Kan man stole på kreftprøven av livmor­halsen?

Nylig fortalte TV 2 historien om 28 år gamle Maren som har livmorhalskreft. Da hun først testet seg for livmorhalskreft gjennom screeningprogrammet, fikk hun vite at alt var i orden, men prøven var feiltolket. Nå er Maren dødssyk.

Blant andre NRK, Rana blad og iFinnmark har tidligere skrevet om lignende tilfeller der unge kvinner har fått påvist livmorshalskreft etter først å ha fått et negativt prøvesvar.

Dette har fått mange til å lure på om prøvesvaret er til å stole på.

I Norge er det Kreftregisteret som har ansvaret for Livmorhalsprogrammet. Ifølge dem er det bare én til to av 10 000 kvinner med negativ celleprøve som likevel utvikler livmorhalskreft før neste anbefalte undersøkelse. Samtidig forteller TV 2 at av dem som har fått påvist livmorhalskreft i aldersgruppen 25-34 år, har 50 prosent av disse fått celleprøvene sine feiltolket.

Hvor godt klarer egentlig celleprøven å fange opp livmorhalskreft?

Feil at femti prosent av alle prøver bommer

– Det er ikke sånn at femti prosent av alle prøvene som analyseres er feil, sier overlege Sveinung Sørbye ved UNN. Han er ekspert på screening av livmorhalskreft, og bidrar i TV 2s dokumentar.

– Statistikken viser helt tydelig at bare 1-2 av 10 000 av de med normal celleprøve utvikler livmorhalskreft før neste celleprøve, sier Sørbye.

Dette forholdstallet er lavt fordi livmorhalskreft er en sjelden sykdom – de aller, aller fleste som tar en celleprøve er friske. Hvert år tas det rundt 400 000 livmorhalsprøver som rapporteres til Livmorhalsprogrammet. Rundt 90 000 av prøvene tas i aldersgruppen 25–33 år.

Hvert år får rundt 300 norske kvinner livmorhalskreft, og mellom 70 og 90 dør av sykdommen.

Samtidig: Det stemmer at halvparten av dem som har fulgt screeningprogrammet og fått påvist livmorhalskreft, har fått beskjed om normal celleprøve.

Dette viser tallene

De ferskeste tallene fra Livmorhalsprogrammet er fra 2021:

• I 2021 fikk 277 kvinner mellom 25 og 69 år livmorhalskreft.
• Av disse 277 hadde 104 kvinner tatt livmorhalsprøve i programmet. Bare litt over 40 prosent av dem som fikk diagnosen, hadde altså tatt celleprøve.
• 54 av de 104 kvinnene som fikk kreft og hadde tatt celleprøve inntil tre og et halvt år tidligere, fikk beskjed om at de hadde en normal celleprøve. Litt over halvparten av de kreftrammede kvinnene som hadde tatt prøve, hadde altså fått beskjed om at prøven var normal før de fikk diagnosen.

Slik ser det ut for de yngste kvinnene som er omfattet av Livmorhalsprogrammet:

• I den yngste aldersgruppa, i alderen 25–33, var det 51 kvinner som fikk livmorhalskreft i 2021.
• Av disse hadde 22 kvinner tatt prøve. Rundt halvparten hadde altså ikke tatt celleprøve.
• 14 av de 22 som hadde tatt celleprøve, og senere fikk kreft, hadde fått svar om normal celleprøve.

Altså: 14 av de 22 unge kvinnene som hadde tatt celleprøve, og fikk en kreftdiagnose, hadde fått et normalt prøvesvar mindre enn tre år i forveien. Det er en andel på over 60 prosent.

Kreftregisteret: – Kan gi falsk trygghet

Ifølge Sveining Sørbye ved UNN er ikke alle «normale» celleprøver hos kvinner som senere får påvist livmorhalskreft nødvendigvis feiltolket. Ved ny vurdering av arkivprøver hos kvinner med kreft etter «normal» celleprøve, vil man i 30-40 prosent av tilfellene avdekke celleforandringer som var feiltolket eller oversett ved første vurdering.

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, skriver til Faktisk.no at det kan hende de ikke har vært presise nok i kommunikasjonen:

– I etterkant av oppmerksomheten den siste tiden har vi fått flere reaksjoner der det ser ut til at en del har oppfattet livmorhalssjekken som en garanti mot kreft. Dersom mange kvinner har oppfattet screeningen som en garanti mot å få kreft, så har vi ikke kommunisert usikkerheten godt nok.

Kreftregisteret understreker at de ikke vet hvorfor de 14 kvinnene fikk en negativ prøve så kort tid før de fikk påvist kreft:

– Prøvene for alle de 14 er ikke nødvendigvis feiltolket. Noen kan ha hatt symptomer da kom inn, slik at de skulle fått mer oppfølging enn bare en screeningprøve. Andre kan ha en så aggressiv utvikling at det ikke var unormale celler der da de sjekket seg. Prøven kan også ha blitt tatt feil. Vi vet ikke hvordan dette ser ut konkret for disse 14, skriver Ursin til Faktisk.no.

– Kan screeningprogrammet gi falsk trygghet for unge kvinner?

– Ja, dersom de ikke er oppmerksomme på symptomer og plager, og unngår å gå til lege dersom det skulle oppstå noe, svarer Ursin i Kreftregisteret.

– Testing har effekt

Sørbye er tydelig på at selv om ikke screeningprogrammet fanger opp alle tilfeller av alvorlige forstadier eller kreft, har det likevel en effekt å teste seg. Ifølge Helsedirektoratet har forekomsten av livmorhalskreft i Norge blitt redusert med 27 prosent siden oppstarten av programmet i 1995.

Uten screening vil 2-3 prosent av alle kvinner i Norge utvikle livmorhalskreft før fylte 75 år. I dag er det 1 av 100 kvinner i Norge som utvikler livmorhalskreft før fylte 75 år.

– Internasjonale studier viser at hver enkelt celleprøve halverer risiko for livmorhalskreft de neste fem årene. Regelmessig oppmøte til screening kan redusere livstidsrisiko for livmorhalskreft med 70 prosent, oppsummerer Sørbye.

Risiko for kreft reduseres mest for de eldste

Men tallene varierer mellom de ulike aldersgruppene. Ifølge Kreftregisteret viser en engelsk studie at én enkelt celleprøve reduserer risikoen for livmorhalskreft i de neste fem årene med 60-80 prosent for kvinner mellom 40 og 64 år. For kvinner mellom 30 og 37 år reduseres risikoen med 40-60 prosent.

– Tall fra Finland antyder derimot at en enkelt celleprøve for de yngste gruppene ikke har noen risikoreduserende effekt for å få kreft i perioden før neste prøve, sier Sørbye, og viser til to finske studier (1, 2).

Ifølge Sørbye er det fordi yngre kvinner ofte har ufarlige celleforandringer som kan være vanskelige å skille fra farlige.

Kreftregisteret mener imidlertid at funnene fra Finland ikke er overførbare til Norge, siden det organiserte screeningprogrammet i Finland ikke starter før kvinnene er 30 år. De har likevel omtalt en av de finske studiene på nettsidene sine:

De yngste sjekkes manuelt

Men hvordan gjøres egentlig testingen av livmorhalskreft, og hvorfor gjøres det feil?

Alle kvinner over 25 år får innkalling i posten til testing. Dette kalles Livmorhalsprogrammet. Prøven blir tatt hos fastlege eller gynekolog. Legen bruker en børste som strykes rundt livmortappen og stikkes inn i åpningen til livmortappen, slik at børsten får med seg celler. Deretter sendes materialet til et laboratorium for å bli analysert.

Prøver fra kvinner under 30 blir manuelt sjekket for celleforandringer i et mikroskop av en bioingeniør med tilleggsutdanning, og eventuelt en patolog.

– Det er gjerne når prøven analyseres i mikroskop at feil kan skje. I noen tilfeller kan det være vanskelig å oppdage celleforandringer eller kreft ved å se på cellene, sier Sørbye.

Alle skal få HPV-test

For kvinner i alderen 30-69 år sjekkes det i stedet for HPV-virus i en prøvemaskin. Denne måten å teste på fanger opp flere kvinner med celleforandringer enn når celleprøven analyseres i et mikroskop.HPV-viruset er årsaken til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft.

Tidligere var HPV-testing bare brukt i screening av kvinner i alderen 34–69 år, men fra 1. juli skal alle kvinner ned til 25 år få denne testen når de screenes.

En HPV-test er mer følsom for å oppdage forstadier til livmorhalskreft enn en prøve i mikroskap, og fanger dermed opp kvinner med forstadier tidligere. Hvis prøven får påvist HPV, blir cellene i samme prøve vurdert i mikroskop og kvinnen fulgt opp etter nasjonale retningslinjer.

– HPV-screening av de yngste kvinnene i aldersgruppen 25 til 33 år vil grovt estimert kunne redusere antall krefttilfeller med opp til 44 tilfeller hvert år, skriver Kreftregisteret på sine nettsider.

Samtidig er HPV et veldig vanlig seksuelt overførbart virus, særlig blant unge mennesker. Derfor vil mange få en positiv HPV-prøve uten at de har eller vil få kreft.

– Ulempene med HPV-testing for de yngste kvinnene er at et HPV-positivt svar kan og vil av enkelte oppleves belastende. Langt de færreste som har en positiv HPV-test vil utvikle kreft, skriver Kreftregisteret.

Celleforandringer gir ikke alltid kreft

For de fleste tar det nemlig tid før kreften oppstår. Før man får livmorhalskreft har man som regel hatt celleforandringer i livmorhalsen i flere år – det som kalles forstadier til kreft. Ifølge Sørbye viser forskning at det vanligvis tar minst 10-15 år før celleforandringene blir til kreft.

I 2021 ble det oppdaget mer enn 4200 tilfeller av høygradige forstadier til kreft etter screening i aldersgruppen 25-34. Disse får tilbud om en operasjon der en liten del av livmorhalsen blir fjernet, slik at celleforandringene ikke skal spre seg og utvikle seg til kreft. Totalt gjøres det rundt 7000 slike operasjoner hvert år i alle aldersgrupper.

– Dette innebærer overbehandling, siden disse celleforandringene vil gå over av seg selv hos cirka ni av ti kvinner. Men siden vi ikke vet hvilke kvinner som utgjør tiendedelen som får kreft, får alle tilbud om behandling, forklarer Sørbye.

Helsedirektoratet anslår derfor at Livmorhalsprogrammet redder minst 700 kvinner fra å få livmorhalskreft hvert år.

Forventer kraftig nedgang etter HPV-vaksine

HPV-vaksine er nå en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det første årskullet som fikk tilbud om vaksine på 7. trinn, var jenter født i 1997. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har dette redusert forekomsten av HPV betydelig. Fra og med 2018 har også gutter fått tilbud om vaksinen.

– Det første kullet med jenter som fikk HPV-vaksine er nå fylt 25 år. Vi forventer derfor å se en kraftig nedgang i antallet kvinner med livmorhalskreft i årene som kommer, sier Sørbye.

Siden det tar mange år fra HPV-smitte til utvikling av kreft, vil vi ikke se full effekt av vaksinen før år 2039, når de første vaksinerte kvinnene er blitt 40 år.

Les også: