Forslag om pliktig samfunns­tje­neste vekker debatt

Denne uka hadde Stavanger Arbeiderparti årsmøte. På møtet ble det lagt frem et forslag om å pålegge alle 19-åringer ett år med samfunnstjeneste, for eksempel i helsevesenet. Forslaget ble frontet av nestleder og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Forslaget har blitt møtt med kritikk. Fremskrittpartiets ungdom (FpU) «raser» og kaller forslaget slavearbeid, mens Venstres Sveinung Rotevatn bruker ordene autoritært og tvangsarbeid.

– Løysinga på bemanningsutfordringa i helsevesenet er mildt sagt ikkje å tvinge ein haug med ufaglærte til å jobbe der utan løn og utan pensjonsopptening, skriver Rotevatn på X.

Kunnskapsministeren selv er ikke redd for å miste velgere med forslaget:

– Dette handler også om fellesskap, og om at – absolutt alle – skal tjene sin plikt før de krever sin rett. Vi vet at det er stort behov for arbeidskraft i samfunnet vårt. Alle skal bidra til fellesskapet. Vi går tom for folk før vi går tom for ressurser, sier Nordtun til Dagbladet.

Nordtun er ikke den første til å foreslå lignende ordninger.

Så sent som i fjor sa helsepersonellkommisjonen at det kan bli aktuelt å utrede en slik ordning på sikt.

– Vi mener at det ikke er nødvendig å innføre det nå, men hvis vi ikke klarer å snu skuta eller reise kjerringa, så mener flertallet at det bør utredes, sa utvalgsleder Gunnar Bovim til TV 2.

Allerede i 2011 foreslo et offentlig utvalg verneplikt innen eldreomsorgen. Også KrF, Senterpartiet (to ganger), en helsetopp og et utvalg i Oslo Arbeiderpartihar foreslått tilsvarende konsept, uten å få gjennomslag.

Ifølge helsepersonellutvalget er det tvilsomt om dagens lovverk kan brukes til å innføre allmenn samfunnstjeneste.

Allmenn verneplikt, men langt fra alle avtjener

Per i dag er det altså ingen ordning for en slik foreslått «plikttjeneste» i Norge. Derimot har Norge allmenn verneplikt. Denne ble innført i 2015, og innebærer at alle kvinner og menn født etter 1997 kan bli kalt inn av Forsvaret til førstegangstjeneste. Tidligere gjaldt plikten bare for menn. Ifølge forsvarsloven kan verneplikten vare inntil 19 måneder, mens førstegangstjenesten varer 12 eller 16 måneder.

Langt fra alle ungdommer gjennomfører verneplikten. I 2022 ble drøyt 11 000 personer kalt inn til førstegangstjeneste, noe som tilsvarer omtrent 18 prosent av et årskull. Rundt 8 300 fullførte. 3000 av disse var kvinner.

I praksis kan man helt slippe unna verneplikten hvis man ikke vil avtjene den. Tidligere kunne man pålegges siviltjeneste hvis man nektet militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Siviltjenesten ble ofte avtjent innenfor helse- og sosialsektoren, i humanitære organisasjoner, institusjoner, eller forskningsinstitutter.

Siviltjenesten ble avviklet i 2012. Hvis man får innvilget søknaden om fritak fra militæret må man ikke avtjene noen annen tjeneste i stedet. Man kan likevel kalles inn til Sivilforsvaret, på linje med alle andre innbyggere i alderen 18-55 år. Sivilforsvaret har 8000 vernepliktige, og bidrar blant annet ved større ulykker og naturkatastrofer.

Likt for söta bror

I vårt nærmeste naboland Sverige ble et noe liknende forslag lagt på bordet i 2014. Socialdemokraterna ville verve 20 000 unge arbeidsledige til eldreomsorgen, men forslaget ble ikke realisert.

Verneplikten i Sverige ble gjenopptatt i 2014 og utvidet i 2018. Nå kalles 18 år gamle menn og kvinner inn til grunnutdanning med en opplæring som varer mellom 6 og 15 måneder, ifølge den svenske Försvarsmakten.

Det er rundt 100 000 svenske ungdommer som får tilsendt et egenerklæringsskjema ifølge Forsvarets Forum. Kommunikasjonssjef i Plikt- och prövningsverket Marinette Nyh Radebo, sa i august i fjor at kun om lag 7000 av de som er født i 2005 vil gjennomføre verneplikt.

Innkalling og gjennomføring av verneplikt fungerer altså nokså likt i Sverige som i Norge. I tillegg har Sverige det som kalles totalförsvarsplikt, som i stor grad er det samme som det norske Sivilforsvaret.

Kun verneplikt for menn

For våre to andre naboland, Danmark og Finland, er det kun menn som er vernepliktige fra året de fyller 18. Kvinner blir ikke kalt inn, men kan frivillig søke om å gjennomføre vernepliktig tjeneste når de har fylt 18 år.

Også i Danmark har det den siste tiden vært flere som tar til orde for å innføre en liknende ordning som den Stavanger Ap ønsker. Både «velferdsverneplikt» og «hjelpeplikt» er ord som blir brukt i flere debattinnlegg som foreslår at pliktbegrepet bør utvides og at unge også skal kunne tjenestegjøre blant annet i helsesektoren.

Menn som blir regnet som egnet til å gjennomføre militær tjeneste i Danmark, blir bedt om å trekke et loddnummer. De som trekker et lodd med en innkallelse, blir deretter tildelt et tjenestested. I 2023 var det 4 717 personer som gjennomførte verneplikttjeneste, rett over tusen av dem var kvinner.

I Finland gjennomfører om lag 21 000 verneplikttjeneste hvert år. I fjor meldte Forsvarets Forum at også rekordmange kvinner gjennomførte den militære tjenesten i 2022. Over tusen kvinner fullførte tjenesten frivillig, og utdanningssjef i den finske forsvarskommandoen, oberst Kari Pietiläinen, sa da at interessen for militæret stadig vokser i Finland.

Dersom en person er domfelt eller har gode grunner til å ikke gjennomføre vernepliktig tjeneste i Finland, kan de søke seg til siviltjeneste på linje med den tidligere ordningen for siviltjeneste i Norge. Ifølge finske Yle, søkte rekordmange seg til å tjenestegjøre i siviltjenesten i 2022. Årsaken til at søknadstallet gikk fra 400 året før til 3 815 personer i 2022, skal være bekymringer rundt nabolandet Russlands invasjon og krig i Ukraina.