Dette avgjør om angrepet i Libanon var lovlig

Personsøker-angrepet i Libanon 17. september sjokkerer verden, og myndighetene i Libanon sier nå at minst tolv personer er drept. Hizbollah har uttalt at åtte personer tilhørende bevegelsen skal være blant de døde. Utenriksminister Espen Barth Eide sa til TV 2 at situasjonen er svært alvorlig:

– Dette har vi aldri sett før på denne måten. Hele regionen er en kruttønne. Vi har lenge fryktet en regional eskalering, og dette kan veldig godt bidra til noe som blir mye større, sa han videre til nyhetskanalen.

I en VG-artikkel tirsdag kveld var ekspert på folkerett Cecilie Hellestveit klar på at angrepet var lovlig etter folkeretten dersom det er Israel som står bak. Overfor Faktisk.no nyanserer hun uttalelsene:

– Så lenge vi fortsatt holder på med spekulasjon rundt hvordan dette ble gjennomført, så kan vi ikke konkludere helt, sier Hellestveit.

Hizbollah mener det er Israel som står bak angrepet. Så langt har det ikke kommet noen innrømmelse fra israelsk hold. Men hva sier egentlig folkeretten om et angrep som dette? Er det innenfor lovens grenser når sivile blir skadelidende?

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Langvarig strid, potensiell kruttønne

Konflikten mellom Israel og Hizbollah strekker seg mer enn 40 år tilbake i tid. Den sjiamuslimske bevegelsen ble dannet i 1982 da israelske styrker invaderte Libanon. Etter flere år med relativt rolige forhold i grenseområdet mellom de to landene, ble konflikten intensivert da Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor. Dette eskalerte ytterligere da et rakettangrep tok livet av tolv barn og unge på de Israel-okkuperte Golanhøydene sent i juli denne sommeren, et angrep Israel mente Hizbollah sto bak.

Noen dager senere ble Hizbollah-toppen Fuad Shukr drept i et israelsk angrep i Beirut. Dette resulterte deretter i et libanesisk hevnangrep på Israel i slutten av august, som igjen ble fulgt opp av raketter andre veien.

Samtidig er det slik at på grunn av forbindelseslinjene til Iran og støtten til Hamas, er Hizbollah en betydelig maktfaktor i Midtøsten. Dermed er det mange som frykter for effektene av personsøker-angrepet. Her spiller det også en rolle hvordan angrepet vurderes juridisk sett.

Faktisk.no har derfor snakket med jurister og andre som har krigens folkerett blant sine spesialfelt.

Flere fallgruver, både rettslig og faktisk

Ifølge Marthe Sleire Engedal, stipendiat ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, er det en del underspørsmål som må avklares før man kan begynne å diskutere lovligheten av et slikt angrep: Er det Israel som står bak angrepet? I så fall, er det en væpnet konflikt mellom den angrepne part, Hizbollah, og Israel? Dersom også det svaret er bekreftende, må det vurderes om angrepet er en ikke-internasjonal væpnet konflikt eller en internasjonal væpnet konflikt – altså om det er en konflikt mellom en stat og en ikke-statlig aktør, eller om den er mellom to stater.

Her er det flere synspunkter, sier Engedal.

– Det er mange fallgruver her, både rettslig og faktisk. Men gitt at Hizbollah er en ikke-statlig væpnet aktør og det er Israel som angriper, har vi her å gjøre med en ikke-internasjonal væpnet konflikt mellom Hizbollah og Israel.

Ifølge Engedal er da utgangspunktet at Israel har adgang til å angripe medlemmer av Hizbollah, men at spørsmålet er om de kan gjøre dette på Libanons territorium.

– Libanon er jo en suveren stat med territorium som etter folkeretten er ukrenkelig. Noen mener derfor at et slikt angrep vil være ulovlig. Andre mener at så lenge en stat har ikke-statlige væpnede grupper på sitt territorium – i dette tilfellet Hizbollah i Libanon – som går til angrep på en annen stat (Israel), så er den angrepne staten berettiget til å gå til motangrep inne i den andre staten så lenge angrepet er rettet mot medlemmer av den ikke-statlige væpnede gruppen og for øvrig er i tråd med krigens folkerett, er resonnementet til Engedal. 

Hun forklarer dette med at staten som går til motangrep da handler i selvforsvar og at et motangrep er nødvendig for å stanse angrep fra den ikke-statlige væpnede gruppen.

– Det kan også begrunnes med at staten hvor den ikke-statlige væpnede gruppen oppholder seg, er unable or unwilling til å stanse angrepene og at den angrepne staten da må kunne ta situasjonen i egne hender.

Sivile tap ikke nødvendigvis ulovlig

Krigføring er nøye regulert gjennom krigens folkerett. Dette er rettsregler som sier hva partene kan og ikke kan gjøre i en krig, blant annet hvilke våpen og metoder som kan benyttes, og hvordan sivile skal behandles.

– Kravet er å gjøre det som er praktisk mulig for å skåne sivile. I tillegg er det en plikt å ikke gjennomføre angrepet hvis de forventede sivile tap er for omfattende sett opp mot en forventet militær fordel. Det kalles en proporsjonalitetsvurdering, sier Camilla Guldahl Cooper, jurist og professor ved Forsvarets høgskole.

Ifølge Cooper er selve målet lovlig dersom det var Israel som stod bak angrepet. Dette er fordi Israel og Hizbollah er parter i en væpnet konflikt.

– Så blir spørsmålet om angrepet gjennomføres på en lovlig måte. Det er avhengig av hvor mange beskyttede personer som har blitt skadet. Men hittil er tallene på skadde sivile veldig lave, så det virker som det har vært et målrettet angrep på Hizbollah-medlemmer og deres kommando- og kontrollsystem, med begrenset følgeskade, sier hun til Faktisk.no.

Ifølge jusprofessoren har ikke reglene i krigens folkerett til hensikt å hindre krig, men å redusere lidelse så langt som praktisk mulig. Cooper understreker at ethvert tap av sivilt liv er veldig beklagelig, og at mange stiller spørsmål om det kan være lov.

– Ofte er spørsmålet om lovlighet knyttet til proporsjonalitet. Ettersom proporsjonalitet tar utgangspunkt i hva man forventet og en vurdering av hvor militært nødvendig angrepet er, er dette som regel vanskelig å etterprøve ut fra mediebildet. Men i dette tilfelle virker det som omfanget av skade på personell og utstyr som er lovlige mål, samt den psykologiske effekten av angrepet, er såpass stort at den utilsiktede følgeskaden vil være lovlig, sier Cooper.

Militært mål

– I utgangspunktet er personsøkerne militære mål, fordi de brukes av en militær organisasjon til å kommunisere, slik at fienden fra Israel ikke skal kunne plukke det opp på sine digitale etterretningsverktøy, sier Cecilie Hellestveit.

Men hvor mange sivile som også har båret dem eller blitt rammet, vet vi enda ikke. Derfor er det ifølge Hellestveit fortsatt for tidlig å si om krigsmiddelet er presist nok militært sett til å være lovlig:

– For eksempel skal ikke helsepersonell som er en del av Hizbollahs organisasjon direkte rammes av angrepet, og slike nyanser gjør lovligheten mer tvilsom, sier hun.

Hvis det skulle komme frem at Hizbollah først og fremst bruker personsøkerne som et kommunikasjonsmiddel med helsepersonell, ville angrepet altså vært forbudt, mener Hellestveit.

Våpenet kan være forbudt

Det at personsøkere ble brukt som angrepsmiddel, og at de som bar dem ikke visste om det, kan være ulovlig. Det kommer frem i CCW-konvensjonens andre protokoll, artikkel 7.2. Dette er en traktat som Israel er bundet av.

Ifølge Cecilie Hellestveit gjør den det forbudt å bruke slike innretninger med eksplosiver:

– Det er et forbud mot å bruke innretninger med eksplosiver som folk bærer med seg og ikke vet at er våpen, for så å bruke det som våpen. Dersom eksplosjonene i personsøkerne derimot er fremkalt gjennom cyberangrep og malware, vil det ikke være forbudt, sier Hellestveit til Faktisk.no.

Amnesty vil ha mer rettspraksis

Ifølge Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, avhenger lovligheten av at angrepet er rettet mot et militært mål, og at det gjennomføres slik at eventuelle sivilskader er både uunngåelige og forholdsmessige.

Amnesty International-rådgiveren sier at det juridisk sett er en betydelig utfordring i at hendelser som denne svært sjeldent ender i en kompetent og uavhengig domstol.

– Vi har lite rettspraksis på akkurat dette feltet. Dermed skapes en gråsone for folkeretten når målet er å drepe militære aktører som oppholder seg andre steder enn i en krigssone.

Gerald Folkvord sier at i USAs dronekrig under Afghanistan-konflikten ble dette veldig aktuelt.

– Amerikanske droner fløy langt inn på pakistansk territorium med mål om å angripe Taliban, som ifølge USAs etterretning oppholdt seg der. Først etter at rapporter fra Amnesty og andre avslørte hvor mange sivile som ble drept i disse angrepene, ble det problematisert, og USA tok mye strengere grep for å unngå sivile tap.