Feil om kraft­eks­port til tyske tog

Søndag publiserte det ferske nettstedet Energinytt24 artikkelen «Skandale ved Trolltunga – all vannkraft solgt til tysk jernbane». Der kunne man lese at det tyske togselskapet Deutsche Bahn hadde kjøpt hele årsproduksjonen til Mågeli kraftverk i Odda fra 2023 og ti år frem i tid.

Nettstedet problematiserer at et slikt salg kan skje, samtidig som norske magasiner har lav fyllingsgrad, og Statkraft ikke utelukker norsk strømrasjonering i vinter.

NRK skrev også om salget i en artikkel der de siterte Energinytt24. I tillegg sendte NRK ut et pushvarsel til dem som har NRK-appen på mobilen. Dette gjør nyhetsnettsteder gjerne når de mener at de har ekstra store nyheter å bringe.

Advokat Olav Sylte er interimredaktør for Energinytt24. Han administrerer også Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm».

NRK skrev at salget skjer «midt i strømkrisa». Opprinnelig slo NRK også fast at det er strømkabelen Nordlink «som gjør det mulig for det tyske togselskapet å kjøpe strøm fra Mågeli vannkraftverk i Hardanger». Senere ble det lagt inn et forbehold om at dette gjelder «ifølge Deutsche Bahn».

Men kabelen er ingen forutsetning for salget. Og salget påvirker heller ikke strømkrisen.

NRK har gjort en rekke endringer i artikkelen etter publisering. Det er også lagt inn en rettelse i toppen.

Omtalt på Dagsnytt 18

Salget ble også diskutert på NRKs debattprogram Dagsnytt 18, der programleder Anne Katrine Førli stilte følgende spørsmål:

– Og så fikk vi nyheten i dag om at Statkraft og Norge har inngått en avtale med Deutsche Bahn som sikrer jernbanen der forsyning av kraft i ti år fra og med neste år. Hvor riktig tidspunkt er det at det nå kommer slike avtaler, når vi da er i en så ekstraordinær situasjon?

Premisset for spørsmålet er altså at dagens ekstraordinære situasjon burde spille inn på salget.

Under debatten påpekte både statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), og stortingsrepresentant Nicolai Astrup (H) at det kun dreier seg om en finansiell avtale, som ikke påvirker forsyningssikkerheten i Norge.

To finansielle avtaler

Pressekontakt Knut Fjerdingstad i Statkraft opplyser at Deutsche Bahn har inngått to avtaler med selskapet:

1. Kjøp av opprinnelsesgarantier fra Mågeli kraftverk i Norge.
2. Kjøp av en langtidskontrakt for strøm. Slike kontrakter kalles power purchase agreement (PPA).

Ingen av disse avtalene har noe å si for fysisk strømeksport fra Norge.

Avtale om opprinnelsesgaranti

En opprinnelsesgaranti er en garanti for at en viss mengde strøm er produsert ved et bestemt kraftverk.

Opprinnelsesgarantien Deutsche Bahn har kjøpt fra Mågeli kraftverk, sertifiserer at det samme volumet de får levert fra strømnettet i Tyskland, blir produsert fornybart ved Mågeli.

Ordningen gjør at Mågeli får ekstra betalt for å produsere kraften de uansett ville produsert. Garantiene har ingenting å si for den fysiske flyten av strøm.

På generelt grunnlag er det mulig for en tysker, som i realiteten får strømmen fra sitt lokale kullkraftverk, å kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti fra norsk vannkraft.

Langsiktig strømavtale (PPA)

Denne langsiktige avtalen sikrer Deutsche Bahn kraft i ti år med Statkraft i Tyskland som leverandør fra 2023.

– Vi kjøper deres energibehov i markedet, og leverer til dem, vi er deres strømleverandør, sier Fjerdingstad i Statkraft.

Han forteller at dette fungerer på samme måte som når forbrukere kjøper strøm gjennom sine strømleverandører. Disse lager ikke strømmen, men kjøper og videreformidler den, ikke fysisk, men finansielt.

– Fordelen med slike kraftavtaler er at det gir forutsigbarhet. Vi tar ansvar for strøminnkjøpet deres innenfor volumet som er avtalt. Da går vi ut i markedet og kjøper kraften i Tyskland. Jobben vår er da å finne gode kjøp økonomisk og sikre leveransen.

Avvises av professor

Professor Mette Helene Bjørndal ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ekspert på energimarkeder. Hun forteller at avtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn ville vært fullt mulig å gjennomføre også uten Nordlink-kabelen.

– Det har så vidt jeg kan forstå ut fra beskrivelsen, ingenting med den å gjøre. Opprinnelsesgarantier kan du handle uansett. De er ikke avhengig av, eller legger føringer for, den fysiske kraftflyten, sier Bjørndal til Faktisk.no.

Fjerdingstad i Statkraft avviser også at kabelen er nødvendig for avtalen.

Bjørndal forteller at den eneste koblingen til kraftverket, er at de må produsere tilsvarende det de selger av opprinnelsesgarantier.

Kabelen er heller ingen forutsetning for PPA-avtalen.

– Det er en ren finansiell avtale, som ikke har noe å si for krafteksporten, sier Bjørndal.

Kan påvirke markedsføringen

Partner Svend Boye i Oslo Economics forteller at opprinnelsesgarantier gir forbrukerne en følelse av å kunne velge hvor strømmen deres er produsert.

– For at kraftleverandører i Norge skal kunne si at de leverer fornybar kraft, må de ha kjøpt slike opprinnelsesgarantier, sier Boye til Faktisk.no.

Han viser til at produsenter og forbrukere er koblet sammen i et felles strømnett, og at man ikke kan velge hvor man kjøper strømmen fra rent fysisk.

Boye forteller også at Nordlink-kabelen til Tyskland ikke er noen fysisk forutsetning for avtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn. Han mener likevel at kabelen kan spille inn av andre årsaker.

– I prinsippet kunne Deutsche Bahn gjort samme avtale med en kraftprodusent fra Island. Men Deutsche Bahn kjøper disse garantiene fordi tyske togkunder vil tro at togene deres drives av fornybar kraft, sier han.

Dette kan bli lettere å selge inn til kundene, nå som det er en kabel mellom Norge og Tyskland, mener Boye.

– Et fordelingsspørsmål

Ifølge Boye liker ikke norsk industri opprinnelsesgarantiordningen. Tidligere var ikke all energikrevende industri koblet på strømnettet. De kunne få strømmen fra et lokalt kraftverk, som ble laget for å generere strøm til dem.

– Nå er enkelte bekymret for at de må kjøpe dokumentasjon for at strømmen de bruker, som stammer fra vannkraftverket like ved, kommer derfra. Det er en reell interessekonflikt, sier han.

Hvorvidt opprinnelsesgarantier faktisk bidrar til å redusere klimagassutslipp, er omdiskutert. Boye peker på tre muligheter:

Den første er at garantiene ikke har noe si, fordi kraftproduksjonen uansett inngår i kvotepliktig sektor i EUs klimakvotessystem.

Den andre er at garantiene likevel har noe å si, fordi de i en del tilfeller gir finansiering til utbygging av ny, fornybar kraftproduksjon. Hvis man tror at slik finansiering gjør det lettere for å Europas politikere å redusere antall kvoter raskere enn de ellers ville gjort, kan garantiene bidra til lavere klimagassutslipp.

Den tredje er at garantiene gir et negativt bidrag. Det kan skje ved at industribedrifter som baserer seg på forurensende energikilder, bruker opprinnelsesgarantier fra vannkraft til å «dokumentere» at klimagassutslippene fra industriproduksjonen er lave. Følgen kan være at industri etableres og opprettholdes i områder der de faktiske klimagassutslippene knyttet til produksjon og bruk av elektrisk kraft, er store.

Boye viser til at slike strømavtaler med utenlandske aktører også er et fordelingsspørsmål:

– Spørsmålet er om verdien av norsk fornybar kraft skal tilfalle industrien, eller kraftprodusentene, med de virkningene det har for samfunnet.

Gammelt nytt

Avtalene mellom Statkraft og Deutsche Bahn er ingen fersk nyhet, slik man kunne få inntrykk av tidlig denne uken. Togselskapet publiserte pressemeldingen for litt over ett år siden (4. august 2021).

I pressemeldingen fremgår det at avtalen blant annet dreier seg om en PPA. Men det er også lett å tolke pressemeldingen som at avtalen dreier seg om kjøp og salg av fysisk strøm fra Norge til Tyskland. Deutsche Bahn skriver også at salget er muliggjort av Nordlink-kabelen. Det er som nevnt feil.

Nyhetsbyrået Reuters omtalte pressemeldingen dagen etter den ble publisert i fjor. Der gjentas feilen om Nordlink-kabelen fra Deutsche Bahn.

Kan ha startet med leserinnlegg

Årsaken til at avtalen er blitt dekket som en fersk nyhet i år, ser ut til å være et leserinnlegg i Nettavisen. I innlegget, som ble publisert 5. august, nevnes avtalen som et eksempel.

Det alternative mediet Document siterte leserinnlegget 6. august, og Energinytt24s artikkel kom dagen etter. NRK siterte som nevnt Energinytt24s artikkel på et tidspunkt med lenke.

Det kan man lese i en arkivert versjon av den opprinnelige artikkelen, der NRK kaller nettstedet for energi24. Senere er henvisningen til Energinytt24 blitt fjernet.

NRK har rettet

– Da vi laget denne saken til nrk.no tok vi utgangspunkt i en pressemelding fra Deutsche Bahn. Vi burde selvsagt ha sett at pressemeldingen var fra i fjor, skriver Eirin Venås Sivertsen til Faktisk.no.

Hun er fungerende redaksjonsleder i NRKs innenriksavdeling, og opplyser at NRK rettet opp i artikkelen da de ble gjort kjent med dette.

– Vi burde ha oppklart før publisering at det ifølge Statkraft dreier seg om en finansiell avtale som ikke innebærer overføring av vannkraft fra Norge til Tyskland. Dette ble også endret i saken da vi ble klar over det, og vi la inn en merknad som vi nå også har utvidet.

Faktisk.no har også forsøkt å få en kommentar fra Energinytt24 og Deutsche Bahn, men har foreløpig ikke fått noe svar.

En ikke-navngitt talsperson i Reuters har sendt Faktisk.no en uttalelse. Der skriver vedkommende at de «står for» artikkelen, uten noen ytterligere forklaring om feilen Faktisk.no har påpekt. Dette er uttalelsen i sin helhet:

Reuters stands by the reporting in its story.