Feil tall om kjønnssykdommer blant eldre
Påstand
I Norge har antallet som har kjønnssykdommer i aldersgruppen 60 til 89 år økt de siste tredve årene, fra omtrent 1600 tilfeller i 1990 til rundt 1700 tilfeller i 2019.
Konklusjon
Nei, det er feil at antallet som har kjønnssykdommer har økt fra 1600 til 1700. Det riktige er at den antatte forekomsten av andre kjønnssykdommer, ekskludert HIV, ifølge studien Global Burden of Disease har økt fra 1643 til 1738 per 100 000 innbyggere i aldersgruppen. Dette er ikke antall registrerte tilfeller av kjønnssykdommer, men estimater med stor usikkerhet.
5. februar skrev VG om en ny studie som har analysert globale trender i forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner blant eldre. Studien er også omtalt av Forskning.no og Universitetet i Oslo.
I artiklene ble det presentert tall for Norge:
«I Norge har antallet som har kjønnssykdommer i aldersgruppen 60 til 89 år økt de siste tredve årene, fra omtrent 1600 tilfeller i 1990 til rundt 1700 tilfeller i 2019. Økningen er generelt størst blant menn. Tallene for hiv sank i samme periode», skrev VG.
Forskning.no og UiO.no omtalte de samme tallene:
«I Noreg er heldigvis HIV-infeksjonar svært sjeldne blant eldre vaksne. Likevel har førekomsten av andre kjønnssjukdommar i denne aldersgruppa subtilt auka dei siste tretti åra, frå rundt 1600 tilfelle til 1700 tilfelle i 2019.»
Men, som kommunikasjonsrådgiver Lars Idar Waage påpekte på X – det var noe som skurret med disse tallene.
En endring fra 1600 til 1700, ville jo tvert imot ha vært en nedgang om man tar hensyn til befolkningsveksten som har vært i denne aldersgruppen i samme tidsrom.
Faktisk.no tok kontakt med både VG og med førsteamanuensis Evandro Fei Fang, som er intervjuet i artiklene og en av forfatterene av studien. Artiklene ble etter dette rettet på VG, Forskning.no og UiO.
– Det er vårt ansvar å være kildekritiske, og her skulle vi gått en ekstra runde på tallene før publisering, sier Guro Holm Bergesen, seksjonsleder for VG+, til Faktisk.no.
Rate, ikke antall
Den omtalte studien, som ble publisert i tidsskriftet Lancet Healthy Longetivity, bruker data fra The Global Burden of Diseases (GBD). I databasen finner vi blant annet insidensen av seksuelt overførbare infeksjoner i ulike land.
Insidens vil si at man ser på antall nye tilfeller, ikke hvor mange som har sykdommen fra før.
I databasen ser vi at 1600 og 1700 ikke viser til antall tilfeller eller antall personer, men til insidensraten per 100 000 person.
– Jeg gjorde en feil og overforenklet informasjonen, skriver førsteamanuensis Evandro Fei Fang i en e-post til Faktisk.no.
Han forklarer at den korrekte formuleringen skulle ha vært at forekomsten av andre seksuelt overførbare infeksjoner (utenom HIV) i aldersgruppen har økt «subtilt» de siste tiårene:
– Fra en estimert insidensrate på 1642 tilfeller per 100 000 i 1990, til 1738 per 100 000 i 2019.
Insidensen i GBD viser ikke hvor mange tilfeller som faktisk registreres, men er estimater basert på tilgjengelige helsedata fra 204 land.
I en befolkning på 100 000 i alderen 60-89, estimeres det altså 1738 nye tilfeller av syfilis, klamydia, gonoré, trikomoniasis eller genital herpes, ifølge GBD-databasen for 2019.
Det betyr at antall nye tilfeller av disse kjønnssykdommene, totalt i hele befolkningen, må ha vært mye høyere:
Total insidens, altså nye tilfeller i hele befolkningen 60-89 år, er estimert til 20 477 i 2019.
Det er spesielt én kjønnssykdom som ligger til grunn for dette estimatet. Det kommer vi tilbake til. Men først: hva vet vi egentlig om antall registrerte kjønnssykdommer blant eldre?
Så mange tilfeller meldes i Norge
Det finnes det nemlig tall på. Folkehelseinstitutet (FHI) overvåker spredningen av flere seksuelt overførbare infeksjoner i Norge.
I statistikkbanken til Meldingssystem for smittsomme sykdommer finner vi antall meldte tilfeller tilbake til 2005.
Der ser vi at forekomsten av klamydia og gonoré har økt, også blant eldre i alderen 60+. Men forekomsten blant eldre voksne er fortsatt minimal i forhold til blant unge.
I 2022 ble det for eksempel meldt om 102 tilfeller av klamydia og 34 av gonoré i aldersgruppen 60+. Til sammenligning ble det i 2022 meldt om totalt 29 271 tilfeller av klamydiainfeksjon og 1857 tilfeller av gonoré.
I 2019 var det totalt 137 meldte tilfeller av klamydia, gonoré og syfilis for aldersgruppen 60+ i Norge.
Samme år estimerer altså GBD en insidens på over 20 000 tilfeller av andre kjønnssykdommer, utenom HIV, i aldersgruppen 60-89 år.
Her gjelder det å ha tunga rett i munnen, for tallene er ikke direkte sammenlignbare.
Det kan for eksempel være flere som får seksuelt overførbare infeksjoner uten at de går til legen og får diagnose, og uten at det registreres.
Insidensen i den globale databasen GBD er estimater som gjøres på bakgrunn av helsedata fra 204 ulike land.
GBD gjør også estimater for noen kjønnssykdommer som ikke er med i FHIs statistikk over meldte tilfeller.
FHI: vil se på tallene på nytt
Med dette i bakhodet dykker vi dypere ned i GBD-databasen, for estimatene for Norge er likevel oppsiktsvekkende høye.
Ann Kristin Skrindo Knudsen er senterleder ved Senter for sykdomsbyrde ved FHI, og hun har sett nærmere på tallene for Faktisk.no.
– Artikkelen i Lancet har sett på seksuelt overførbare sykdommer som syfilis, klamydia, gonoré, trikomoniasis og genital herpes. Blant disse er det først og fremst trikomoniasis som drar økningen i nye tilfeller i Norge (18 789 nye tilfeller i aldersgruppen 60-89 i 2019), forklarer Skrindo Knudsen i en e-post.
Trikomoniasis er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen på verdensbasis, men påvises sjeldent i Norge, ifølge Helsenorge.no og FHI. Likevel estimerer altså GBD hele 1 595 nye tilfeller av denne sykdommen per 100 000 person i alderen 60-89 i 2019.
Til sammenligning estimeres det bare 35 nye tilfeller av klamydia per 100 000 person.
Trikomoniasis er ikke meldepliktig til MSIS og man mangler derfor god statistikk over forekomsten.
– I slike tilfeller, hvor det mangler data fra enkeltland, vil GBD «fylle inn» hullene ved å låne data fra andre land, forklarer Skrindo Knudsen.
– Med forbehold om at man ikke vet hva den «sanne» forekomsten av denne sykdommen er i Norge, kan det, basert på informasjon om at den sjeldent påvises, virke som at GBD sine estimater er for høye, skriver hun.
Hun opplyser at FHI derfor har tatt saken videre til GBD, og vil be dem om å gjennomgå de norske tallene på nytt.
– GBD sine tall på klamydia, gonoré og syfilis er også en god del høyere enn tall fra MSIS, men med tanke på sannsynlig underrapportering i MSIS, virker disse mer rimelige, mener Skrindo Knudsen.
Evandro Fei Fang skriver i en kommentar til Faktisk.no at det er viktig å finne ut mer om hva som er tilfellet for trikomoniasis, og at det er bra at FHI kommuniserer med GBD om saken.
Olafiaklinikken: Ikke merket noen voldsom økning blant eldre
Ved Olafiaklinikken i Oslo, som tilbyr testing, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, har man ikke merket noen stor økning hos personer over 60 år.
– Det er en generell økning i klamydia og gonoré, men ikke noen slående økning blant dem over 60 hos oss, sier Åse Haugstvedt, overlege og seksjonsleder ved Olafiaklinikken.
Klinikken behandler hele aldersspekteret. Det som har utpekt seg de siste årene, forteller Haugstvedt, er en kraftig økning i klamydia og gonoré blant yngre.
– Det er en økning som vi absolutt har merket, og den er vi veldig bekymret for, sier Haugstvedt.
Godt voksne kan også få gonoré og klamydia, men andelen i denne gruppen er lav. Overlegen understreker likevel at hun er enig med dem som sier at vi ikke må glemme at også eldre har et seksualliv, og at det er viktig å teste eldre som har risiko for kjønnssykdommer.
Når det gjelder trikomoniasis, som altså står for det meste av økningen i GBD-tallene, er det en sykdom de ser veldig sjeldent.
– Vi har ikke merket noen økning, sier Haugstvedt.
Haugstvedt viser til at Harald Moi, tidligere leder for Olafiaklinikken, i sin bok om seksuelt overførbare infeksjoner skrev at det var mindre enn 0,5 prosent av dem som oppsøkte Olafiaklinikken som hadde trikomoniasis.
– Det har ikke blitt noe mer av det nå. Det er ikke noe vi ser så ofte, og jeg tviler på at det er en voldsom underdiagnostisering av dette i Norge.