Nei, fugledøden skyldes ikke 4G, 3G, 2G og radarer

Innlegget «Nei, fugledøden kommer av 4G, 3G, 2G og radarer», publisert på Steigan.no, gikk sin seiersgang på sosiale medier 26. mars. Innlegget, som er signert Einar Flydal, var på et tidspunkt den femte mest delte saken i sosiale medier i Norge, ifølge Storyboards oversikt.

I innlegget kommer Flydal med et svar til en annen sak på Steigan.no, som også omhandler fugledød. Den opprinnelige artikkelen siterer en sak fra det franske nyhetsbyrået AFP, som er gjengitt hos The Guardian.

Artikkelen er basert på to studier foretatt av Frankrikes naturhistoriske museum. Ifølge artikkelen har fuglebestanden langs den franske landsbygda falt med én tredel iløpet av de siste femten årene. Bestanden av enkelte arter er redusert med to tredeler, ifølge studiene.

Forskerne bak studiene spekulerer i at fugledøden skyldes sprøytemidler i landbruket. Problemet er ikke at fuglene blir forgiftet, men at sprøytemidlene dreper insekter som fuglene ellers ville spist.

Mener årsaken er stråling

Ifølge Einar Flydals artikkel skyldes imidlertid fugledøden hovedsakelig helt andre ting. Han går langt i å avvise forskernes spekulasjoner, og skriver blant annet følgende:

Forklaringen er som vanlig plantevernmidler og slikt.

Vi bør ikke fortsette å fortelle hverandre disse gamle historiene om at det er plantegifter og midd og monokultur som vil true livet på planeten – i et hundreårsperspektiv eller mer.

Flydal skriver videre om det han mener er negative følger av mikrobølget stråling.

At insektene forsvinner i katastrofalt tempo i Tyskland, at gråspurven nå er praktisk talt forsvunnet fra alle klodens byer i takt med at mobilmastene er kommet – etter flere titusen års samliv med menneskene, at trekkfuglene ikke klarer å trekke og storkene ikke klarer å bygge reir, at padder, frosker og firfirsler er spesielt ømfintlige og dør i skremmende antall, og at planter og trær ødelegges – vi vet at alt dette skjer når det bygges ut mikrobølget kommunikasjon og radaranlegg og det settes opp faste mikrobølgesamband på kryss og tvers. Det er observert, notert, systematisert, studert, og rapportert gang på gang i forskningstidsskrifter.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden fra innleggets tittel. Stemmer det at fugledøden skyldes 4G, 3G, 2G og radarer?

Viser til eloverfølsom organisasjonsleder

Til Faktisk.no viser Flydal til at påstanden hans er dokumentert i leserinnlegget. Der trekker han blant annet frem Arthur Firstenbergs bok «Invisible Rainbow - A History of Electricity and Life», som en viktig kilde.

Firstenberg hevder å være eloverfølsom, og er leder for organisasjon som kaller seg for The Cellular Phone Taskforce.

Flydal viser også til en artikkel i The Nation, der det blant annet hevdes at trådløs teknologi kan føre til kreft.

Videre viser han til en artikkel på nettsiden ehtrust.org, der det blir vist til en rapport som hevder å påvise en kobling mellom mikrobølgestråling fra trådløse nettverk og lavere bestander av sangfugler, flaggermus og insekter.

Noen fuglebestander øker

Universitetslektor Petter Bøckman ved Universitetet i Oslo forteller at reduksjonen i fuglebestander gjelder for enkelte arter, enkelte steder. Han trekker frem at det for eksempel var flere måker på Østlandet, da det var skuddpremie på kråker. Nå er det ikke skuddpremier på kråker, og dermed flere kråker og færre måker.

Bøckman forteller at det særlig er bestanden av små, insektspisende fuglearter som er blitt redusert. Det er stort sett slike fugler som er trekkfugler.

– Forklaringen på at det er blitt færre slike fugler er multifaktoriell, altså at det er mange årsaker, sier Bøckman.

Han trekker blant annet frem at det i enkelte land skytes mye småfugl, og at det settes ut feller med lim der fugler lander.

– Det der uttrykket å gå på limpinnen kommer fra.

Vindmøller kan skape problemer

Bøckman mener det foregår en «vanvittig nedslakting» av fugler i mange europeiske land. Dette er imidlertid noe som har pågått over en lang periode, og som ikke er nok til å forklare at bestanden blant enkelte fuglearter har falt mer de siste årene.

– Spekulasjonene til de franske forskerne om at sprøytemidler og matmangel kan være en faktor, lyder helt fornuftig. Men det er en spekulasjon, sier Bøckman.

Han viser til at det også finnes mange andre faktorer. Blant annet har det blitt flere mennesker i Europa, og at større arealer brukes til intensivt jordbruk.

– Da får du færre plantearter og insektarter, og mindre mat til fugl som ikke er knyttet til menneskemiljøer. Mens du får flere fugler som er knyttet til menneskemiljøer, som duer.

Han trekker også frem at vindmøller skaper problemer for enkelte fugler, som kan fly inn dem og bli slått ihjel. Bøckman er mer skeptisk når det gjelder stråling.

– Fugler er utstyrt med magnetiske sensorer, som hjelper dem å holde rede på hva som er nord og sør. Det kjennes eksempler på massekrasjinger av fugl mot antenneanlegg, men vi vet ikke om dette skyldes stråling.

Professor: Feil å avvise tidligere forskning

Professor Svein Dale ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står bak en rekke studier om fugler. Flere av disse studiene tar også for seg bestandsutviklingen for ulike arter. Han avviser flere av påstandene fremmet av Flydal.

– Einar Flydal tar fullstendig feil når han avfeier tidligere forskning på årsakene til at fuglebestander går ned. Sprøytemidlers effekt gjennom redusert mattilgang er en av mange velkjente faktorer som alle fagfolk er enige om at har betydning, skriver Dale til Faktisk.no.

Han forteller at bestandsnedganger blant enkelte fuglearter særlig tilskrives tap av leveområder, gjennom for eksempel hogst, og forringelse av leveområder, gjennom effektivisering av landbruket og mindre mattilgang.

– Dessuten er fortsatt jakt og fangst en negativ faktor. Blant annet for trekkfugler, som raster ved Middelhavet, skriver Dale, som også nevner klimaendringer som en del av forklaringen.

Hva med strålingen?

Dale forteller at stråling nevnes «så godt som aldri» i seriøse faglige artikler over problemer som berører fugler.

– Jeg ser at Flydal viser til noen studier av gråspurv. Jeg tittet raskt på en av disse to artiklene og jeg vurderer den som overfladisk og lite troverdig, fordi den ikke har tatt hensyn til biotopvariabler som påvirker gråspurv, skriver fugleforskeren.

Professoren viser til at studien kom frem til at det er færre gråspurv i områder med mer stråling. Han påpeker imidlertid potensielle feilkilder ved studien:

– Det kan godt hende master settes opp der det er knutepunkter for mennesker, og i mindre grad i parker, hvor gråspurven trives best. Dermed kan det godt være en falsk korrelasjon. Man må ha bedre data enn disse forfatterne samlet.

Flydal viser også til en annen fagartikkel, der elektromagnetisk stråling nevnes som en potensiell trussel mot biologisk mangfold. Dale forteller at tidsskriftet artikkelen er publisert i, er anerkjent, og at førsteforfatter William J. Sutherland er høyt respektert.

– Men det er verdt å legge merke til at avsnittet om elektromagnetisk stråling først og fremst er med fordi forfatterne mener at det kommende 5G-nettverket bør undersøkes for hva slags effekter det kan ha, fordi vi ikke har kunnskap om det ennå, skriver Dale.

Samtidig gir ikke forfatterne inntrykk av at de mener at eksisterende systemer som 4G, 3G og 2G har ført til åpenbare problemer, ifølge Dale.

– Elektromagnetisk stråling er irrelevant

Videre skriver Dale at et hovedproblem med hypotesen om at elektromagnetisk stråling skal påvirke dyr, er at man da skulle forvente at alle slags dyr skulle bli skadelidende.

– Hvordan kan det være mulig at noen arter øker i antall hvis elektromagnetisk stråling er et problem? Selv i byområder med mye elektromagnetisk stråling er det noen arter som øker i antall og tar i bruk byområder i økende antall.

Han oppsummerer sitt syn på hypotesen om stråling slik:

– Min vurdering er at elektromagnetisk stråling er irrelevant i diskusjoner om hvorfor arter går tilbake i antall.

Tilsvar

Einar Flydal har gitt Faktisk.no et langt tilsvar per e-post. Hele tilsvaret kan leses her.

Oppsummert mener Flydal at Faktisk.no bør trekke både teksten og konklusjonen, og omarbeide sin vurdering. Han mener påstanden er blitt tolket på en uholdbar måte, og at Faktisk.nos kilder argumenterer mot en stråmann. Videre hevder han at faktasjekken er useriøs, og at det er tatt i bruk en uakseptabel arbeidsmetode.