanske satellittselskapet Maxar 19. august, som viser at det tilsynelatende ikke er noen tegn til alvorlige skader etter artilleriangrep på atomkraftverket.

– Ukrainske myndigheter melder om at strålenivået er normalt, og at det ikke har vært utslipp, men at det er behov for reparasjoner og at de fortsatt jobber med å kartlegge skadeomfanget, sier Selnæs.

De siste ukene har det også kommet ut flere videoer og bilder som viser russisk militæraktivitet inne på atomkraftverket. DSA mener det er tydelig at russerne oppbevarer militært utstyr inne i reaktorbygningene og potensielt i nærheten til brannfarlig materiale.

«Mye tyder på at russerne også bruker byen Enerhodar som base for sine soldater og til lagring av militært utstyr, og at de aktivt bruker posisjoner rundt kjernekraftverket til å beskytte områder på motsatt side av elven Dnipro som holdes av det ukrainske militæret», skriver de på sine nettsider.

Vil besøke atomkraftverket

Nå er fokuset på at Det internasjonale atomenergibyrået skal få komme inn og undersøke kjernekraftverket.

– IAEA er veldig bekymret for situasjonen. Den bekymringen deler vi, sier Selnæs.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til FNs sikkerhetsråd onsdag denne uken, ba han om at IAEA måtte ta kontroll over atomkraftverket. Han anklaget samtidig Russland for «atomutpressing».

Under samme møte sa visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo i FN at de er i gang med å forberede seg på å sende av gårde et team til kraftverket så fort som mulig.

Både Russland og Ukraina støtter besøk fra IAEA på kjernekraftverket, men har vært uenige om hvorvidt delegasjonen skal reise dit via russisk-okkupert eller ukrainsk område. I forrige uke uttalte Frankrikes president, Emmanuel Macron, imidlertid at Russlands president Vladimir Putin hadde snudd, og åpnet for at inspektørene kan reise via ukrainsk territorium.

- Svært alvorlig

Torsdag ble situasjonen brått mer kritisk, da atomkraftverket mistet kontakten med kraftnettet, og de siste to aktive reaktorene ble avskrudd.

Strømmen kom imidlertid tilbake samme dag, og i 13.30-tiden fredag ettermiddag opplyste guvernøren i Zaporizjzja at driften ved to av reaktorene var blitt gjenopptatt.

Selnæs forteller at uplanlagt nedstengning av reaktorer og frakobling fra strømnettet alltid er uheldig. Dette øker risikoen for ulykker med reaktorene – ettersom de er avhengig av strøm for kjøling.

– Kjernekraftverket er nå koblet til en 330 kilovolt strømforsyning fra et kullkraftverk i nærheten. Dersom kraftverket mister all ekstern kraftforsyning, vil det fortsatt ha dieselgeneratorer tilgjengelig som reserveløsning.

Etter strømbruddet torsdag sa president Volodymyr Zelenskyj at verden så vidt unnslapp en atomkatastrofe, ifølge NTB.

Selnæs ønsker ikke å kommentere uttalelsen, men sier at DSA på generelt grunnlag er bekymret over det som skjer ved kraftverket.

– Situasjonen der er svært alvorlig. Kamphandlinger i nærheten av kjernekraftverk har store konsekvenser for sikkerheten til anlegget, sier han.