Hvorfor har rekordmange dødd av korona i 2022?

Den siste tiden er det satt stadig nye rekorder når det gjelder antall korona-dødsfall i Norge.

Etter over to år med pandemi, er det registrert totalt 2871 korona-assosierte dødsfall fram til 17. april. Litt over halvparten av disse har dødd i løpet av de siste fire månedene.

Totalt er 1453 korona-dødsfall meldt inn til Folkehelseinstituttet (FHI) så langt i 2022. Det er mer enn i hele 2021. Da døde det 957.

I uke 8 ble det for første gang meldt inn over 100 dødsfall på én uke. Toppen ble nådd i uke 11, mens de siste tallene viser en nedadgående trend, ifølge ukerapporten for uke 15.

Hvorfor dør det så mange? Og hvordan har dødeligheten totalt sett vært i Norge så langt i 2022?

Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Først: Hva registreres?

Jon Michael Gran er forsker ved avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo. Han peker på at det er flere punkter man må være klar over når man snakker om covid-19-dødsfall.

For det første kan definisjonen på korona-dødsfall både ha endret seg over tid, og være ulik fra land til land.

I mars endret FHI på sin registrering av korona-assosierte dødsfall. Det påvirker hvor mange dødsfall som registreres:

• Fram til uke 10 inkluderte overvåkingen kun dødsfall der covid-19 var bekreftet med prøve i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
• Dette førte til at flere personer som hadde tatt hurtigtest og så dødd av korona, ikke ble telt med.
• Nå inkluderes også korona-dødsfall uten bekreftet prøve i MSIS. Endringen fikk tilbakevirkende kraft til starten av pandemien.

Endringen førte til at det ble etter-registrert 357 korona-assosierte dødsfall som ikke ville blitt inkludert med den gamle definisjonen.

I tillegg peker Gran på at det kan variere hvor medvirkende covid var som dødsårsak. Han mener derfor det vil være bedre å se på tall for totaldød og overdødelighet. Mer om dette senere.

Av eller med korona?

I vinter har det vært stor smittespredning. Da vil en del av dem som dør av andre ting, tilfeldigvis også ha covid-19.

Det er ikke alltid at statistikken skiller mellom hvor mange som dør av korona, og hvor mange som dør med korona.

FHI har også tall som viser hvor mange som har covid-19 som underliggende dødsårsak.

Underliggende dødsårsak betyr forenklet sagt «den viktigste faktor som ledet til døden».

Gjennom hele pandemien har korona vært underliggende dødsårsak for oppunder 90 prosent av alle korona-assosierte dødsfall, mens andelen så langt i år er på rundt 80 prosent.

Mye smitte

Hovedårsaken til de høye korona-dødstallene, er at det har vært mye smitte i samfunnet, forklarer Frode Forland, fagdirektør i FHI.

– Når det er mer smitte og flere syke, får vi også absolutt flere dødsfall selv om risikoen er lavere med omikron og når man er vaksinert, sier han.

Forland peker på at det har vært lite smitte med influensa de to foregående sesongene, og at det er vanlig at de eldste dør av en infeksjonssykdom.

I uke 15 var medianalderen på de som døde av korona 87 år. 64 prosent døde på sykehjem eller lignende institusjon.

– De som dør er generelt sett litt eldre, og andelen som dør på sykehjem er også litt høyere, enn det har vært gjennom pandemien som helhet, sier Forland.

Levde «på lånt tid»

Gunnveig Grødeland er seniorforsker og immunolog ved Universitetet i Oslo. Hun peker på det samme: Årsaken til at folk dør av korona, er primært at de rett og slett er gamle og syke.

– Det er de samme gruppene som vanligvis dør av influensa, som nå dør av korona. Selv om vaksinene faktisk beskytter disse gruppene godt mot alvorlig sykdom og død, beskytter de ikke 100 prosent, sier Grødeland.

Man kan si at en del av den eldre befolkningen har levd «på lånt tid», forklarer forskeren. I vanlige år dør rundt 900 av influensa, mens det var få slike dødsfall i fjor.

Grødeland mener utviklingen nå kan sammenlignes med tidligere influensasesonger. For eksempel var 2018 et hardt influensaår.

– Vi ser at sars-cov-2, i en godt gjennomvaksinert befolkning, tar knekken på like mange eldre som en litt tøff influensasesong, sier hun.

Verken FHI eller Grødeland er spesielt bekymret over utviklingen – men understreker at det er viktig med godt smittevern for utsatte grupper.

SSB: Flere døde

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk over antall døde totalt i Norge viser en økning så langt i 2022. Dette gjelder alle dødsårsaker.

Det er særlig blant de aller eldste, og særlig blant menn, at antall døde har økt.

Økningen kan skyldes en liten «opphenting». Samtidig kan sesongvariasjoner, økt smitte og økt generell aktivitet i samfunnet føre til en økning i antall døde. Det skriver stipendiat Ane Tømmerås, seniorrådgiver Anders Sønstebø og rådgiver Magnus Haug ved SSB i en e-post til Faktisk.no.

– Vi må nok vente og se om dødsårsakregisteret viser noen endringer, legger de til. Denne statistikken for 2021 kommer i juni.

Antall døde alene sier lite om utviklingen over tid. Både antall innbyggere, og alderssammensetningen, kan endre seg.

SSB har derfor beregnet sammenlignbare dødsrater for perioden 1. januar til 15. mars for årene 2010–2022. Det vil si antall døde justert for alder og befolkning.

Én gruppe skiller seg ut

Og mens økningen i antall døde er sterkest for menn i alderen 80–89, viser ratene at det særlig er menn på 90+ som skiller seg ut med størst endring fra fjoråret.

62,7 er den høyeste dødsraten for menn over 90 år siden 2017. Samtidig er det verdt å merke seg at dødsraten var historisk lav i fjor.

– Dette underbygger argumentet om en viss opphentingseffekt. I den grad det er økning i ratene for de yngre aldersgruppene, handler det om å vende tilbake til nivåene vi hadde før pandemien, skriver de SSB-ansatte.

Også i tiden fremover vil vi se litt høyere antall døde enn før, tror Sønstebø, Haug og Tømmerås. For mens de eldste kullene i Norge har vært små fødselskull, er etterkrigsbarna mange – og de blir stadig eldre.

Totaldødelighet

Siden tall på dødsårsaker ofte kan være vanskelig å tolke og sammenligne, vil det være lettere å vurdere tall for totaldød, mener forsker Jon Michael Gran.

Ved å se på hvor mange som dør totalt i en periode, for eksempel per uke, kan man se om det dør flere enn normalt eller forventet. Dette kalles overdødelighet.

FHI overvåker totaldødeligheten i Norge uke for uke og gjør beregninger på om det dør flere enn normalt. Hittil i 2022 er det foreløpig beregnet flere dødsfall enn forventet i uke 8, 11 og 12.

Tall for de siste seks–åtte ukene er usikre og kan justere seg de kommende ukene, understrekes det.

Slik ser utviklingen ut for de siste fem årene:

FHI sin beregning av overdødelighet er basert på en matematisk modell som er utviklet av EuroMOMO-nettverket.

Tallene fra EuroMOMO viser at totaldødeligheten i Europa har vært betydelig forhøyet de siste månedene, men at den nå ser ut til å normalisere seg.

Tall fra Our World in Data, som samler inn ulike data om dødelighet i flere land, tyder på samme tendens.

– Utover at det gjøres et lite forbehold om at det kan være noe forsinkelse i rapporteringen for de helt siste tallene (ukene), så ser det ikke ut som det har vært noen veldig dramatisk overdødelighet i Norge hittil i år, sier Gran.

– Det var derimot en tendens til at det var høyere dødelighet enn normalt inn mot midten av desember. Forøvrig er man vant til å se at dødeligheten går opp også under andre typer sykdomsutbrudd, slik som sesonginfluensa, legger han til.