Norge tjener store penger på Putins krig

Norge tjener vanvittige summer på Putins krig mot Ukraina. Det fortalte Rasmus Hansson (MDG) til Altinget tirsdag 13. desember i fjor. Tusen milliarder i tilleggsinntekter, som Hansson mener vi ikke hadde tjent om det ikke hadde vært krig i Europa.

Hansson viser til prisen på gass, og sikter til overskuddet Norge har på de investeringene vi har i petroleumsnæringen i tillegg til skatter. Altså alt vi tjener på oljenæringen. Penger som puttes rett i Oljefondet for fremtidige generasjoner.

Stemmer det at tilleggsinntektene er godt og vel 27 Follobaner, over 160 nasjonalmuseer eller rundt halvparten av det Forbes anslår er Elon Musks formue?

For å finne svaret må vi først ta et steg tilbake. Vi må tilbake til en tid med stengte butikker, koronavaksiner og håp om lysere tider.

Stabilt

Våren 2021: I over ti år hadde prisen på gass holdt seg mellom 10 og 30 euro per megawattime. Svingninger hadde det selvfølgelig vært, som i alle markeder. Men med unntak av 2020, da gassmarkedet ifølge IEA ble truffet av «den perfekte storm» og prisen stupte, hadde den holdt seg stabil innenfor de to prisnivåene.

Den soleklart største leverandøren av gass til EU var Russland. 44 prosent av all import i 2021 ble levert av bjørnen i øst. Spesielt Tyskland hadde opparbeidet seg en betydelig avhengighet. Over to tredjedeler av Angela Merkels gassimport kom fra landet som bare syv år tidligere hadde annektert Krim-halvøya.

Stabil inntekt

For oss olje-, gass- og fjellaper her oppe i nord var gasseksporten til Europa en litt annen, men med sølvmedalje var Norge likevel en betydelig leverandør. Hele 19 prosent av EUs gassimport var norskprodusert.

Det tjente vi, som alltid, gode penger på.

Med unntak av pandemi-bunnen i 2020 og under oljekrisen fra 2015 til 2017 hadde statens årlige petroleumsinntekter ligget på mellom 270 og 556 milliarder kroner siden 2000. Justert til 2022-kroner. Til sammenligning var alle statens utgifter utenom lånetransaksjoner i 2022 beregnet til 1 576 milliarder kroner.

Dette var altså situasjonen våren og sommeren 2021. Men på høsten skulle en rekke hendelser få store konsekvenser for gassprisen, og den påfølgende våren kom den til å eksplodere.

Gassprisrakett

• I tillegg til lav fyllingsgrad i russiske Gazproms gasslagre i Europa, skal det i august 2021 ha oppstått en brann ved et produksjonsanlegg i Sibir. Dette gjorde at Gazprom leverte mindre gass gjennom Yamal-røret til Tyskland.
• I oktober stoppet Russland gassleveransen til Ungarn gjennom Ukraina, og Romania ble nektet ekstra leveranse.
• I desember begynte plutselig gassen i Yamal-rørledningen, tilsynelatende uforklarlig, å strømme motsatt vei: Fra Tyskland til Ukraina og Polen. Putin skyldte på at Tyskland solgte gassen videre for profitt.

Allerede i september 2021 ble Putin beskyldt for å gjøre gasseksporten til et våpen. Flere mente da at målet var å få satt i gang eksport gjennom Nord Stream 2-ledningen som sto klar, men manglet godkjenning i EU og Tyskland.

Alt dette bidro til at gassprisen skjøt i været. 21. desember kostet én megawatt med gass 180 euro. Over ti ganger så mye som samme dato i 2020. I Tyskland leste de saker om skyhøye gasspriser, her hjemme leste vi saker om hvordan gassprisen bidro til skyhøye strømpriser.

Invasjon

Så kom Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. På grunn av stigende risiko for mindre import fra Russland, i en situasjon med allerede lave gasslagre i Europa, fortsatte gassprisen sin ferd mot nye rekorder. Etter at leveransen gjennom Nord Stream 1 hadde blitt redusert flere ganger den sommeren, var prisen på gass 26. august oppe i 339 euro per MWh.

På grunn av vedlikehold stengte Nord Stream 1 helt i slutten av august. Noen dager senere ble stengningen permanent, før rørledningen på mystisk vis ble sprengt utenfor Bornholm i slutten av september.

Der Europa priset seg lykkelig over russisk gass for noen år tilbake, var det plutselig ikke så attraktivt lenger. Men på kontinentet trenger man gass. Mindre tilbud når etterspørselen er den samme, gir høyere priser. Og det er her vi kommer inn i bildet.

Sommeren 2022 ble Norge og EU enige om at vi skal gjøre vårt ytterste for å levere gass sørover. Gassen fra Russland må erstattes, og Norges ekstra eksport har bidratt til å løse noe av floken. Financial Times spekulerer nå i at Europa muligens er på vei til å vinne gasskrigen med Russland.

Dette tjente Norge bøttevis av penger på. Store bøtter.

Vi leverte mer gass til en høyere pris, og flere store internasjonale aviser peker nå på at Norge står i fare for å få et rykte som krigsprofitør.

«Kamp for nasjonens sjel»

Allerede i mai, før avtalen med EU, siterte Bloomberg den polske statsministeren på at Norge «driver indirekte rovdrift på Putins krig» på grunn av høye gasspriser. The Economist kalte det pinlig, Politico siterte Rasmus Hansson som kalte oss egoistiske og The Guardian siterte Jan Egeland på at dette er en kamp for nasjonens sjel.

Og hva er det de mener er så pinlig egoistisk? Hva er det kampen for nasjonens sjel angivelig handler om?

Jo, at vi på den ene siden tjener enorme summer på Russlands angrepskrig mot Ukraina, samtidig som regjeringen på den andre siden foreslo å kutte i bistandsbudsjettet.

Og da er vi tilbake der vi startet. For med dette som bakgrunn sa Rasmus Hansson til Altinget 13. desember at «tilleggsinntektene for Norge i 2022 på salget av gass utgjør ett tusen milliarder kroner som puttes rett i oljefondet vårt».

Stemmer det at Norge ligger an til å tjene to tredjedels statsbudsjett i tilleggsinntekter for 2022?

Inntektene

Norge får inntekter fra petroleumsvirksomheten gjennom fire inntektsposter:

• Skatter
• Areal- og miljøavgifter
• SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement)
• Utbytte fra Equinor

De største inntektspostene er inntektene fra SDØE og skatteinntektene. Statens direkte økonomiske engasjement er alle statens eiendeler i norsk oljenæring ut over Equinor. Dette forvaltes av selskapet Petoro. Og fordi vi eier infrastruktur, tjener vi penger når dette brukes.

Deretter følger utbyttet fra Equinor og til slutt avgiftene. Sammen utgjør disse «Statens netto kontantstrøm». Eller olje- og gassinntektene våre.

Altså pengene Rasmus Hansson viser til at «puttes rett inn i oljefondet».

Tar vi 2021 som eksempel var oljeinntektene på 305,6 milliarder kroner. Av disse var 196,8 mrd. fra SDØE, 91,1 mrd. fra skatter, 11,2 mrd. i utbytte fra Equinor og 6,5 mrd. i avgifter. Alle beløpene regulert til 2022-kroner.

Tidligere inntekter

For å gjøre et estimat på hvor mye vi får i tilleggsinntekter, må vi vite to ting. For det første må vi ha et utgangspunkt, før tilleggsinntekter. For det andre må vi vite hva vi tjente i 2022. Dessverre er det ikke mulig å gi et konkret, definitivt fasitsvar på noen av punktene.

Det finnes nemlig ingen normalår når det kommer til oljeinntektene. Oljeprisen går opp og ned, det samme gjør etterspørselen. Men, vi kan finne et snittbeløp.

Ser vi på årlige petroleumsinntekter siden 2000, er rekorden fra 2008. I finanskriseåret tjente Norge 556 milliarder kroner på olje og gass. Bunnåret var i 2020, da tjente vi 119 milliarder kroner. Legger vi alle årene sammen, har vi i løpet av 22 år tjent 7 500 milliarder kroner. Dette gir et årssnitt på 342 mrd. kroner.

Alle beløpene er omregnet til 2022-kroner.

Legger vi det til grunn, må de totale inntektene i 2022 overstige 1 342 mrd. kroner for at Rasmus Hansson skal få rett i sin påstand, hvis vi legger snittinntekter til grunn. Med andre ord over dobbelt så mye som vi noen gang før har tjent.

Vi kan også ta utgangspunkt i to andre beløp:

• Hva vi har tjent år for år.
• Finansdepartementets anslag i statsbudsjettet, der det ble estimert at vi ville tjene 227, 5 milliarder kroner.

Prognoser

Så hvor mye tjente Norge på olje- og gassvirksomheten i 2022?

Det endelige svaret på det får vi med statsregnskapet i april, så vi er nødt til å ta utgangspunkt i prognoser og estimater.

Spesielt ett estimat har vært mye brukt. I august skrev Nordea Markets et analysenotat som fikk bred dekning i norske medier. De analyserte seg fram til at Norge kom til å tjene 1 500 milliarder kroner på olje- og gassvirksomhet i 2022, nesten tre ganger så mye som rekorden fra 2008. Videre, mente bankens makroøkonomer, kom vi til å tjene abnorme 1 900 milliarder kroner i 2023.

På grunn av en lavere gasspris enn forventet har Nordea moderert seg noe et halvt år senere. I en mail til Faktisk.no skriver de nå at de estimerer en inntjening på 1 200 milliarder kroner for 2022, og 900 milliarder kroner for 2023. Dette er ikke medregnet utbyttet fra Equinor.

En annen, og viktigere, prognose kommer hvert år fra Finansdepartementet i det nysalderte budsjettet. Dette publiseres, og vedtas i Stortinget, hvert år og er det siste budsjettvedtaket for året. I dette budsjettet estimerer Finansdepartementet hvor mye de forventer at vi skal tjene på oljenæringen.

I 2021, for eksempel, estimerte de en inntjening på 272 milliarder oljekroner for året. Fasit endte på 288 mrd. kroner, eller 306 mrd. omregnet til 2022-kroner.

I det nysalderte budsjettet for 2022 estimerer Finansdepartementet at norske menn og kvinner i hus og hytte kommer til å ha tjent 1 316 milliarder kroner på oljenæringen. 1 088 milliarder kroner mer enn hva som ble anslått for 2022 i budsjettet høsten 2021. Og grunnen er ifølge regjeringen «i hovedsak høyere anslag på gassprisen».

Med dette som utgangspunkt kan vi vurdere om Rasmus Hanssons utsagn er riktig eller ikke.

• Legger vi til grunn petroleumsinntektene år for år siden 2014, forrige gang vi tjente mer enn 305 milliarder kroner, og Finansdepartementets anslag, får han rett.
• Legger vi til grunn regjeringens anslag i statsbudsjettet for 2022, får han også rett. Da har vi tilleggsinntekter på 1 088 milliarder kroner.
• Legger vi til grunn snittinntektene siden 2000, og gir Hansson en slingringsmonn på 26 milliarder kroner, får han også rett.

– Koster ikke Norge en krone

Det betyr altså at vi ikke bare slår den forrige rekorden hva gjelder petroleumsinntekter, vi smadrer den.

Under slike spesielle omstendighetene mener Rasmus Hansson at det er tid for nytenkning.

– Når vi plutselig finner tusen milliarder på gata skal vi gi dem tilbake til de som eier pengene. Tusen milliarder kroner som skyldes katastrofen i Ukraina tilhører de som er rammet av katastrofen. Dette er krigsprofitt, skriver Hansson i en e-post til Faktisk.no.

Flere, blant andre Jan Petter Sissener, har tatt til orde for å bruke det enorme overskuddet selv. I Politisk kvarter pekte han på at staten kommer til å gå i overskudd med 1 260 milliarder kroner, og satte dette opp mot økende matkøer.

– Staten kan gjøre akkurat hva de vil. De trenger ikke øke skattene, sa han i Politisk kvarter torsdag 5. januar.

På grunn av blant annet Lov om Statens pensjonsfond og handlingsregelen vil ekstrainntektene i utgangspunktet puttes rett i oljefondet. Dermed, mener Hansson, vil ikke disse inntektene komme nordmenn til gode på kort sikt uansett.

– Det koster ikke nordmenn, fattige som rike, fem flate øre å gi disse ekstrapengene tilbake til de rette eierne. Krigsprofitten settes uansett rett i oljefondet. Den hjelper ikke folk i matkø i Norge. Folk som sliter i Norge må vi hjelpe uansett, uten krigsprofitt fra Ukraina, avslutter Hansson.