Vi vet ikke om folk flyr mindre i Sverige på grunn av flyskam

I 2018 ble «flygskam» et av 33 ord som havnet i nyordlisten i Sverige. Ifølge det svenske Institutet för språk och folkminnen innebærer det en «følelse av at det ut fra et miljøperspektiv er en forkastelig handling å fly».

Flyskam har også vært et tema i Norge. I NRK Debatten 7. mai uttalte nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad, følgende:

– Hvis vi går til Sverige, så ser vi at der har man faktisk begynt å fly mindre. Det er en effekt av flyskamdebatten, og det vil jeg skal skje i Norge også. Jeg vil vi skal begynne å ta toget. Også vil jeg at vi skal ha politikere som begynner å bruke den skammen til å gjennomføre de politiske tiltakene som må til.

I denne faktasjekken skal vi se på om man har begynt å fly mindre i Sverige. Og hvis det stemmer, kan man si at det har en sammenheng med debatten om flyskam?

Viser til svensk reiseundersøkelse

Faktisk.no tar kontakt med MDGs Arild Hermstad gjennom rådgiver Kristin Brenna. I en e-post viser hun til et innlegg publisert av nettmagasinet Energi og Klima, som omhandler den siste av de årlige reiseundersøkelsene gjennomført av det svenske magasinet Vagabond. Innlegget er også publisert på Sysla.no.

Energi og Klima utgis av Norsk klimastiftelse. Det aktuelle innlegget er skrevet av Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, og har tittelen:

Svensk flyskam gir færre flyreiser

Videre står det:

Svenskene flyr mindre til utlandet enn før. I 2018 hadde broderfolket samlet 11,2 millioner ferieturer med fly utenlands, om lag en halv million færre enn året før. Det kommer frem i reisemagasinet Vagabonds årlige Resebarometern. Hele 64 prosent svarer at de reiser mindre fordi flyreiser gir CO₂-utslipp.

Hva viser reiseundersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres årlig av Vagabond og forsikringsselskapet Europeiska ERV. Årets barometer ser hovedsakelig på reisevaner i 2018.

Tallene Jortveit refererer i innlegget sitt, finner vi igjen i en artikkel Vagabond selv har skrevet om undersøkelsen. Der står det at svensker i 2018 gjennomførte færre fritidsreiser til utlandet.

En majoritet, 64 prosent, svarte at de gjorde det på grunn av medienes tette rapportering om miljøet og flyets påvirkning på klimaet.

64 prosent nevnes imidlertid ikke i noen av tabellene presentert i artikkelen, men vi finner det igjen som sum av tre svaralternativer under følgende spørsmål:

Ved å slå sammen de tre første svaralternativene, ender man opp på 64 prosent. Problemet er bare at respondentene ikke at svart på om «de reiser mindre fordi flyreiser gir CO₂-utslipp», slik Jortveit hevder i innlegget sitt. Spørsmålet gjelder reiser med både fly, bil, ferje, buss og tog.

I dialogen med Faktisk.no viser Jortveit selv til Vagabonds formulering. Også Aftonbladet har gjengitt det samme.

– Tallene fra Vagabond understøttet andre saker fra svenske medier det siste halve året, som Aftonbladets sak i desember 2018 om at stadig flere svensker velger å reise med tog i Europa, forøvrig referert til i Aftenposten for noen dager siden under overskriften «Flyskam sendte interrail-salget til himmels i Sverige i fjor», skriver Jortveit til Faktisk.no.

Færre reiser

I undersøkelsen blir respondentene også spurt om de har endret utenlandsreise/-reiser i 2018, sammenlignet med tidligere år.

21 prosent har svart ja på dette. Disse blir videre spurt:

Her ser vi at en drøy femtedel av de spurte har svart at de har endret reisene sine i 2018. Omtrent fire av fem svarer at de ikke har gjort endringer.

Av femtedelen som sier at de har endret reisene sine, svarer en fjerdedel at de reduserte flyreisene sine i 2018.

Jortveit i Norsk klimastiftelse baserer seg også på den svenske undersøkelsen når hun skriver at svenskene flyr mindre til utlandet enn før, med 11,2 millioner ferieturer med fly utenlands i 2018, om lag en halv million færre enn året før.

I reisebarometeret står det:

Den mangeårige trenden med økende utenlandsreiser er brutt. De 11,7 millioner fritidsreiser vi gjorde i 2017 hadde i 2018 gått ned til 11,2 millioner, en nedgang på en halv million reiser. Vi har målt reiser for alle fra 18 år og oppover, regner vi inn barna lander det på 13,8 millioner fritidsreiser og legger vi til arbeidsreisene, lander vi på totalt 16,6 millioner utenlandsreiser. Statistikken gjelder reiser med minst én overnatting.

Her er det snakk om flere typer reiser. 65 prosent av utenlandsreisene ble gjennomført med fly, 20 prosent med bil, 7 prosent med ferje, 4 prosent med buss og 3 prosent med tog.

Flere fastslår sammenheng

Anne Jortveit viser også til en artikkel i DN der SAS' konsernsjef sier at han er overbevist om at en betydelig del av salgssvikten til selskapet knyttes til begrepet flyskam. DN skriver:

Denne tendensen brukes i Sverige av flere aktører som forklaring på at flytrafikken har falt ved nesten alle Swedavias flyplasser mot slutten av fjoråret og hittil i år.

Det er imidlertid ikke dokumentert en årsakssammenheng i DNs artikkel, og det påpekes at man ikke opplever samme nedgang andre steder.

I Aftenposten-artikkelen Jortveit viser til, fastslås det også en årsakssammenheng mellom flyskam og økning i togtrafikk:

Flyskam sendte interrail-salget til himmels i Sverige i fjor. Slik gikk det i Norge.

I artikkelen står det:

«Flygskam» ble et av Sveriges nyord i 2018. Fenomenet blir pekt på som en av grunnene for at det svenske salget av interrailbilletter økte med nesten 50 prosent i 2018.

Aftenposten viser til Aftonbladet som har snakket med Jonas Falk, sjef for internasjonale salg og distribusjon i SilverRail, som ansvaret for distribusjon av Interrailkort i Sverige. Han sier følgende til avisen:

– De siste årenes klima- og flydebatt har vannet ut intressesen betraktelig. Det finnes en tydelig trend i at mange velger å bytte fly mot tog i ferien.

Nedgang i passasjerer

For å finne ut om det er riktig at man i Sverige flyr mindre nå, enn før flyskam ble innført som begrep, tar vi utgangspunkt i passasjerstatistikk fra svenske Transportstyrelsen.

Statistikken viser antall passasjerer som reiste til og fra flyplasser i Sverige, uavhengig av nasjonalitet. Slik ser utviklingen i passasjerer som flyr innenriks og utenriks ut, fra 2014 til og med mai 2019:

Siden vi bare har tall for januar, februar, mars, april og mai i 2019, har vi tatt ut samme tall fire år tilbake i tid, for å sammenligne utviklingen i perioden.

Tallene viser at det var en økning utenriks frem til 2018. Fra 2018 til 2019 var det en nedgang på 390 452 passasjerer.

Innenriks var det en økning frem til 2017. Etter dette var det en nedgang på 38 571 passasjerer til 2018, og 290 082 passasjerer mellom 2018 og 2019.

Totalt har det vært en økning frem til 2018, og en nedgang fra 2018 til 2019.

Tall for april og mai 2019 er påvirket av SAS-streiken. SAS opplyser til Faktisk.no at omlag 100 000 passasjerer ble rammet i Sverige.

Tallene over viser totalt antall passasjerer, uavhengig av nasjonalitet. Vi vet altså ikke hvor mange av utenriks- eller innenriksreisende som har fått med seg flyskamdebatten.

Forventer videre nedgang i år

Etter ni år med uavbrutt økning i totale passasjertall, forventer Transportstyrelsen en nedgang i 2019, noe også tallene for årets fire første måneder viser.

I trafikkprognosen publisert i mai, som tar for seg perioden 2019-2025, står det at man venter en nedgang på 6,1 prosent innenriks og 4,1 prosent utenriks i 2019. Etter dette forventes det en økning i totalt antall passasjerer hvert år til og med 2025. For hele prognoseperioden ligger økningen på nesten 13 prosent.

I 2018 var det rundt 23,5 millioner reisende. Med en gjennomsnittlig økning på 1,7 prosent i året, vil antall passasjerer i 2025 ligge på rundt 26,5 millioner, ifølge prognosen.

Det er utenrikstrafikken som står for økningen. Innenriks forventes et mindre antall passasjerer i 2025 enn i 2018.

Noe kan tilskrives flyskatt

I Sverige ble det innført flyskatt 1. april 2018. Ifølge Transportstyrelsen har dette ført til en nedgang i antall passasjerer:

Transportbestyrelsens beregning indikerer et passasjerbortfall pga. skatten i størrelsesorden 150 000 passasjerer i 2019.

I sammendraget i en rapport fra Transportstyrelsen om første halvår med flyskatt, står det følgende:

En av konklusjonene er at det er første gang på fem år at antall passasjerer gikk ned i perioden april-september. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å trekke langsiktige konklusjoner om skattens effekter på flymarkedet. Transportstyrelsens analyse viser at nedgangen først og fremst skyldes et lavere antall passasjerer innenriks. Antall passasjerer som flyr til Europa har fortsatt å øke, men saktere enn tidligere.

Vet ikke om det skyldes flyskam

I forbindelse med offentliggjøringen av vårprognosen i mai, publiserte Transportstyrelsen en pressemelding, der flyskam blir adressert:

At den siste tids debatt om flyskam har påvirket reiseutviklingen går det ikke an å konstatere med sikkerhet.

– Det vi kan konstatere er at trafikknedgangen begynte lenge før denne debatten ble intensiv. Det finnes flere ulike ting som påvirker flyreiser, hvorav en allmenn økt miljøbevissthet kan være av betydning. Vi vet at den økonomiske utviklingen har stor betydning og vi forventer lavere etterspørsel de kommende årene, hovedsakelig fordi Konjunkturinstitutet har senket prognosen for BNP-utviklingen, sier direktør for sjø- og luftfart i Transportstyrelsen, Gunnar Ljungberg, i pressemeldingen.

Klima kan spille større rolle i år

I forbindelse med publiseringen av Vagabonds reisebarometer i april i år, uttalte reise- og turismeanalytiker Hans Remvig følgende til SVT om 2018-tallene:

– Vi hadde jo en kanonsommer her hjemme. Siden har den svenske kronen sunket i verdi. Til sammen gjør de to tingene veldig mye.

På spørsmål om det er disse to faktorene som er den avgjørende forklaringen på nedgangen i reiser, svarer han:

– Ja. Klimadelen hadde ikke helt slått igjennom da folk planla reisene sine. Nå er det jo et kjempehett tema i mediene, og jeg tror det kommer til å spille en større rolle for årets reiser.

Sier de flyr mindre

Det årlige, svenske reisebarometeret som Energi og Klima viser til i innlegget, er ikke den eneste undersøkelsen som tar for seg klima og reisevaner i Sverige. Også World Wide Foundation (WWF) utgir en årlig undersøkelse, kalt WWFs Klimatbarometer.

Her ber de et representativt utvalg mennesker i alderen 18-79 om å ta stilling til ulike klimaspørsmål.

I klimabarometeret 2019 oppgir 21 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene at de har valgt bort flyreiser de siste 12 månedene, for å redusere sin påvirkning på klimaet. Det er en økning på 4 prosentpoeng fra året før, når man ser begge kjønn under ett.

Spørsmålene gjelder imidlertid de seneste 12 månedene, og 2018-tallene vil hovedsakelig gjelde reiser i 2017. På samme måte viser 2019-tallene reiser hovedsakelig utført i 2018.

– Det er et steg i rett retning at mange har valgt å begrense flyreisene det siste året, sier senior klimaekspert i WWF, Ola Hansén, i en pressemelding om WWFs Klimabarometer 2019.

Hva med Norge?

Arild Hermstad i MDG sier at han ønsker seg en nedgang i antall flyreisende også i Norge. Hvordan er egentlig situasjonen her?

For å sammenligne passasjerutviklingen i Norge med den utviklingen i Sverige, har vi sett på Avinor sin statistikk over antall passasjerer på norske lufthavner i tidsrommet januar-mai fra 2015 til 2019.

Tallene viser en økning for perioden januar til mai sammenlagt hver år fra 2015 til 2019. Økningen fra 2018 til 2019 skyldes økning i utenrikspassasjerer. Antall innenrikspassasjerer har gått ned med 45 710 fra 2018 til 2019, i samme periode. En del av denne nedgangen fant sted i april, og deler av den kan trolig tilskrives SAS-streiken.

Ifølge Avinor gjennomførte nordmenn i 2017 drøyt 11 millioner tur/retur-reiser. Det er omtrent én utenlandsreise og én innenlandsreise hver. Det har ikke vært noen vesentlig økning siden 2011.

– Nordmenns flyreiser til utlandet har vært relativt stabilt de seneste år. Tilsvarende ser vi også for innenlandstrafikken. Det er trafikken med utlendinger, til og i Norge, som har stått for veksten de senere år, skriver kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen i Avinor ved Oslo lufthavn i en e-post til Faktisk.no.

Avinor har ikke spurt om flyskam i de siste reisevaneundersøkelsene sine.

– Dette er et område vi skal undersøke nærmere, sier han.

Oppsummert

Arild Hermstad i MDG påsto at man i Sverige har begynt å fly mindre, og at det er en effekt av flyskamdebatten.

• Ser vi på passasjertall for utenriks- og innenriksflyvninger i Sverige, stemmer det at antall reisende har gått ned fra januar-mai 2018 til januar-mai 2019. For innenrikspassasjerer var det også en nedgang i samme periode fra 2017 til 2018.
• Det finnes flere mulige årsaker til at antall passasjerer er mindre i år enn i fjor: En svak svensk krone, en varm sommer i 2018, innføring av flyskatt 1. april 2018, pilotstreik i SAS i april/mai 2019.
• Det er også mulig at klimadebatten har ført til en nedgang i antall reisende. Dette er det imidlertid vanskelig å fastslå. I det svenske Resebarometern 2019, oppgir 64 prosent at medienes saker om reiser miljøpåvirkning og klimaavtrykk har påvirket reisingen veldig mye, ganske mye eller litt. Dette gjelder imidlertid alle reiser, ikke bare flyreiser.
• 21 prosent av de spurte svarer at de har endret utenlandsreising i 2018. 25 prosent av disse igjen svarer at de har redusert flyreisene sine. De oppgir ikke hvorfor.
• I WWFs Klimatbarometer for 2019 oppgir 23 prosent at de har valgt bort flyreiser de siste 12 månedene, for å redusere sin klimapåvirkning. Om dette faktisk har ført til en reell endring i flyreisene, vet vi ikke.

Tilsvar

Gjennom kommunikasjonssjef i MDG, Nils Mørk, kommer Arild Hermstad med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Det viktigste er at folk flyr mindre, ikke hvorfor de gjør det. Det er bra at Faktisk.no igjen gjør en grundig jobb i å sortere faktagrunnlaget, og det er godt å se dere bekrefte at miljøhensyn er en av mange faktorer som påvirker folks reisevaner både i Norge og i Sverige – selv om det er vanskelig å tallfeste hvor mye. Når nordmenn flyr fire ganger mer enn svensker er det nok først og fremst fordi den svenske staten har investert i mye bedre jernbaner og andre kollektivtilbud enn vi har i Norge.

Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, viser til gjengivelsen av reisebarometeret hos både Aftonbladet og Vagabond, som kilder til informasjonen publisert i innlegget til nettmagasinet Energi og Klima. Videre viser hun til to artikler publisert av Aftenposten og DN.

– «Fem på fredag», der jeg omtalte denne saken, er en ukentlig artikkel der redaksjonen i Energi og Klima skanner det internasjonale nyhetsbildet for å kort omtale saker vi tror leserne kan ha glede av å dykke dypere inn i. Vi kan ikke drive eget kildearbeid i alle saker vi omtaler, men søker å bruke kilder/nyhetsmedier vi oppfatter som pålitelige. Aftonbladet i Sverige er en slik kilde. Om vi omtaler saker som senere viser seg å være upresise eller feilaktige, er det vår redaksjonelle policy å korrigere dette, skriver Jortveit til Faktisk.no.