Hva er en menings­må­ling?

En meningsmåling er en undersøkelse som gjøres for å finne ut hvordan en gruppe mennesker stiller seg til ett eller flere spørsmål.

Når undersøkelsen skal svare på hvilket politisk parti folk vil stemme på, kalles den gjerne partimåling eller partibarometer. Når dette gjøres i forbindelse med valg, er det vanlig å kalle undersøkelsene valgmålinger eller valgbarometre.

En samling av ulike meningsmålinger, basert på data fra Poll of polls, finner du på polls.faktisk.no.

Ikke alle stoler på målingene

I kommentarfelt på Facebook blir det jevnlig påstått at meningsmålinger ikke er til å stole på.

Noen mener for eksempel at en måling ikke kan være riktig, hvis den ikke stemmer overens med deres eget inntrykk av oppslutningen.

Andre mener at en meningsmåling ikke kan gjenspeile folkets mening, fordi de aldri har blitt spurt selv eller fordi et utvalg på 1000 personer umulig kan si noe om hvordan millioner av velgere stemmer.

I hvilken grad kan vi egentlig stole på målingene? Hvor treffsikre er de? Og kan sammenstillinger av målinger gi et sikrere bilde enn enkeltmålinger?

Hvem gjør målingene?

Det er ulike byråer, eller meningsmålingsinstitutter, som utfører undersøkelsene. Det gjøres på oppdrag fra kunder som ønsker å belyse hvordan en gruppe stiller seg til et tema.

For partibarometre er oppdragsgiverne stort sett ulike mediehus, ofte i samarbeid med hverandre. Også andre aktører, som interesseorganisasjoner og politiske partier, bestiller partibarometre.

Hvordan måler man?

Når man skal finne ut hvordan en gruppe mennesker, eller en såkalt populasjon, stiller seg til ulike spørsmål, har man sjelden mulighet til å spørre alle i gruppa.

Dette er også tilfellet for partibarometre. Vi vil gjerne finne ut hvordan de ulike partiene ligger an, men vi kan ikke ringe alle stemmeberettigede i hele Norge og spørre hvilket parti de ville stemt på hvis det var valg i morgen.

Derfor spør byråene et utvalg mennesker. Utvalget skal gjenspeile hele populasjonen, altså alle de stemmeberettigede. Utvalgene består gjerne av rundt 1000 spurte personer. Ifølge Poll of polls, som samler meningsmålinger, svarer mellom 60 og 80 prosent av de spurte i målinger til stortingsvalg.

Hva betyr vekting?

Det er ikke mulig å trekke et tilfeldig utvalg med den samme sammensetningen som resten av befolkningen. Det vil si at en resultatene fra en utvalgsundersøkelse aldri vil kunne speile befolkningen helt. For politiske meningsmålinger er det vanlig å bøte på dette ved å vekte, eller veie, svarene som kommer inn.

Svarene blir vektet for å gjenspeile geografi, alder, inntektsnivå og utdanningsnivå i den stemmeberettigede befolkningen. Hvis eldre velgere er underrepresentert i utvalget, vil svarene som er gitt av de eldre velgerne bli tillagt litt større betydning, slik at resultatet bedre representerer populasjonen. Populasjon betyr i dette tilfellet alle med stemmerett i Norge.

Byråene vekter også etter tidligere valg: Hvis det viser seg at bare tre prosent av utvalget sier de stemte på partiet Venstre ved forrige valg, mens partiet faktisk fikk 5,5 prosent oppslutning, vil hvert svar avgitt av de tidligere Venstre-velgerne i utvalget bli tillagt litt større betydning.

Slik vekting er ikke noen eksakt vitenskap. De spurte kan svare feil når de blir spurt om hvem de har stemt på tidligere, enten fordi de har glemt det, blander sammen ulike valg, eller fordi de av andre årsaker oppgir et annet parti.

Byråene justerer for dette, men metodene de bruker kan gi ulike resultater.

Hva betyr feilmargin?

Alle meningsmålinger har feilmarginer. Feilmarginene sier noe om påliteligheten til tallene. En vanlig feilmargin ligger mellom en og tre prosent. En tommelfingerregel er jo større parti, jo større feilmargin. Dette gjelder imidlertid bare opp til en oppslutning på 50 prosent. Deretter synker feilmarginen

Her er et eksempel:

25. august publiserte TV 2 en meningsmåling for kommunevalget, og slo fast at det gikk dårlig med både Arbeiderpartiet og Høyre. Høyre ble målt til en oppslutning på 17,4 prosent, mens Arbeiderpartiet fikk 23,2 prosent.

Her var imidlertid feilmarginen for partiene på henholdsvis 2,0 og 2,2 prosentpoeng. Det betyr at Høyre hadde en antatt oppslutning mellom 15,4 og 19,4 prosent, mens Ap mest sannsynlig lå mellom 21,0 og 25,4 prosent.

På en tilsvarende TV 2-måling utført fire dager tidligere, lå Høyre på 18,6 prosent, mens Ap ble målt til 24,5 prosent.

Feilmarginen var imidlertid noe høyere enn i den andre målingen – henholdsvis 2,2 og 2,4 prosentpoeng.

Da TV 2 skulle omtale endringene mellom de to målingene, skrev de at «velgerne forlater Støre og Solberg». De kommenterte også at Ap hadde gått tilbake 1,3 prosentpoeng siden forrige måling, og konkluderte slik:

Partiet vinner altså ikke nye velgere som følge av bråket mellom regjeringspartiene som overskygget det meste av valgkampen i uken som har gått.

Også Høyre hadde en tilbakegang, ifølge TV 2:

Av regjeringspartiene er Høyre taperen med en tilbakegang på 1,2 prosentpoeng siden målingen som ble publisert onsdag.

I tillegg omtalte TV 2 endringer for alle de andre målte partiene. Det ble ikke opplyst om feilmarginer for partiene, unntatt i en faktaboks hvor det ble opplyst at «feilmarginen varierer mellom 1,1 og 2,0 prosent».

Men:

• Endringene i oppslutningen til partiene lå innenfor feilmarginen. Endringen regnes bare som signifikant når differansen er større enn en kombinasjon av feilmarginene fra begge målingene.
• Derfor vet vi ikke om de enkelte partiene i realiteten har fått større eller mindre oppslutning siden forrige måling.

Hvor sannsynlig er det at målingene treffer?

I meningsmålinger er det vanlig å regne med et såkalt konfidensnivå, eller en sannsynlighetsgrad, på 95 prosent.

Det betyr at det er 95 prosent sjanse for at den faktiske oppslutningen per parti ligger et sted innenfor feilmarginen. Målinger treffer altså virkeligheten 19 av 20 ganger, innenfor et oppgitt slingringsmonn. I 1 av 20 tilfeller bommer målingen, statistisk sett.

Feilmarginen blir mindre jo større utvalget er: Flere svar gir større sikkerhet for at svarene stemmer med oppfatningen i befolkningen.

Trendene vi presenterer på polls.faktisk.no vil som regel ha lavere feilmarginer enn enkeltmålinger. Dessuten har gjennomsnittet av målinger truffet godt ved tidligere valg, selv om enkeltmålinger har sprikt.

På et snitt av kommunevalgsmålinger for hele landet det siste halve året, har Arbeiderpartiet en oppslutning på 24,4 prosent. Feilmarginen er på 0,8 prosentpoeng. Det betyr at oppslutningen er antatt å ligge et sted mellom 23,6 og 25,4 prosent.

På polls.faktisk.no finner du alltid en oppdatert oversikt over partienes oppslutning på meningsmålingene: