Vi vet ikke om den norske oljeproduksjonen har verdens laveste utslipp
Påstand
[Norge] er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Norge er blant de oljeproduserende nasjonene med lavest produksjonsutslipp, men vi kan ikke slå fast at våre utslipp er aller lavest. I en undersøkelse som Rystad Energy har foretatt på oppdrag for lobbyorganisasjonen Norsk Olje og Gass kommer Norge ut på topp. I en undersøkelse av den internasjonale organisasjonen for olje og gassprodusenter (IOGP) ender Norge like bak regionen Midtøsten. Tidsskriftet Science publiserte nylig den mest omfattende studien av tematikken som er gjennomført. I denne studien kommer Norge på sjetteplass blant oljeprodusentene med lavest utslipp. På grunn av feilmarginene i studien, kan det imidlertid ikke utelukkes at Norge har den aller reneste oljeproduksjonen.
31. august i år ble daværende olje- og energiminister Terje Søviknes erstattet med partifellen Kjell-Børge Freiberg (Frp). Freiberg har vært ordfører i Hadsel kommune i Nordland, og var statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED) fra 2015 til 2017. Han ble valgt inn på Stortinget i 2017.
6. september publiserte Stavanger Aftenblad et intervju med den ferske ministeren, med tittelen «Ny oljeminister vil ha full gass for ‹ren norsk olje›». I saken tar ministeren til orde for at Norge bør produsere så mye olje som mulig, og at dette vil være gunstig for klimaet.
I Aftenbladet er han blant annet sitert på følgende:
Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge.
Til avisen sier han også:
Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp.
Dette er påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. Faktisk.no forstår påstanden slik at norsk oljeproduksjon har de laveste utslippene av klimagasser.
Viser til rapport bestilt av oljelobbyist
Faktisk.no tar kontakt med OED, for å sjekke hva slags dokumentasjon Freiberg legger til grunn for påstanden. Informasjonsrådgiver Peder Qvale opplyser at OED ikke har egne tall for utslipp fra andre land, og derfor ikke foretar egne sammenligninger.
Han trekker imidlertid frem oljelobbyorganisasjonen Norsk olje og gass’ (NOROG) årlige Miljørapport. I rapporten for 2018 vises det til en analyse som konsulentselskapet Rystad Energy utførte i 2016, på bestilling fra NOROG.
Rystad har tatt utgangspunkt i en egen database med verdens olje- og gassproduksjon på feltnivå. De har også en metodikk som beregner utslipp fra hvert felt, inkludert raffinering og utslipp fra forbruk av olje- og gass, ifølge NOROG.
Basert på dette er de 20 største oljeproduserende nasjonene sammenlignet. Ifølge Rystads beregninger er det Norge som har de laveste produksjonsutslippene, når man ser på hele kjeden med produksjon, raffinering og forbruk av olje og gass.
Midtøsten foran Norge
I miljørapporten til NOROG blir det også vist til den årlige rapporten fra den internasjonale organisasjonen for olje og gassprodusenter (IOGP). I rapporten finnes det en oversikt over klimagassutslipp per produsert enhet oljeekvivalent.
Her finnes det ikke tall for like mange enkeltnasjoner som i Rystads rapport. Men på IOGPs oversikt kommer Midtøsten-regionen marginalt bedre ut av det enn Norge i årene etter 2012.
Den globale tankesmien Carnegie Endowment har også en indeks som viser utslipp fra olje i produksjonsfasen. De to norske feltene som er med i indeksen (Ekofisk og Skarv) kommer godt ut av det, og plasserer seg helt i det nedre sjiktet for utslipp. Det finnes imidlertid ingen oversikt som samler opp utslippene per land i denne indeksen.
Fersk, omfattende Stanford-studie
Det vitenskapelige tidsskriftet Science publiserte 30. august studien «Global carbon intensity of crude oil production». Dette er en studie foretatt av forskere ved Stanford, som undersøker utslippene forbundet med oljeproduksjon i en rekke oljefelt i mange land.
Ifølge Stanford er dette den mest omfattende studien av sitt slag. Den inneholder data fra nesten 9000 oljefelt i 90 land, som står for 98 prosent av verdens samlede oljeproduksjon.
Førsteamanuensis Adam R. Brandt ved Stanfords ingeniøravdeling for energiressurser har vært med på studien. Han skriver til Faktisk.no at de viktigste driverne for utslipp i produksjonsfasen er:
- Fakling: Dette er brenning av uutnyttet gass og olje i flammetårn, noe som innebærer store klimagassutslipp. Norsk oljeindustri har redusert faklingen betydelig, men opprettholder en liten del av sikkerhetshensyn.
- Dampinjeksjon: Dette er en metode som blant annet kan brukes for å varme opp og smelte oljesand i et dyptliggende reservoar, for å kunne få den opp til overflaten. Metoden kan også brukes for å få olje til å løsne opp fra gamle brønner.
- Metanutslipp: I tillegg til CO2 fører oljeproduksjon ofte til vesentlige utslipp av drivhusgassen metan. I Norge står oljeproduksjonen for rundt 15 prosent av våre totale metanutslipp.
I tillegg til disse faktorene forteller Brandt at energien som brukes i raffineringen av oljen også er et viktig element.
Norge blant de laveste
I Stanford-studien kommer Norge på sjetteplass blant landene med lavest utslipp fra oljeproduksjonen.
Førsteamanuensis Brandt skriver til Faktisk.no at Norge er blant landene som kommer aller best ut, og at på grunn av usikkerheten i studien kan det heller ikke utelukkes at Norge har de aller laveste utslippene. Dersom man ser på grafikken til høyre med tall fra studien, ser man at feilmarginene er større enn forskjellen mellom mange av landene med lavest produksjonsutslipp.
Selv om den soleklart største delen av utslippene fra oljen skjer i bruksfasen, er utslippene fra produksjonsfasen ikke trivielle. Disse utslippene varierer mye fra felt til felt:
– Produksjonsfasen av olje står for 5 til 25 prosent av utslippene, avhengig av hvilket felt den kommer fra, skriver Brandt til Faktisk.no.
Norsk metode kan gi store utslippskutt
I studien trekkes Norge frem som et foregangsland, fordi norske oljeprodusenter har lykkes med å redusere faklingen vesentlig. På sine nettsider skriver Stanford følgende:
Studien tyder på at ved å eliminere rutinemessig fakling og ved å kutte metanlekkasjer til nivåer som allerede er oppnådd i Norge, kan man kutte så mye som 700 megatonn årlige utslipp fra oljesektoren. Det tilsvarer en reduksjon på 43 prosent.
På spørsmål om hvordan Brandt vurderer oljeminister Freibergs påstand, skriver Stanford-forskeren at den kan være sann, men at man ikke kan slå fast at påstanden stemmer på grunn av usikkerheten i undersøkelsene.
Tilsvar
Politisk rådgiver Christian Haugen i OED har skrevet følgende tilsvar på vegne av Freiberg:
Det olje- og energiministeren sa til Stavanger Aftenblad var «At de gjennomsnittlige CO₂-utslippene fra produksjonen av olje og gass på norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale». Som det framgår av intervjuet er det innholdet i formuleringen «ren norsk olje» som gjengis i artikkelen. Dette er et faktum som underbygges av en rekke analyser og studier noe faktisk.no er gjort oppmerksom på.
I samme intervju påpeker statsråden at våre økonomiske virkemidler for å oppnå lavere utslipp fungerer, og at vi må bli stadig bedre. Den høye kostnaden oljeselskapene står overfor når det gjelder utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre. Dette er særlig viktig for en sektor der kostnadene ved utslippsreduksjoner er ulike mellom felt og innretninger. Det er således ikke noe grunnlag for å hevde at statsrådens uttalelse ikke er riktig.