Dette er reglene som gjelder i krig

Vi advarer mot sterke bilder i denne artikkelen og videoen.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har bekreftet at 6000 sivile er drept i Ukraina mellom 24. februar og 25. september. De fleste døde som følge av angrep med eksplosive våpen i befolkede områder. FN har også bekreftet skader på 252 medisinske fasiliteter, 384 undervisningsbygg og 90 religiøse bygg. De faktiske tallene er trolig langt høyere.

Sterke bilder av drepte sivile og barn, kan gjøre at mange raskt konkluderer med at «her er det begått krigsforbrytelser».

– Så enkelt er det ikke alltid, forklarer Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis og hovedlærer ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen.

For hva er egentlig lov i krig, og hva må til for at noen skal bli dømt for en krigsforbrytelse?

Kort oppsummert:

• Noen ting er lovlige mål i krig og væpnet konflikt, mens noen ting er ulovlige mål og skal beskyttes.
• Partene skal rette angrep mot militære mål. Sivile, sårede og fanger skal man ikke rette angrep mot. Men man aksepterer at sivile kan bli drept eller skadet.
• Viktige avveininger her er hva som er den forventede militære fordelen, sett opp mot de forventede sivile skadene.
• Det er også et strengt regelverk for behandling av krigsfanger, som kan oppsummeres med at de skal behandles like bra som egne soldater.

Krigsforbrytelser i Ukraina

I noen tilfeller er det ganske klart at det som har foregått, etter all sannsynlighet er krigsforbrytelser, sier Cooper.

– Rene henrettelser, som vi har sett eksempler på i Ukraina, er aldri lov. Særlig når vi ser lik med bakbundne hender og skuddskader i hodet. Eller videoer som viser rene henrettelser av sivile eller soldater som forsøker å overgi seg, sier Cooper.

Det er også funnet lik av personer som har blitt torturert, og bevis på at mennesker er blitt voldtatt. Det er ingen måter der dette kan være lovlige handlinger i henhold til krigens folkerett, slår Cooper fast.

– Generelt virker det som at det er for mange sivile tap og skader, og angrep på sykehus, skoler og barnehager. Når disse tingene skjer nokså jevnlig, indikerer det at man ikke bryr seg nok om å verne sivile. Det virker systematisk, sier hun.

Disse sakene vil være vanskeligere å bevise, men er desto viktigere å etterforske, mener Cooper.

– Deportasjon av sivile til et annet territorium er heller ikke lov, og deportasjon og ulovlige adopsjoner kan også være på kanten av folkemord.

Angrep mot humanitære kolonner vil være krigsforbrytelser, dersom angrepet er rettet mot kolonnen, og de som angrep var klar over at det ikke var en militær kolonne.

– Her vil merking av kjøretøy og hva de som angriper faktisk så og visste, være relevant, oppsummerer Cooper.

Bekreftes av FN

FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina bekreftet nylig at det er begått krigsforbrytelser. Konklusjonen er basert på beviser kommisjonen har samlet inn i regionene Kyiv, Tsjernihiv, Kharkiv og Sumy, fortalte leder Erik Møse da han nylig presenterte noen av funnene så langt:

• Eksplosive våpen er brukt av russiske styrker i befolkede områder uten å skille mellom sivile og militære.
• Et stort antall henrettelser er begått av russiske styrker.
• Konsistente beretninger om tortur og dårlig behandling under ulovlige fengslinger i Ukraina og Russland.
• Beviser for seksualisert vold og beviser for tortur, voldtekt og fengsling av barn.
• Kommisjonen etterforsker to tilfeller der ukrainske styrker skal ha mishandlet russiske soldater.

– Kommisjonen har vært i Ukraina, fått nødvendig tilgang på vitner og beviser og har erfaring i å vurdere beviser. Det veier tungt. Kommisjonen er klar på at den har funnet beviser for krigsforbrytelser på begge sider, selv om det ikke er mange på ukrainsk side, sier Cooper.

Det er fortsatt en lang vei fram mot å få noen dømt.

– Vi vet ikke hvordan dette vil håndteres, men det vil nok være gjennom Den internasjonale straffedomstolen. Det er nok en stund til man kommer dit. Det viktigste nå er å få fakta på bordet.

Krigens folkerett

Men hva slags lover gjelder egentlig i krig – og hva er lov?

Krigens folkerett er rettsreglene som sier noe om hvordan partene skal opptre under krig og væpnet konflikt – og er adskilt fra reglene som sier noe om når militær makt kan benyttes. Grove brudd på krigens folkerett er krigsforbrytelser.

– Krigens folkerett bryr seg ikke om hvilken side man er på, eller hvem som er skyld i selve krigen. Begge sider har de samme rettighetene og pliktene, sier Cooper.

– Genévekonvensjonene er blant de få konvensjonene som er ratifisert av alle land i verden, og dermed er helt universelle. Disse utgjør stammen i krigens folkerett.

I tillegg kommer Haag-konvensjonene og en del regler som man sier har blitt sedvane. Et av formålene er å beskytte sivile og unngå unødvendige lidelser for alle som er påvirket av krigføringen.

Lovlige og ulovlige mål

– Utgangspunktet er at man har innsett at krig skjer, selv om det i stor grad er forbudt. Når det først er krig, er det noen ting som er lovlige mål, og noen ting som er ulovlige mål og skal beskyttes, sier Cooper.

– Partene skal rette angrep mot militære mål, altså militære gjenstander og soldater. Sivile, sårede og fanger skal man ikke rette angrep mot.

Dette kalles distinksjonsprinsippet.

Sykehus har en spesiell beskyttelse. Her gjelder også en plikt til å varsle om angrep. Også kulturinstitusjoner og gjenstander, som museer og kirker, har en ekstra beskyttelse.

Militært nødvendig

Krigens folkerett aksepterer at sivile kan bli drept eller skadet. Når man har funnet sitt lovlige mål, skal man gjøre det man kan for å redusere risikoen for sivilbefolkningen.

– Så må man gjøre en avveining av forventet sivil skade, opp mot den forventede militære fordelen. Kravet er at det ikke skal være for omfattende skader, sett opp mot den militære fordelen man forventer, sier Cooper.

Dette kalles proporsjonalitetsprinsippet.

Det avgjørende er ikke hva som blir det faktiske resultatet – men hva man forventer, i det som kan være en uoversiktlig og kaotisk situasjon.

– Man skal dømmes ut ifra informasjonen man hadde eller burde ha hatt på tidspunktet, og hva som var praktisk mulig. Ikke hva man vet skjedde i etterkant.

Kan miste beskyttelsen

Hvis beskyttede sivile personer eller gjenstander har vært selve målet for et angrep, vil det være en krigsforbrytelse.

Men en sivil skade kan være en følgeskade av et angrep, og dermed være lovlig. Man aksepterer at det kan skje feil.

– Det kan være at man ikke visste at det var sivile der. Eller det kan være sivile som har operert på en måte som gjør at de har mistet beskyttelsen, sier Cooper.

– Hvis sivile deltar direkte i fiendtligheter, kan de bli lovlige mål. Dette kan innebære mer enn å bare bruke våpen, understreker Cooper.

Det samme gjelder bygninger. Hvis en bygning blir brukt på en måte som gir et effektivt bidrag til krigen, og det vil gi en militær fordel å ødelegge denne bygningen, vil den miste beskyttelsen.

Et sivilt hus som blir brukt av en skarpskytter, vil da bli et lovlig mål.

Bykrig

Når krigen pågår i en by, er det vanskelig for begge sider å unngå skade på sivile.

– Særlig for Ukraina sin del, som ikke har hatt mulighet til å velge hvor krigen foregår, så mener jeg det påvirker hva som er praktisk mulig å gjøre for å skåne sivile, sier Cooper.

Soldatene har plikt til å gjøre det de kan for å unngå å utsette sivile for risiko hvis de selv blir angrepet. Spørsmålet er hva som er praktisk mulig der og da, og hvilke andre muligheter de hadde eller visste om, påpeker hun.

– Ofte har de ukrainske styrkene gjort det de kan for å forsvare områdene. Så er det vanskelig å etterprøve om dette var den beste måten.

Våpen og metode

Mange våpen og metoder som ikke er forbudte i utgangspunktet, vil være vanskelig å bruke i befolkede områder uten å ta hensyn til sivile.

– Teppebombing er i utgangspunktet ikke forbudt som metode, men det er vanskelig å se hvordan det kan skje på en måte som tar hensyn til sivile når det gjøres i nærheten av befolkede områder, sier Cooper.

Man kan heller ikke si at en hel by er et militært mål. En by er en blanding av militære og sivile mål.

– Bruk av artilleri er i seg selv lovlig – fordi det er et våpen som evner å treffe mål, men det må fremdeles brukes på en lovlig måte. Her er det mange avveininger, påpeker hun.

Er atomvåpen lov?

Hva da med taktiske atomvåpen, som Russland tidvis har truet med å ta i bruk?

– Store atomvåpen vil være umulig å bruke på en lovlig måte.

– Taktiske atomvåpen kan i teorien være mulig å bruke, uten at det er i strid med krigens folkerett. Men det er vanskelig å se hvordan dette kan være lovlig i befolkede områder, sier Cooper.

Hun mener Ukraina er såpass tett befolket at det ikke vil være mulig å bruke taktiske atomvåpen på en lovlig måte. Også naturområder har et vern i krigens folkerett, påpeker hun.

Kjernekraftverk og demninger

Angrep mot anlegg som kjernekraftverk eller demninger, som kan få katastrofale følger for sivilbefolkningen, kan være krigsforbrytelser. Slike anlegg har en spesiell beskyttelse, og det skal mye til før de mister denne.

– Det er forbudt å angripe demninger, diker og kjernekraftanlegg, dersom et slikt angrep kan forårsake at de farlige kreftene frigjøres med etterfølgende alvorlige tap blant sivilbefolkningen. Dette er noe de må ha ta hensyn til. Et kraftanlegg kan være et lovlig angrepsmål, hvis det brukes til militære formål, klargjør Cooper.

Det nylige angrepet mot Nord Stream-rørene, skjedde derimot utenfor Ukraina. Uavhengig av hvem som står bak, er det altså ikke krigens folkerett som regulerer dette, men heller FN-plakaten.

– Det vil derfor ikke kunne være en krigsforbrytelse, sier Cooper.

Soldater i fangenskap

Krigsfanger skal behandles etter et detaljert regelverk som kan oppsummeres med at de skal behandles like bra som egne soldater.

– De skal få bo, få mat og ikke straffes eller mishandles, oppsummerer Cooper.

– En grunntanke er at en soldat handler på vegne av staten, og ikke skal straffes for dette, såfremt de følger krigens folkerett. Poenget med å holde dem fanget er å hindre at de slåss, og så skal de slippes ut når krigen er over.

Dette er grunnen til at frivillige som har meldt seg til å krige for Ukraina, må underskrive på strenge kontrakter og bli en integrert del av Ukrainas hær.

– Når de har gjort det har de krav på krigsfangestatus og immunitet. Da kan de ikke dømmes hvis de har fulgt krigens folkerett.

Når Russland dømmer fremmedkrigere til døden, mener Cooper at dette vil være i strid med krigens folkerett.

Under krigen har man også sett mange eksempler der soldater i fangenskap blir filmet, «intervjuet» eller hengt ut på sosiale medier. Dette er også i strid med krigens folkerett, selv om det ikke er så grovt at det er en krigsforbrytelse, understreker Cooper.

– Krigsfanger skal beskyttes mot offentlighetens nysgjerrighet, og ikke bli hengt ut slik, sier folkerettseksperten.

Kan Putin straffes?

Soldater som begår krigsforbrytelser, kan derimot straffeforfølges og dømmes etter krigen.

Å følge ordre gir ikke noe fritak fra å følge krigens folkerett. Det er den som begår krigsforbrytelser, som straffes.

Men hva da med militære ledere, og Putin selv – kan han dømmes for krigsforbrytelser på bakken?

– Fra et rettslig perspektiv kan de det, og det finnes eksempler på statsledere og militære sjefer som er dømt for krigsforbrytelser. Man har som øverste leder et ansvar for å stoppe det, dersom man vet at det begås krigsforbrytelser, sier Cooper.

Statsledere har ikke noe fritak for krigsforbrytelser.

– Men de må jo stå foran en domstol for å bli dømt. Putin og hans nærmeste vil nok være vanskelig å få tak i, påpeker hun.

Det er svært få stater i verden som vil gjennomføre en rettssak uten mistenkte tilstede.

– Det blir kanskje vanskeligere for Putin og russiske militære ledere å reise på ferie når det utstedes internasjonale arrestordre på dem, men med mindre de blir utlevert fra Russland er det lite sannsynlig at de vil straffeforfølges.