Nei, 40 prosent blir ikke avvist i psykisk helsevern

I Politisk kvarter 14. september debatterte Ap-leder Jonas Gahr Støre helsepolitikk med helseminister Bent Høie (H). Under debatten sa Støre følgende:

– Førti prosent avvises i psykisk helsevern i Norge i dag.

Men stemmer det at så mange avvises i psykisk helsevern? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til artikkel fra 2017

Ifølge Siri Storstein Hytten, som er presserådgiver for Støre, bygget påstanden om at 40 prosent blir avvist på en artikkel i Dagens Medisin fra 2017, som blant annet gjengir statistikk fra Helsedirektoratet. Statistikken viser hvor stor andel av voksne som blir henvist til psykisk helsevern, som blir avvist.

I denne artikkelen står det at 30 prosent av disse ble avvist, ikke 40. Støre gjenga altså tallet feil i debatten med Høie.

Hva vil det si å bli avvist?

Hvis du har psykiske problemer, for eksempel angst eller depresjon, kan du bli henvist til psykisk helsevern av fastlegen din eller en annen som kan henvise. Da skal institusjonen du blir henvist til vurdere om du har behov for helsehjelp, og dermed rett til behandling.

Hvem som har behov for helsehjelp vurderes etter et sett av prioriteringsregler. Disse tar blant annet høyde for om nytten pasienten får av helsehjelp står i et rimelig forhold til hvor ressurskrevende det vil være ved å gi pasienten hjelp.

Innenfor psykisk helsevern dekker prioriteringsreglene helsevesenet skal forholde seg en rekke psykiske lidelser. I tillegg finnes det forskjellige retningslinjer for voksne og barn og unge.

Om institusjonen vurderer det slik at pasienten ikke har behov for helsehjelp, vil vedkommende bli avvist. Det betyr at en eller flere spesialister har kommet frem til at nytten pasienten vil ha av behandlingen, ikke står i stil med ressursene den vil kreve.

Gamle tall som ikke dekker alle

Ifølge artikkelen i Dagens Medisin ble rundt 30 prosent av henvisningene for voksne pasienter til psykisk helsevern avvist i 2017.

I artikkelen står det at omtrent én av tre voksne blir avvist etter å ha fått en henvisning til psykisk helsevern. Artikkelen bygger på en kronikk av Per Arne Holman, kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, med tittelen «Systemsvikt når hver tredje henviste pasient avvises».

Disse tallene viser ikke hvor mange som totalt sett blir avvist i psykisk helsevern i Norge, siden de ikke inkluderer barn og ungdom. De er dessuten fra 2017, og gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av situasjonen i dag.

Så hva sier tallene egentlig? Stemmer det fremdeles at 30 prosent blir avvist når de blir henvist til psykisk helsevern?

Tall fra Helsedirektoratet

Både kronikken og nyhetsartikkelen i Dagens Medisin lenker til statistikk fra Helsedirektoratet. Lenkene virker imidlertid ikke lenger, antakelig som følge av en omlegging av direktoratets nettsider. Det er derfor ikke klart hvilken statistikk som er brukt.

Faktisk.no har fått tall fra Helsedirektoratet som viser hvor mange av henvisningene til psykisk helsevern som har blitt avvist de siste årene. Tallene er hentet fra Norsk pasientregister (NPR), og inkluderer alle innrapporterte henvisninger og avvisninger som har blitt registert i journalsystemene.

Seniorrådgiver Christian Dreier Eriksen i Helsedirektoratet forklarer at NPR henter inn tall for henvisninger til spesialisthelsetjenesten månedlig. Alle henvisninger blir lagret i journalsystemene og datasystemene ved sykehus og andre helseinstitusjoner.

I en e-post til Faktisk.no oppsummerer Dreier Eriksen forholdet mellom henvisninger og avvisninger slik:

– Det gjøres en vurdering av om pasienten skal gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, eller ikke. Henvisninger som vurderes til å ikke ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, returneres til fastlegen/henvisende instans og telles som avviste i NPR.

Unntak for avtalespesialister

Datamaterialet omfatter offentlig finansiert psykisk helsehjelp, med ett unntak:

– Å få vurdert en henvisning er en pasientrettighet, men denne rettigheten gjelder ikke hos avtalespesialistene. Spesialistene bestemmer selv hvor lang venteliste de vil ha og trenger ikke å bruke kriteriet om manglende behov i spesialisthelsetjenesten for å avvise, forklarer Dreier Eriksen.

Dette gjelder også tallene som lå til grunn for Støres påstand. Vi vil derfor se bort fra pasienter som blir avvist av avtalespesialister.

Helsedirektoratets rapport «Aktivitetsdata for spesialisthelsetjenesten» har tall for bruken av avtalespesialister i hvert regionale helseforetak. Som man kan se av en grafikk fra rapporten, utgjør spesialistene en mindre andel av den registrerte behandlingen. Klikk på figuren til høyre for å se en større versjon.

Verken 40 eller 30 prosent er riktig

Tallene viser at det ikke har vært tilfelle at 40 prosent ble avvist i psykisk helsevern i noe år i perioden 2016 til og med første tertial 2020:

Her ser vi følgende:

• 22 prosent av alle innrapporterte henvisninger til psykisk helsevern ble avvist i 2019, mens det var 19 prosent i 2018. Mellom 1. januar og 30. april i år ble 23 prosent avvist.
• Mens 23 prosent av de innrapporterte henvisningene av barn og unge til psykisk helsevern ble avvist i 2019, var tallet 21 prosent i 2018 og mellom 1. januar og 30. april i år.
• I 2019 ble 22 prosent av alle innrapporterte henvisninger av voksne avvist, mot 19 prosent i 2018 og 24 prosent mellom 1. januar og 30. april i år.

Disse tallene stemmer ikke overens med Støres påstand om at 40 prosent blir avvist.

Endret koding i 2017

Statistikken Ap viste til stammer fra 2017. Tallene fra 2016 og 2017 er ikke nødvendigvis sammenlignbare med tallene for senere år. Dette skyldes endringer i rapporteringen som ble gjennomført i siste del av 2017.

Ifølge seniorrådgiver Dreier Eriksen i Helsedirektoratet ble kodingen helseinstitusjonene bruker for å rapportere avviste henvisninger lagt om i siste tertial i 2017. Før det skjedde det flere feilrapporteringer.

– Kvaliteten på rapportering av avviste henvisninger økte betraktelig fra og med tredje tertial 2017 (september-desember), siden enheter som bruker DIPS ikke før da klarte å rapportere riktige tall til NPR for avviste henvisninger, skriver han i en e-post.

DIPS er IT-systemet helseforetakene og -institusjonene benytter seg av.

Frem til tredje tertial 2017 kunne for eksempel duplikater, henvisninger som ble opprettet av tekniske grunner, eller henvisninger som egentlig bare var ment som kommunikasjon mellom den som henviste og et sykehus, bli registrert som avviste.

I dag skal det, ifølge Dreier Eriksen, bare være dem som blir avvist fordi de man mener de ikke har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, som blir registert som avviste.

Antallet rapporterte avvisninger er derfor lavere i årene etter enn det var i årene før, fordi det fra og med siste tertial i 2017 kun var de som ble avvist fordi helseinstitusjonene kom til at de ikke hadde rett på psykisk helsehjelp som ble registrert.

Tilsvar

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for Ap. Støres presserådgiver Siri Storstein Hytten har sendt oss følgende tilsvar på e-post:

Her har det sneket seg inn en feil i grunnlaget til partilederen, og det skal selvfølgelig ikke skje. Debatten dette er hentet fra, handlet om utviklingen mot et todelt helsevesen, der de som har råd, kan kjøpe hjelp i det private, og der regjeringen lar private etablere seg fritt på bekostning av det offentlige.

Det nyeste tallet, som viser at 22 prosent blir avvist etter henvisning til psykisk helsevern, er fortsatt altfor høyt og illustrerer problemet. De som blir avvist, men har råd til å betale over tusen kroner timen, kan henvende seg til en privatpraktiserende terapeut, mens de som ikke har denne muligheten, blir overlatt til seg selv.