Artikkel

Stortings­re­pre­sen­tanter har fått feriepenger siden 1994

Stortingets ordning for feriepenger er ikke ny. Faste stortingsrepresentanter har fått feriepenger for sitt siste år på Stortinget i 27 år.

hovedbilde
Samtidig som Norsk Polarinstitutt demonstrerte mot flytting av instituttet, vedtok Stortinget for første gang feriepenger til faste stortingsrepresentanter. Det skjedde i 1993. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Lørdag 20. november publiserte Dagbladet en artikkel med tittelen «Får doble feriepenger». Saken omhandlet feriepengeordningen til stortingsrepresentanter som ikke fortsetter etter en valgperiode, og var merket «Dagbladet avslører».

I ingressen skrev avisen:

Gullkantede ordninger, vedtatt av politikerne selv, sikrer de folkevalgte på Stortinget et feriebudsjett vanlige folk bare kan drømme om.

Skjermbilde: Dagbladet.no.

Flere medier har sitert Dagbladet, og i Debatten på NRK tirsdag 23. november viet programleder Fredrik Solvang store deler av sendingen til tematikken.

Skapte stort engasjement

Artikkelen til Dagbladet var den tredje mest engasjerende saken i sosiale medier i Norge den dagen den ble publisert, ifølge Storyboard.

Saken har skapt furore i kommentarfeltene og mange er svært sinte på stortingsrepresentantene. De hevdes å være alt fra «selvsentrerte egoister» til «klovner» og «drittsekker».

Et utvalg kommentarer fra flere offentlige Facebook-grupper. Kommentarene står ikke i sammenheng med hverandre, men alle er reaksjoner på Dagbladets sak. Skjermbilde: Facebook.

Faktisk.no har fått flere tips om saken. I denne artikkelen skal vi se på hvilke regler for feriepenger som gjelder for stortingsrepresentanter. Vi skal også se på hvorfor regelverket ble vedtatt, og hva politikerne kan få av godtgjørelser det første året etter at de er ute av Stortinget.

Unntatt ferieloven

For vanlige arbeidstakere er det Lov om ferie, eller ferieloven, som regulerer feriepengene. Lovens § 1 slår fast at enhver som utfører arbeid i annens tjeneste, skal sikres feriepenger.

Dette skjer vanligvis ved at arbeidsgiver holder igjen noe lønn hver eneste arbeidsmåned gjennom året. Disse pengene får arbeidstakeren utbetalt året etter som feriepenger, og de dekker tap av inntekt den perioden arbeidstakeren har ferie.

Stortingsrepresentanter er ikke omfattet av denne loven og har i utgangspunktet ikke krav på feriepenger, selv om de hvert år har ferie.

Lønna, eller godtgjørelsen, til dem som sitter på Stortinget er regulert etter Lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Istedenfor lønn får de utbetalt en godtgjørelse som hvert år fastsettes av dem selv, etter forslag fra et utvalg.

Denne satsen deles på tolv og utbetales hver måned gjennom året. De får dermed lønn også den perioden de har ferie.

I 2021 får hver enkelt representant en godtgjørelse på 987 997 kroner. Utvalget har foreslått en økning til 1 032 838 kroner for 2021, men dette er ikke vedtatt.

Så hvordan kan stortingsrepresentanter få utbetalt feriepenger, når de ikke i utgangspunktet har krav på feriepenger?

Vararepresentanter først ute

Den første gangen Stortinget vedtok at det skulle utbetales godtgjørelse for ferie til representanter, var i desember 1970. Og det var vararepresentantene som var først ute.

I en innstilling fra administrasjonskomiteen ble det slått fast at en ansatt som må ta permisjon fra jobben for å sitte på Stortinget, ikke fikk opptjent feriepenger fra sin arbeidsgiver i den perioden. Dette fordi representanter ikke opptjener feriepenger.

Derfor ble det bestemt at vararepresentanter skulle få utbetalt 9,5 prosent feriepenger 1. mai, året etter at de satt på stortinget. Dette gjaldt såfremt det ikke ble gitt godtgjørelse mellom sesjonene, altså på sommeren, i opptjeningsåret.

Det ble samtidig slått fast at dette ikke bød på noen problemer for de faste medlemmene. De fikk utbetalt sin faste årlige godtgjørelse, fordelt på tolv, hver eneste måned gjennom året og skulle derfor heller ikke ha feriepenger.

Tap for de som går av

Men, 23 år senere, 4. juni 1993, stemte 109 representanter for feriepenger til noen stortingsrepresentanter. Da hadde man nemlig oppdaget at det var noen representanter som ble skadelidende siden de ikke var dekket av ferieloven.

Dette var representanter som sluttet på Stortinget fordi de ikke tok gjenvalg eller ikke ble gjenvalgt.

En avgått representant har nemlig ikke krav på feriepenger hos en ny arbeidsgiver. Godtgjøringen fra Stortinget opptjenes det ikke feriepenger på, og de har derfor ikke opptjent feriepenger som utbetales året etter at de forlot Stortinget.

Dette er, ifølge innstillingen i 1993, bakgrunnen for at Stortinget vedtar følgende: Året etter fratredelse fra Stortinget, har representanten krav på feriepenger basert på inntekt man har fått fra Stortinget det året man går av som representant.

De første, faste stortingsrepresentantene som fikk feriepenger fikk altså dette i januar 1994. Siden har ordningen, med noen små endringer, i praksis vært helt lik fram til nå.

Inntekt gjennom perioden

Slik blir dermed inntekten for en stortingsrepresentant gjennom karrieren på Stortinget (før skatt):

  • Fersk representant: Det året representanten innvelges, tiltrer han eller hun vervet sitt i oktober. Representanten vil da få en tolvtedel av årlig godtgjørelse de siste tre månedene i året.
  • Første hele år: Stortingsrepresentanten får en tolvtedel av godtgjørelsen hver eneste måned gjennom året. I tillegg vil representanten få utbetalt opptjente feriepenger fra sin forrige arbeidsgiver.
  • År to og framover: Stortingsrepresentanten får utbetalt en tolvtedel av godtgjørelsen hver eneste måned gjennom året.
  • Siste år som representant: Hvis stortingsrepresentanten ikke tar gjenvalg eller kommer inn på Stortinget, vil han eller hun fratre sitt verv i slutten av september. Representanten vil da få utbetalt en tolvtedel av godtgjørelsen hver måned til og med september. I oktober, november og desember kan representanten søke om godtgjørelse også for disse månedene. Godtgjørelsen vil da avkortes mot inntekter over 5000,- i perioden. I januar det påfølgende året får representanten utbetalt feriepenger. Dermed kan representanten ende med totalt fire måneders godtgjørelse for perioden han eller hun ikke har hatt verv.

82 000 i feriepenger

Avgåtte stortingsrepresentanter har i tillegg mulighet til å få etterlønn i inntil tolv måneder. De må i så fall søke Stortinget om dette. Da må de kunne dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomgår kompetanseheving. De vil i så fall få utbetalt 66 prosent av godtgjørelsen.

Legger mann til grunn dagens vedtatte godtgjøringssatser, vil de representantene som ikke fortsatte på Stortinget etter valget i år kunne, såfremt alle krav blir oppfylt, få følgende:

  • Feriepenger: 82 333 kroner
  • Fratredelsesytelse: 246 999 (3 måneder)
  • Etterlønn: 658 665 kroner (12 måneder)

En avgått stortingsrepresentant som både får feriepenger og maksimal fratredelsesytelse og etterlønn, kan dermed få 987 997 kroner.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold