22. juli: Motivene bak terroren
Anders Behring Breivik ville «rense bort» innvandrere fra det norske samfunnet. Han trodde Norge var i ferd med å bli overtatt av muslimer, og at de fikk hjelp av Arbeiderpartiet.
Det er ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, en dag de færreste glemmer. Men mange av dem som er barn og unge i dag, husker det ikke. I en serie korte dokumentarer tilpasset denne målgruppen, forklarer vi hva som skjedde og hvorfor.
Rett før Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya, sendte han en e-post til over 1000 mottakere. E-posten inneholdt det såkalte manifestet til terroristen, en tekstsamling på rundt 1500 sider.
– Det er et dokument i tre deler. Første delen er artikler han har klippet og limt fra andre kilder. Den handler først og fremst om innvandring, og hvordan Europa vil bukke under for alle de farlige innvandrerne som kommer med en annen religion, sier Åsne Seierstad.
Hun er forfatter og journalist og har skrevet boken «En av oss». Den handler blant annet om oppveksten til Breivik, og hva som gjorde at han som 32-åring drepte 77 mennesker i terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet.
– Han kaller manifestet en uavhengighetserklæring. Breivik vil tilbake til den tiden der Europa var blondt og blåøyd. Muslimene må enten deporteres, henrettes eller konvertere til kristendommen, sier Seierstad.
Fascist, rasist og konspirasjonsteoretiker
Under rettssaken mot 22. juli-terroristen ble seniorforsker ved Holocaustsenteret, Terje Emberland, kalt inn som ekspertvitne. Han skulle forklare seg i retten om verdensbildet til Breivik.
– Verdensbildet hans er fascistisk i den forstand at han vil opprette et diktatorisk samfunn, styrt av en ny elite som han selv tilhører. Og han vil forby all motstand, sier Emberland til Faktisk.no.
Ifølge seniorforskeren ville Breivik også gjøre samfunnet «etnisk rent». Han ville rense bort det han mente var rasemessig fremmede mennesker i det norske samfunnet.
– Han er en fascist og rasist, og han er en konspirasjonsteoretiker. Han tror det norske samfunnet er i ferd med å bli overtatt av en ond makt utenfra, nemlig muslimene. De får hjelp av Arbeiderpartiet, som han mener er landsforrædere, sier Emberland.
Intenst hat mot Arbeiderpartiet
Kamzy Gunaratnam var 23 år og sentralstyremedlem i AUF da Breivik gikk til angrep på ungdomspartiets sommerleir i 2011. Hun overlevde ved å svømme bort fra Utøya. Nå er Gunaratnam varaordfører i Oslo, og hun stiller som 2. kandidat for Oslo Arbeiderparti ved stortingsvalget til høsten.
– Jeg synes vi skal prøve å forstå både Breivik og det han forsøker å kommunisere. Du kan ikke hate eller mislike noe uten å forstå hva det er. Og vi skal alltid være bedre enn ham, sier hun til Faktisk.no.
Breivik ville stille Arbeiderpartiet, som det største partiet på venstresiden, til ansvar for at det bor så mange muslimer i Norge. Han likte heller ikke måten Arbeiderpartiet frontet LHBT-rettigheter og kvinners rettigheter på.
– Han har jo et gammeldags menneskesyn. Og i forlengelsen av dét, skulle han ikke bare skade Arbeiderpartiet. Han skulle også skade Arbeiderpartiets fremtid, nemlig ungdommen, sier Gunaratnam.
Ifølge Terje Emberland står Arbeiderpartiet i en særstilling når det gjelder hat fra høyreekstremister. Mytene om at partiet i allianse med muslimene vil islamisere Norge, spres både i sosiale medier og i avisenes kommentarfelt.
– Det er veldig mye av det. Hatet mot Arbeiderpartiet er kanskje det mest intense, og det er det farligste, fordi det også kan motivere til vold mot Arbeiderpartiet, som påstås å være forrædere, sier Emberland.
Løy om organisasjon
I den andre delen av manifestet går Breivik gjennom hvordan han mener Europa skal bli «hvitt» igjen. I denne delen er det mange av hans egne tanker og ideer, blant annet at han skal lage en hær han kaller Knights Templar.
– Han beskriver alt fra hva som er kodene for å komme inn, til hva som er emblemene deres. Breivik tenker også på alle de martyrene som vil komme til å dø i denne krigen, og derfor har han designet gravstøtter til dem. Det er en totalpakke av et slags samfunn, sier Åsne Seierstad.
– Mye av det er ridder-mytologi fra 1600-tallet, men så går han til 1950-tallet, og da er idealsamfunnet plutselig USA. Mannen er ute og tjener penger, kvinnen er hjemme og vasker, lager mat og tar vare på barna. Det er en klar rollefordeling mellom kvinner og menn, og kvinnens plass er under mannen.
I avhør med politiet like etter at han ble pågrepet, hevdet Breivik at han bare var en liten del av en stor organisasjon og at det ville komme flere angrep. Etter å ha etterforsket saken, kunne politiet konkludere med at han handlet alene, og at det ikke fantes noen organisasjon.
Terrorist inspirert av Breivik
I del tre av manifestet skriver Breivik direkte til fremtidige terrorister. Denne delen inneholder en dagbok med inngående beskrivelser av hvordan han planla angrepet.
– Han forklarer blant annet skritt for skritt hvordan man kan lage en bombe. Han fører logg, hvor han også får med hva som gikk galt. Så er det en del hvor han intervjuer seg selv som i et sånt kjendisportrett. Det putter han inn i terrormanualen, sier Seierstad.
Terroren 22. juli 2011 er ikke det siste vi har sett av høyreekstrem terror i Norge. 10. august 2019 angrep Philip Manshaus Al-Noor-moskeen i Bærum, men ble overmannet av to eldre menn. Samme dag drepte han søsteren sin, 17 år gamle Johanne Ihle Hansen. Hun var adoptert fra Kina, og ifølge Manshaus ikke norsk nok. Han ble dømt til 21 års forvaring.
– For å bekjempe dette, må vi være klar over hvilken ideologi som motiverer disse folkene. Etter 22. juli ble det som skjedde på en måte fremstilt som en naturkatastrofe. Og vi glemte at dette var et terroranslag fra en fascistisk konspirasjonsteoretiker mot arbeiderbevegelsen, sier Terje Emberland.
Kamzy Gunaratnam mener det er farlig å behandle Breivik som om han er laget av noe annet enn vanlige nordmenn:
– Han er skapt i vårt samfunn. Han gikk på skole med oss, blant oss. Vi må slutte å behandle ham som Voldemort, at vi liksom skal hviske navnet hans og ikke si det høyt, sier hun.
– Så spesiell er han ikke. Han er et menneske som ble et resultat av måten han ble behandlet på, og slik han erfarte livet. Det eneste vi kan gjøre, er å lære hva som gikk feil.