Ja, nå er det ekstreme forskjeller i strømprisen

Til tross for at strømkrisen er avblåst, til tross for en ny variant av strømstøtten og til tross for at ekstremværet «Hans» har fylt opp vannmagasin etter vannmagasin på Østlandet, nekter debatten om strømpris å slippe taket. «Som en kvinne som aldri lot seg vrake» synger Jo Nesbø i «Kråka på taket». Neste konsert kan han like gjerne synge «Strømdebatten som aldri lot seg stilne». For nå er vi i gang igjen.

Til tross for fyllingsgrader på Østlandet vi ikke har sett maken til på minst 20 år.

I flere saker de siste ukene er profilerte rikspolitikere intervjuet om strømprisen. På Facebook benytter Rødt- og stortingspolitikeren Mímir Kristjánsson anledningen.

Han retter kritikk mot vindkraft på land, Forum (her mener han nok «Fortum» med ‘t) og generell misnøye over det han mener er «galskap i norsk kraftpolitikk».

En bukett av påstander

I innlegget med oppunder 1000 reaksjoner, som kan leses i sin helhet her, lister han opp en rekke påstander:

1. Her inne i fjellene (i Ryfylke, red. anm.) produserer de mer enn ti prosent av all kraft i Norge.
2. De har landets dyreste strømpriser, flere ganger så høy som Østlandet.
3. Nå er vindkraften på vei til høyfjellet, etter at Fortum vil bygge 100-150 vindturbiner.
4. Mer vindkraft gir ikke billigere strøm.
5. Selfie-kameraet på mobilen hans er ødelagt.

Den sistnevnte påstanden blir vanskelig å faktasjekke, men vi skal se på de fire første.

«Her inne i fjellene produserer de mer enn ti prosent av all kraft i Norge» skriver Mímir Kristjánsson i innlegget. Rødt-politikeren har også lagt ved ni bilder fra «fergetur i Ryfylke». Altså er det etterlatte inntrykket at i Ryfylke produseres ti prosent av all kraft i Norge.

Ryfylke er ifølge Store norske leksikon ett av fire områder i Rogaland og består av fem kommuner som samlet blir det kledelige bokstavrimet Hjelmeland, Sauda, Suldal, Strand og deler av Sandnes.

Området er, som Kristjánsson helt riktig påpeker, et av de områdene i Norge der det produseres mest kraft. Eksempelvis har Kvilldal kraftverk i Suldal ifølge NVE en maksytelse på 1 240 MW. Det er mest i landet, og en av grunnene til at det er nettopp her strømkabelen til Storbritannia er koblet til.

• Totalt har hele Norge en kapasitet på 39 455 MW. Samlet har Ryfylke ifølge NVE en maks ytelseskapasitet på 3 832 MW, fordelt på 98 pumpe- og vannkraftverk. Altså omtrent ti prosent.
• Totalt har Norge en samlet normalårsproduksjon på omtrent 156 TWh. Samlet har Ryfylke ifølge NVE en samlet normalårsproduksjon på 11,56 TWh. Altså ikke helt ti prosent, men med sine 7,4 prosent er det nesten.

Det er verdt å merke seg at Vardafjellet vindkraftverk ligger i Sandnes, men ikke i delen som er omfattet av Ryfylke. Kraftverket er derfor utelatt fra denne utregningen.

Et urettferdig paradoks

Etter først å ha bygd opp argumentet sitt med et grunnfjell bestående av riktig produksjonsfakta, i hvert fall så godt riktig som hvis vi godtar 7,4 prosent som ti prosent, følger Kristjánsson opp med det som for ham tilsynelatende oppleves som et urettferdig paradoks.

Hvordan i alle dager kan det ha seg at det området som altså produserer ti prosent av strømmen vår skal ha den dyreste strømmen? Dette henger da ikke på greip, skal vi tro Kristjánsson.

Hvis det som ifølge Kristjánsson ikke henger på greip, ikke skal henge på greip, må i hvert fall fakta om prisen henge på greip. Er det virkelig sånn at Ryfylke har langt høyere strømpriser enn resten av landet, og mange ganger så høy som Østlandet?

Ja. Det stemmer faktisk. Kristjánsson har helt rett i påstanden, det er langt dyrere med strømmen i Ryfylke enn resten av landet. Sammenlignet med Østlandet har det siden ekstremværet «Hans» i snitt vært nesten fem ganger så dyrt å bruke strøm i Ryfylke som i Oslo.

Faktisk.no er alltid forsiktige med å bruke adjektiver, men ser vi utelukkende på den dagen Kristjánsson delte innlegget, altså 2. september 2023, var prisforskjellen helt enorm. På Østlandet kostet det da i snitt 1,8 øre per kilowattime. Prisene i NO2, og dermed Ryfylke, var 50 ganger så høye. 84,2 øre kostet det per kilowattime.

Høyest produksjon = høyest strømpris?

Hva så med det grunnleggende, etterlatte inntrykket her? Stemmer det at de som produserer mest også betaler mest for strømmen?

Ja, det stemmer faktisk. I hvertfall hva gjelder 2023.

Det er Sørlandet, altså NO2, som produserer mest strøm. Det er også i NO2 strømprisen har vært høyest siden januar. Vestland, eller NO5, produserer nest mest og har sammen med Østlandet hatt nest høyest strømpris.

Det er her verdt å merke seg at vi har tatt utgangspunkt i den årlige middelproduksjonen. Altså er ikke dette løpende produksjonstall som reflekterer for produksjonsvariasjoner fra eksempelvis ekstremværet «Hans».

Naturdestruksjonen som truer i det fjerne

Kristjánsson har nå etablert et faktagrunnlag om produksjonsmengde og vist til et paradoks om svindyr strømpris i samme område. En strømpris den vanlige roga- og sørlendingen (m.fl.) kjenner på lommeboka. Herfra er han nødt til å koble inn Rødt-politikk, og hva passer vel da bedre enn en av de heteste kraftpotetene av de alle, vindkraft.

En kraft Rødt mener vi har mer enn nok av både til havs og til lands.

«Nå er også vindkraften på vei til høyfjellet her. I Hjelmeland truer Forum med å bygge 100-150 vindturbiner på opp mot 250 meters høyde. Enda mer natur skal altså bygges ned i en region som renner over av billig, fornybar kraft», skriver stortingspolitikeren med bakgrunn fra journalistikken. Med «Forum» mener han forøvrig «Fortum».

For å ta det første først, Fortum truer ikke med noe som helst. De står ikke fritt til å bygge vindmøller der det måtte passe seg, de er avhengig av både konsesjon og støtte fra politikere.

Eksempelvis, da Norges største vindkraftanlegg Øyfjellet ble satt i drift høsten 2022 var det etter behandling lokalt, nasjonalt og i rettsvesenet.

Det er heller ikke slik, som Kristjánsson skriver, at en ny vindpark er på vei. Eller, som man kan få inntrykk av, at den er vedtatt og klar for utbygging. 27. august spurte han olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om staten ville overstyre lokalpolitikere og presse fram vindkraft i Hjelmeland.

– Nei, det anser jeg som uaktuelt, svarte statsråden dagen før Kristjánsson delte innlegget på Facebook.

Ryktene om Hjelmelandsnaturens død er altså sterkt overdrevet. Men, som tidligere redaktør Harald Stanghelle brant seg på i 2014, ingen gode, men ubekreftede rykter kan da oppstå uten ild. Så hvor kommer disse ryktene fra?

Et mystifistisk ordførermøte med «hemmelige planer»

Påstanden har sine røtter i et videomøte før sommeren 2023, der blant andre ordfører i Hjelmeland, Anita Husøy Riskedal (Sp), møtte representanter for Fortum på Teams. I møtet ble hun møtt av en presentasjon som i Stavanger Aftenblad er blitt omtalt som «hemmelige planer».

Faktisk.no har fått tilgang til Fortums presentasjon.

«Vindparken kan realiseres dersom fordeler overveier ulemper for alle fire», skriver de, og lister opp «alle fire» som:

• Kommunen
• Grunneier
• Nasjonal myndighet
• Tiltakshaver
  

Det er riktig som Kristjánsson skriver at det er snakk om 100-150 vindmøller (i presentasjonen står det 100-200) og at de er omtalt som oppunder 250 meter høye.

Men at de er på vei er på ingen måte riktig. Presentasjonen bærer preg av å være et innsalg fra Fortum der de frister med 138 millioner kroner i årlige inntekter og 15-25 nye stillinger. Det refereres ikke noe sted til gjennomførte vedtak eller avtaler.

Ikke begynt noen prosess

Det fremkommer også hvor langt en eventuell prosess var kommet da møtet fant sted. Under seksjonen «Utviklingsprosessen» er det første punktet «Dialog med grunneiere og kommunen». Under seksjonen «Veien videre» er følgende punkter listet opp som ikke utført:

• Informasjonsmøter med partiene og kommunen
• Grunneierdialog
• Utredninger
• Mulig avtale med kommunen

Altså er ikke det aller første punktet i en eventuell prosess gjennomført.

I en e-post til Faktisk.no skriver ordfører Riskedal at hun ser på forslaget som helt usannsynlig.

– Så lenge dette er et villreinområde, er det liksom så uaktuelt med vindkraft der at ingen hos oss har brukt så mange kalorier på å tenke på dette, skriver hun.

Kristjánsson selv forteller til Faktisk.no at han er glad for at det tilsynelatende ikke blir noe vindkraftutbyggning i Hjelmeland.

– Ja, jeg erkjenner at det ikke kommer en vindpark i Ryfylke og det er jeg hoppende glad for, sier stortingsrepresentanten på mobiltelefon fra Rogaland.

Nå har altså Kristjánsson kommet til kjernen av argumentet sitt og koblet det til partiets politikk. Det neste, og siste, i oppbyggingen av innlegget blir å slå fast at det å bygge ut vindkraft ikke er noen god løsning på prisproblemet. Kristjánsson må rett og slett forklare hvorfor vindkraft er en dårlig idé.

Tilbud og etterspørsel

«Mer vindkraft kommer ikke til å gi folk i Ryfylke billigere strøm. Det eneste vindkraften gir oss, er ødelagt natur», skriver han i Facebook-innlegget sitt.

Den siste delen av setningen er åpenbart feil. Ødelagt natur er helt riktig en del av vindkraft. Men det er også økt elektrisitetsproduksjon, økte inntekter til eiere, flere arbeidsplasser og ikke minst en potensiell destinasjon for vindmølleentusiaster.

Du kan lese mer om fordeler og ulemper ved vindkraft i Energikommisjonens rapport fra 2023.

Men stemmer det at det ikke har noen ting å si for strømprisen? Det er jo tross alt slik at man altså får en økt produksjon. Og økt tilbud gir i prinsippet lavere pris så lenge etterspørselen er lik.

Dette har vi faktasjekket tidligere. I august 2022 var det en annen politiker fra ikke bare samme parti, men også samme pendlerleilighet, som kom med mer eller mindre samme påstand.

– Det hjelper ikke å øke kraftproduksjonen i seg selv, så lenge vi er koblet på dyre prisområder i Europa, sa Kristjánssons kjæreste Sofie Marhaug i «Politisk kvarter» den gangen.

I teorien er påstanden feil, men i praksis er den riktig. For at det på kort sikt skal ha noen betydning på strømprisen må det bygges ut over 1 000 MW med vindkraft. Av samtlige vannkraftverk i Norge er det kun det tidligere nevnte i Kvilldal som har lignende kapasitet i dag.

– Det er riktig at økt produksjon senker prisen, men her er volumet viktig. Små økninger i produksjonsvolumet vil ikke ha noen merkbar effekt på prisen, vi må opp i et betydelig nivå før vi ser noen endring, forklarte senioranalytiker i Volue Insight, Olav Johan Botnen, til Faktisk.no den gangen.