Nei, det er fortsatt ikke grafénoksid i koronavaksinen
Påstand
Nye bevis har dukket opp som bekrefter bruken av grafenoksid i framstillingen [i vaksinen].
Konklusjon
Påstanden er feil. Grafénoksid er brukt som et stoff for å enklere kunne analysere proteinet i vaksinen under et mikroskop, ikke som en ingrediens i selve vaksinen.
I en artikkel på det alternative nettstedet steigan.no står det at USAs reguleringsmyndigheter, U.S Food and Drug Administrasjon (FDA), nå er nødt til å bekrefte at det er brukt grafénoksid i fremstillingen av koronavaksinene til Pfizer.
Artikkelen er undertegnet «red. PSt». Kilden steigan.no viser til er et britisk alternativt nettsted, The Exposé, som er kjent for å spre feilinformasjon om koronavaksiner.
At koronavaksinen inneholder grafén, har vært en gjentagende påstand blant personer som er kritiske til vaksinen. Også alternative nettsteder har skrevet om dette tidligere.
Faktisk.no faktasjekket påstanden i 2021, og konklusjonen var at det ikke stemmer. Det har aldri blitt dokumentert at vaksinen inneholder stoffet grafén.
Nei, koronavaksinen inneholder ikke grafén
Brukes i medisin for kreftbehandling
I en artikkel publisert i 2021 på National Library of Medicine står det at grafénoksid for tiden brukes innen bioteknologi og medisin for kreftbehandling, legemiddellevering og cellulær avbildning.
Grafénoksid er omtrent 200 ganger sterkere enn stål og er det sterkeste materialet kjent per dags dato, ifølge Store norske leksikon. Det kan gjøre tynne materialer sterkere.
Stoffet ble fremstilt for første gang i 2004 av André Geim og Konstantin Novoselov. For oppdagelsen fikk de Nobelprisen i fysikk i 2010.
Grafén er et lag med karbonatomer ordnet i et sekskantmønster, og har lignende egenskaper som grafitt. Ifølge nobelkomiteens begrunnelse skal grafén lede elektrisitet like bra som grunnstoffet kobber. Det skal være nesten ugjennomtrengelig slik at gassatomer ikke slipper gjennom. På grunn av stoffets gjennomsiktighet, kan det brukes i for eksempel berøringsskjermer og lyspaneler.
Men på grunn av den giftige effekten som grafénoksid har på levende celler og organer, begrenser dette bruken i medisinfeltet.
Høye doser av grafénoksid kan være farlig.
Så hva har dette stoffet med koronavaksinen å gjøre?
Domstol bestemte at dokumenter skulle frigis
Oversikten over ingredienser i Pfizer-BioNTech COVID-19- vaksinen ligger her. Der er ikke grafén nevnt.
Rapporten som nå brukes som bevis for at det er grafén i vaksinen, ble publisert av gruppen Public Health and Medical Professionals for Transparency den 1. februar 2023. En arkivert versjon av rapporten finner du her.
Ifølge Reuters har gruppen stilt kritiske spørsmål til USAs COVID-politikk og vaksiner. De har fått tilgang til tusenvis av sider som handler om FDA-godkjenning av vaksinen. Det er en føderal domstol som har bestemt at dokumentene skal offentliggjøres.
Brukt for å forberede en vaksineprøve
Det stemmer at grafénoksid er nevnt på side 7 i rapporten, slik som steigan.no skriver. Men det står ikke at stoffet er brukt som innhold i vaksinen.
Avsnittet hvor grafénoksid er nevnt ser slik ut:
I avsnittet over står det at grafénoksid brukes for å forberede en vaksineprøve til undersøkelse i et elektronmikroskop. Det gjøres for å enklere kunne studere de fysiske egenskapene i proteinet gjennom mikroskopet. Dette har FDA selv bekreftet til Reuters og AP News.
Ifølge Gunnveig Grødeland som har doktorgrad i immunologi og vaksinologi og jobber på Universitetet i Oslo, er det i rapporten kun snakk om å forberede en vaksineprøve.
Hun har lest saken hos steigan.no, og til Faktisk.no sier hun at de er helt «på viddene». Grafénoksid er ikke brukt i produksjonsprosessen, forklarer hun.
– Man tar ut en liten prøve fra den produserte vaksinen, og så undersøker man hvordan denne prøven ser ut i mikroskopet. Det er en bekreftelse på at produksjonen gikk fint, men altså ikke noe som er i selve vaksinen, sier hun.
Grødeland sier at et tilsvarende eksempel er kvalitetskontroll som utføres på ulike matvarer.
– Man tar ut, for eksempel, et brød produsert en gitt dag fra en baker. Så smører man på smør og ost for å smake om kvaliteten er god. Det betyr imidlertid ikke på noen måte at smøret eller osten var med i produksjonen av selve brødet, sier hun.
Faktasjekknettstedet Pesacheck.org har også konkludert med at påstanden om grafén i vaksinen er feil. De har sjekket ingrediensene til alle vaksinene, ikke bare Pfizer sin, og konkludert med at det ikke er grafénoksid i noen av koronavaksinene.
Faktisk.no har spurt Pål Steigan, sjefredaktør hos steigan.no, om en kommentar, men han har ikke besvart vår henvendelse.
Interessert i fakta? Følg oss på Facebook!