Nei, stats­bud­sjettet viser ikke at Norge bruker mer penger enn Sverige

Norges kanskje soleklart beste langrennsimitator er i vinden om dagen. De siste månedene har Sindre Wiig Nordby blitt en markant samfunnskritiker i sosiale medier, og spleisen hans – hvor han ber om penger til produksjonen av en samfunnskritisk dokumentar – har siden starten av juli samlet inn over 900 000 kroner.

26. juli publiserte han denne tweeten på X, der han kommer med flere konkrete påstander og tall som grunnlag for å stille spørsmål ved norsk offentlig pengebruk, opp mot angivelig sammenlignbare tall for Sverige.

Innlegget – som er sett over 40 000 ganger – skapte debatt, der flere i kommentarfeltet legger Nordby sine tall til grunn for å kunne sammenligne oss med Sverige.

«Det bare dokumenterer et ekstremt pengebruk og sløsingen og vidløftige prosjekter koster Folk Flest (...)» svarer en bruker med blå verifisering.

Men stemmer egentlig tallene til Nordby?

Feil tallgrunnlag

I innlegget hevder Nordby at det norske statsbudsjettet var mindre enn det svenske i 2005, men at dette endret seg i 2012.

– Hvorfor trenger vi et større statsbudsjett enn naboene våre med dobbelt så mange innbyggere, spør han.

Setter vi tallene Nordby bruker i innlegget i en tabell får vi følgende:

Faktisk.no har vært i kontakt med Nordby, som ikke ønsker å oppgi hvor han har hentet tallene fra.

– Min policy er å ikke prate med journalister, sa han da han pratet med Faktisk.no sin journalist på telefon.

Policy eller ei, det er en mengde feil i tallene til Nordby. Kun ett av de presenterte budsjettene – Norge i 2012 – er korrekt. Videre får vi kun ett tall for innbyggere, men får ikke vite for hvilket år. For Sverige stemmer innbyggertallet hverken i 2005 eller 2012, for Norge stemmer det i 2012.

Vi har derfor satt inn de korrekte tallene for å se den reelle utviklingen i Nordby sitt eksempel. Tallene er hentet fra følgende kilder:

• Norge: Saldert budsjett aktuelt år, hentet fra påfølgende års Gul bok, Tabell 1.1 post B.
• Sverige: Summerte utgifter i vedtatt statsbudsjett
• Folketall: Hentet for aktuelt år fra henholdsvis SSB (total) og SCB (sum av alle kommuner)
• NOK: Årlig kurs fra Norges Bank sitt årsgjennomsnitt

Med de riktige tallene til grunn ser vi altså at Norge har ligget over Sverige hele veien og at størrelsen per innbygger ikke stemmer. Endringene er heller ikke så store som han skal ha det til.

Men hvilken verdi har egentlig disse tallene?

Feil bruk av offentlige tall

– Disse tallene er nok ikke så egnet til å sammenligne offentlige utgifter mellom land.

Det forteller Pål Sletten. Han er seksjonsleder for Nasjonalregnskapet hos Statistisk Sentralbyrå (SSB), og har bakgrunn fra Finansdepartementet.

– I de fleste land er noen offentlige utgifter lagt til staten, noen er lagt til kommunene, og noen kan være plassert i egne trygdeordninger som ligger utenfor stats- og kommunebudsjettene, forteller Sletten.

– For å sammenligne utgiftsnivået mellom land ser man vanligvis på summen av disse, ikke bare på statsbudsjettet isolert. I Sverige er store trygdeordninger holdt utenfor statsbudsjettet, mens i Norge er de regnet inn. Dette må man ha med seg for å kunne sammenligne.

Til tross for at Faktisk.no har hentet de riktige tallene, sier altså resultatet lite om Norge sammenlignet med Sverige.

I Norge sto nemlig statsbudsjettet for omtrent tre fjerdedeler av alle utgifter i 2023, i Sverige kun en tredjedel.

Men hvilke tall burde Nordby egentlig ha brukt? Og hva viser disse om norsk offentlig pengebruk satt opp mot svensk?

Totale utgifter

Både norske Statistisk sentralbyrå og svenske Statistisk centralbyrå utarbeider tall for samlede utgifter i offentlig fovaltning. Altså for staten, kommunene og trygdeordningene sett under ett.

Ifølge disse to statistikkene var løpende utgifter i norsk offentlig forvaltning 2 342 milliarder kroner i 2023, svenskene brukte 3 494 milliarder kroner.

Fordeler vi dette på antall innbyggere, ser vi at Norge bruker ganske mye mer enn det Sverige gjør.

Statistikkmyndighetene følger detaljerte retningslinjer for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare, og ulike internasjonale organisasjoner samler de nasjonale tallene og rydder unna eventuelle gjenværende forskjeller.

OECD er en slik organisasjon, og har en database over offentlig pengebruk per innbygger over 26 land, inkludert Norge og Sverige.

Mellom 2007 og 2021, og med unntak av noen få år på tredjeplass, bruker norsk offentlig forvaltning gjennomgående nest mest per innbygger. Bare Luxembourg bruker mer, og Sverige ligger langt bak oss. Hele 30 prosent mer brukte vi per innbygger i 2021, ifølge disse tallene.

Men av flere årsaker er heller ikke dette representativt. Valutakursen opp mot amerikansk dollar er én grunn, men den kanskje viktigste av dem alle:

Ting koster ikke det samme i Norge som det gjør i resten av verden.

Brutto nasjonalprodukt

Når man sammenligner land, er man først nødt til å anerkjenne at ikke alle land har det samme utgangspunktet. En sykepleier i Norge tjente – med tillegg – i snitt omtrent 650 000,- i 2023.  I Sverige tjente derimot en sykepleier 42 900 svenske kroner i måneden – eller omtrent 510 000 norske kroner i året. Det norske helsevesenet må altså betale mer per sykepleier, og utgiftene blir derfor større.

Dette, og veldig mye annet, må man ta høyde for når man skal sammenligne mellom land. Og gullstandarden er brutto nasjonalprodukt, eller BNP. Et tall som viser den totale verdiskapningen i et land.

For å sammenligne offentlig forbruk, er det derfor vanlig å ta utgangspunkt i forbrukets andel av landets BNP. Også dette har OECD statistikk for.

Denne statistikken viser at Sverige brukte i snitt 50 prosent av BNP på offentlige utgifter mellom 2005 og 2021. Her hjemme brukte vi derimot 46 prosent i samme periode, omtrent midt på treet i Europa.

Og første gang Norge passerte Sverige – etter 2005 – var ikke i 2012, slik Nordby gir inntrykk av. Riktig svar er 2016.

Sammenlignet med naboene i øst var det kun fire av årene vi brukte mer.

Det norske problem

Men fram til nå har vi ignorert og sett vekk fra den store, rosa elefanten i hjørnet av statsbudsjettet som spytter ut penger vi i prinsippet – etter noen lovendringer – står fritt til å bruke på hva vi vil, hvert eneste år:

Petroleumsinntektene.

For når OECD legger til grunn den totale BNP i et land, tar de utgangspunkt i absolutt all verdiskapning. For vår del inkluderer det inntektene vi har i forbindelse med olje- og gassutvinning. Men da hopper vi bukk over en helt spesiell, særnorsk ordning.

Vi fjellaper er nemlig et nøkternt folk, og har vært ute en vinternatt før. Vi vet at det kan være lurt å spare for fremtiden. Stortinget har derfor bestemt at samtlige inntekter fra olje- og gass skal puttes i oljefondet, og handlingsregelen setter begrensninger på hvor mye vi kan bruke.

For å gjøre skillet ekstra tydelig bruker vi veldig ofte begrepene fastlandsøkonomi og Fastlands-BNP om den norske økonomien. Da snakker vi om absolutt alt, bortsett fra det vi tjener på utenlandsk skipsfart, rørtransport og viktigst av alt: olje og gass.

Hva hvis vi tar med oss disse skylappene ut i Europa, og klarer å overbevise resten av gjengen på kontinentet om at oljepengene ikke eksisterer? Hvordan ser da norsk forbruk ut?

En tenkt sammenligning

Da må vi aller først starte med å fjerne alle oljepengene vi bruker hvert år. Hvis vi later som at oljepengene ikke finnes på inntektssiden, må vi også late som at de ikke finnes på utgiftssiden.

Statistikken for dette finnes i Nasjonalbudsjettet, og kalles «Oljekorrigert overskudd». Men, hvis vi skal trekke fra disse pengene for å sammenligne oss med andre, får vi et problem.

I 2022, var det bare fire av de 25 andre landene i Europa som ikke gikk i underskudd. De aller fleste dekker dette underskuddet ved å ta opp lån.

Også her hjemme sier vi at vi går i underskudd, for vi later jo som at oljen ikke finnes. Men som vi ser i kartet over, er jo ikke det sant. Der andre for eksempel må ta opp lån for å dekke sitt reelle underskudd, har vi faktisk ikke lov til det. Vi henter pengene fra oljefondet.

Og hvis vi da trekker fra utgiftene vi betaler med disse pengene, sier vi også at vi alltid går i null. Det ville vært rart i en verden der mer eller mindre ingen lands økonomi noen gang går i null. Som regel har de fleste underskudd, noen ganger har de overskudd.

Dette må vi korrigere for. Vi kunne satt tallet til å være det samme som oljepengebruken, men da hadde vi gått i over 15 prosent underskudd i 2022. Neppe representativt for et land uten en massiv formue.

I stedet setter vi det til gjennomsnittet av alle de 25 andre landene i OECD sin statistikk. Da får vi følgende regnestykke:

Nå sitter vi igjen med det som kunne vært de totale utgiftene for en norsk økonomi, uten oljepengene. Igjen, vi er dypt inne i et tankeeksperiment med både snarveier og kreativ bruk av statistikk. Men i en perfekt verden, der vår lille øvelse hadde vært hundre prosent korrekt, ville norsk offentlig forvaltning ikke hatt spesielt mye større utgifter enn resten av Europa.

Den nye andelen viser at Norges offentlige utgifter, hvis vi later som at vi ikke tjener penger på olje, har brukt i snitt 52 prosent av Fastlands-BNP mellom 2005 og 2021. To prosentpoeng mer enn Sverige.

Sammenlignet med resten av Europa ligger vi høyt, spesielt mellom 2005 og 2009. Men utviklingen – ut fra dette veldig kreative tankeeksperimentet – er fallende og i snitt bruker vi mindre enn Frankrike, Belgia, Finland og Danmark.

Stikk i strid med Nordby sin påstand, som også er basert på kreativ statistikk – dog med feil tall som utgangspunkt.

Sindre Wiig Nordby har fått mulighet til å kommentere påstander rettet mot ham i denne saken, også etter første samtale. Han har ikke besvart våre gjentatte henvendelser.