Nei, «long covid» kan ikke påvises med blodprøve

De fleste som får covid blir friske igjen. Likevel er det noen som får senfølger etter koronasykdom, også kalt «long covid». Allerede høsten 2020 etablerte Verdens helseorganisasjon (WHO) en egen diagnosekode for tilstanden, som kan gi symptomer som blant annet utmattelse, hjernetåke, tungpustethet, endret smak- og luktesans og nedsatt hukommelse.

Symptomene varierer fra pasient til pasient, og er ganske vanlige – også hvis man ikke har hatt covid-19. Under pandemien så det ut til at noen av symptomene økte også blant personer som ikke fikk covid-19, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

En norsk studie fra tidligere i år fant «long covid» hos halvparten av dem som hadde vært smittet. Så til det mer overraskende: også halvparten av gruppa som ikke hadde vært smittet oppfylte kriteriene for å få diagnosen «long covid».

Det har derfor ikke vært rett frem å sette en riktig diagnose. Diagnosen stilles ved å se på symptomene og sykehistorien til hver enkelt pasient, og ved å utelukke andre grunner til at pasienten har plager. Det er per i dag ingen test som kan påvise senfølger etter covid-19.

Gjennombrudd?

Men ifølge VG har dette endret seg drastisk. På onsdagens forside av VGs papiravis står det:

Gjennombrudd for forskerne: Kan påvise long covid ved blodprøve.

Betyr dette at man kan gå til fastlegen og be om en blodprøve, og dermed få bekreftet eller avkreftet en gang for alle at plagene man har skyldes «long covid»?

Har ikke funnet opp ny test

– Nei, svarer Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet.

– Det er ikke sånn at disse forskerne har funnet opp en ny diagnostisk test i form av en blodprøve. De har imidlertid funnet noen viktige ulikheter i blodet mellom personer med og uten senfølger etter koronasykdom, forklarer Nakstad.

I selve artikkelen, som også er publisert for abonnenter på VG.no, vises det til en fersk studie fra det anerkjente tidsskriftet Nature. Denne studien skal ifølge VG vise at «long covid» kan påvises gjennom blodprøver. Men det stemmer altså ikke.

– Forskerne har gjort funn i blodprøvene til gruppen av deltakere som har «long covid», men det er ikke det samme som at man kan påvise sykdommen med en enkelt blodprøve. Det er heller ikke sånn at man nødvendigvis har «long covid» hvis blodprøven slår ut på disse funnene. Det kan også skyldes andre ting, forklarer Nakstad.

Det samme sier en annen kilde i VGs artikkel, Signe Agnes Flottorp. Hun er forskningssjef i FHI.

– Det VG skriver på forsiden sin er feil. Det er riktig at de finner ulikheter i blodet mellom gruppene, men det er et langt stykke derfra til å bare kunne ta en blodprøve for å påvise en diagnose, sier Flottorp til Faktisk.no.

VGs redaksjonelle avissjef Henning Olsen innrømmer overfor Faktisk.no at avisen tok litt for hardt i:

– Vi må erkjenne at avsnittet om blodprøver og long covid i denne saken ble for konstaterende. Det betyr også at det samme gjelder for papiravisens forside, skriver Olsen i en e-post.

Hva sier studien egentlig?

I studien, som er fagfellevurdert, har forskerne undersøkt 268 personer, som ble delt inn i tre grupper:

• Personer uten tidligere påvist covid-19-infeksjon
• Personer som hadde blitt helt friske fra en tidligere påvist covid-19-infeksjon
• Personer som hadde pågående symptomer på «long covid» i fire måneder eller mer etter påvist covid-19-infeksjon

Forskerne tok blodprøver av deltakerne i studien, og sammenlignet dem mellom gruppene.

Til amerikanske NBC News, som også VG henviser til i sin artikkel, sier David Putrino, en av forskerne bak studien, at
pasienter med «long covid» hadde uregelmessig aktivitet i immunsystemets T-celler og B-celler.

De hadde også betydelig lavere nivåer av hormonet kortisol, som er viktig for å føle seg våken og opplagt. Dette kan forklare den dype utmattelsen mange med langvarig covid opplever, skriver NBC News.

Verdifull, men trenger mer forskning

Selv om forskerne ikke har funnet opp noen test for «long covid», er forskningen likevel verdifull, mener Espen Rostrup Nakstad:

– Funnene viser tydelig at nivåene av sirkulerende immunceller hos dem med og uten «long covid» er ulike.

Immunsystemet vårt er komplisert, sier Nakstad. At det er aktivert så lenge etter en infeksjon, kan være med på å si noe om hvorfor vi får symptomer på «long covid».

– Studien kan bidra til å belyse dette, og legger et grunnlag for å gå videre med flere studier for å kartlegge hvordan immunsystemet påvirker og bidrar til symptomer, forklarer den assisterende helsedirektøren.

Det samme sier Akiko Iwasaki, professor ved Yale. Hun er selv en av forskerne bak studien.

– Vi er glade for å se så klare forskjeller i de immunologiske fenotypene hos personer med og uten langvarig covid. Disse markørene må bekreftes i større studier, men gir et første skritt i å forstå årsaken til og utviklingen av langvarig covid, uttaler Iwasaki til nettstedet Neuroscience News.