Full forvirring om pride-flagging på Sunnmøre

Etter at det ble kjent at skolene i Ålesund ikke får heise regnbueflagget under markeringen av pride 9.–16. juni, har det kommet mange reaksjoner.

Enkelte skoler, som Blindheim ungdomsskole har valgt å trosse flaggnekten, og Likestillingsombudet har sendt brev til kommunen og krever svar på hvordan de arbeider med likestilling og mot diskriminering.

Flaggsaken skal opp i formannskapet neste uke, og Sunnmørsposten skriver at det trolig er flertall for å skrote flaggnekten. I så fall blir det opp til hver enkelt skole å bestemme, slik det har vært tidligere.

Ønsket en felles tilnærming

Kommunedirektøren i Ålesund, Jon Steven Hasseldal, stilte opp i Debatten på NRK 23. mai og begrunnet hvorfor kommunen bestemte at ingen skoler skulle flagge. Han viste til at rektorene på barneskolene og ungdomsskolene ønsket en felles tilnærming, og han sa at de ikke ønsket å flagge fordi det har vært mye uro rundt dette.

– Man opplever foreldregrupper som er splittet. Så splittet at det skaper uoverensstemmelse, og man har foreldre som nekter å ha barna i skolen når markeringen pågår, sa han.

Hasseldal sa også at han oppfattet at alle barneskolerektorene var enige om at de ikke ønsket å flagge, men at rektorene på ungdomsskolene var mer splittet i synet på dette.

I etterkant av Debatten har det kommet reaksjoner på at det ble sagt at ingen barneskolerektorer ønsket å flagge, med bemerkninger om at dette er direkte feil.

Overrasket

En som reagerte, var rektor ved Larsgården skole, Ole Henrik Wahlquist. Like etter Debatten skrev han på Facebook at han ikke kjente seg igjen i fremstillingen. Han mente at de fleste rektorene som hadde deltatt i diskusjonene i forkant av bestemmelsen, var positive til flagging.

Wahlquist forteller at han deltok på to møter hvor flagging ble diskutert. Dette var i barnetrinnsnettverket hvor alle rektorene møtes sammen med representanter fra kommunen. Han oppfattet ikke at rektorene ble enige om man var for eller imot flagging.

– På møtet sa jeg at vi godt kunne flagge på vår skole, men jeg var opptatt av at vi skulle være enige. Det var et ønske fra alle at vi skulle ha en samlet retning, forklarer Wahlquist, som har sluttet som rektor på Larsgården skole og begynner i ny jobb 1. august.

Han sier til Faktisk.no at det ikke var noen avstemning, eller håndsopprekning, om man var for eller imot å flagge med regnbueflagg. Han ble derfor svært overrasket da han i ettertid leste referatet fra møtet.

– Etter Debatten gikk jeg inn og leste referatene fra møtene. Da ser jeg at det er stemmene som har vært tydeligst og høyest som har kommet frem. Motstemmene står ikke i referatet, sier han til Faktisk.no.

Med motstemmene mener Wahlquist altså de som ønsket å heise pride-flagget.

Så hvordan henger dette sammen?

Referat: Enighet om å ikke flagge

Hasseldal skriver til Faktisk.no at kommunalsjef for avdeling oppvekst i Ålesund kommune, Hildegunn Pedersen, svarer for kommuneledelsen.

Pedersen opplyser til Faktisk.no at det er på bakgrunn av tilbakemeldingene fra barnetrinnsnettverket at kommunedirektøren har besluttet at det ikke skal flagges.

– I denne konkrete saken har kommunedirektøren forholdt seg til to henvendelser fra leder av barnetrinnsnettverket. I ungdomstrinnsnettverket har det hele tiden vært uttalt at de ikke hadde konsensus, skriver Pedersen i en e-post til Faktisk.no.

Kommunalsjefen opplyser at det var to rådgivere fra teamet for oppvekst i Ålesund kommune med på møtene med rektorene.

Faktisk.no har fått innsyn i to referater fra møter der pride-flagging er diskutert. Dette er referat fra 14. mars og 11. april. Vi har også fått innsyn i mail-korrespondanse mellom kommunalsjef Hildegunn Pedersen og barnetrinnsnettverkets leder – som selv er rektor ved en av kommunens barneskoler.

I et referatet fra møtet 11. april står det følgende:

«I barnetrinnsnettverket er det enighet om at det ikke flagges på skolene. På ungdomstrinnsnettverket er det ikke enighet. Hildegunn er informert og er også enig i at det må gjøres likt. Ventes på endelig avklaring.»

Og i en e-post som barnetrinnsnettverkets leder sendte til kommunalsjefen 14. mars står det:

«Barneskolerektorene er enige om at overordna ønskes det å gå ut i media i god tid før Pride og fortelle at skolene markerer ikke Pride med flagg. Skolene arbeider med Pride sitt budskap og andre sitt budskap hver dag gjennom læreplan: Inkludering og mangfold står høyt i hver undervisning og i alle aktiviteter en skole har.»

I referatet som vi har fått tilsendt, står det ikke hvem som var til stede, hvor mange som var der, eller om det i det hele tatt var en form for avstemning.

Trakk sitater etter fellesmail

Faktisk.no har kontaktet alle de 17 barneskolerektorene i Ålesund og spurt dem hva de mener om saken. Én av dem har ikke besvart henvendelsene fra Faktisk.no, mens de fleste avstår fra å uttale seg i påvente av den politiske behandlingen av saken.

To rektorer lot seg først intervjue, men trakk uttalelsene sine etter at det ble sendt ut en intern fellesmail med oppfordring om å besvare henvendelser fra media med at saken skal opp politisk. I mailen står det også at media prøver å splitte rektorgruppen i Ålesund. Faktisk.no har etterpå spurt vedkommende som sendte ut mailen, om å få en kommentar på dette, noe hen ikke ønsker.

Den ene av de to rektorene som trakk uttalelsene sine, ga i den første kontakten med Faktisk.no uttrykk for en positiv holdning til å heise pride-flagget.

Var ikke til stede på møte

En rektor som ønsker å uttale seg i saken, er rektor ved Hessa skole, Tore Huse. Han kjenner seg ikke igjen i at ingen ønsker å flagge. Til Faktisk.no opplyser han at han ikke var til stede på møtene i barnetrinnsnettverket hvor flagging ble diskutert.

Men flagging ble det likevel.

– På Hessa skole har vi flagget under pride-uka i mange år, og det skal vi fortsette med, sier han.

Grunnen til dette, er at Huse har tolket flaggnekten til å gjelde den offentlige flaggstanga som kommunen eier og bruker.

– Ingen har sagt at det ikke skal være markering av pride. Vi flagger med balkongflagg, og så får heller kommunen bestemme over sin egen flaggstang, altså den offentlige stangen.

Huse forteller at elevene i tillegg pleier å pynte med flagg på vinduer, og i klasserom.

– Hos oss på Hessa feirer vi mangfoldet og kjærligheten på denne måten. Folk kan få være glad i dem de vil. Og det ønsker vi å markere under pride-uka, sier han.

Flagget ble også heist på Harøy skole

Rektor ved Harøy skule, Espen Djuvik Harnes forteller til Faktisk.no at også de allerede har heist pride-flagget:

– Vi flagget på fredag, sånn sett kan man vel si at alle ikke var enige. Men jeg var ikke på møtet der flagging ble tatt opp, så hvordan stemningen var der vet jeg ikke. Vi har pleid å flagge en dag rett før, eller under pride, det gjorde vi også i år, sier han.

Faktisk.no har også snakket med rektor ved Volsdalen skole, Dag Atle Lee Eksund. De skal ikke flagge hvis de får bestemme selv:

– Volsdalen skole har drøftet saken om flagging med skolens samarbeidsutvalg der både foresatte, elever via elevrådet og ansatte er representert. Vi har drøftet saken i to ulike møter, og er samstemte i at Volsdalen skole som aldri har flagget tidligere heller ikke vil gjøre det denne gangen om det er opp til oss selv å bestemme. Skulle kommunen pålegge oss å flagge så føyer vi oss etter det, sier han.

Han sier videre at skolen har egne tiltak for å sørge for mangfold og inkludering.

Trodde ikke at referatet skulle bli så viktig

Det var altså to rektorer som ikke var til stede på møtet, og begge opplyser at de flagger.

Ole Henrik Wahlquist ved Larsgården skole, som skrev innlegget i bakkant av Debatten på NRK, opplyser at han på møtet uttalte at det var greit å flagge, men at det viktigste var at man kom frem til en felles bestemmelse slik at ingen trengte å stå i avgjørelsen alene.

– Hvorfor var du ikke tydeligere i møtet om at dere ønsket å flagge?

– Jeg tror de som hadde dårlige erfaringer rundt temaet hadde behov for å forklare hvorfor det kunne være vanskelig å stå alene om en avgjørelse. Jeg trodde bestemmelsen kom til å bli at alle skulle flagge, sier han.

Han forklarer at han i diskusjonen ikke oppfattet at noen var klare flaggnektere, men at noen hadde dårlige erfaringer fra tidligere og så utfordringer ved å flagge.

– Hvorfor sa du ikke fra om at referatet var feil?

– Jeg hadde aldri trodd at dette referatet ville få så stor betydning. Som rektor er det mye å gjøre, og jeg leste dessverre ikke referatet før det var for sent. Det blir i hvert fall feil at vi på Debatten blir fremstilt som at vi alle var negative til flagging, sier han.

Kommunalsjef: Ønsker om flagging ble ikke kommunisert

Kommunalsjef, Hildegunn Pedersen, opplyser at det ikke kom frem at noen ønsket å flagge.

– I referatet fra barnetrinnsnettverket er det ingen grunn til å tro at noen gjerne ville flagge. Dersom dette er saken så er ikke det informasjon som kommunedirektør har hatt mulighet til å vite, da ingen har formidlet dette, skriver hun.

I e-posten legger hun også til at det har vært gode muligheter til å gi beskjed om noe var feil oppfattet.

– Hva tenker du om at referatet gir et så misvisende bilde? Burde ikke dere i kommuneledelsen ha tatt en ekstra sjekk før Debatten?

– I sånne situasjoner så er det lett å være etterpåklok. Men, jeg tenker at vi må kunne stole på den informasjonen vi får tilsendt. Det er også spesielt at det ikke blir kommunisert uenighet fra vi sender ut avgjørelsen den 2. mai og vi hører ingenting før det blir sak i media, skriver hun til Faktisk.no.

Også i fjor var det medieoppmerksomhet rundt pride-markeringen i Ålesund kommune. Åse skole tok ned flagget etter klage fra en forelder, og pride-flagg ble satt fyr på flere steder i kommunen.

Faktisk.no gjør oppmerksom på at en av artikkelforfatterne er tidligere elev ved en av barneskolene omtalt i artikkelen.