Er det flere ungdommer som bruker narkotika?

I det siste har man kunnet lese artikler om at dopbruk er blitt mer normalisert blant ungdom, og at både politi, helsepersonell og ungdommen uttrykker bekymring for utviklingen.

I Bodø forteller elever at det virker som at dop er blitt nesten like vanlig som alkohol. Og i Sandefjord er elevene bekymret for økende bruk av kokain.

Søker man på ungdom* narkotika* bekymr* i norske redaksjonelle kilder i Atekst, får man over 1100 treff det siste året.

I denne artikkelen skal vi se på hva forskningen forteller oss om bruk av narkotika blant unge.

Ulike metoder

Tre av kildene som kan si noe om utviklingen i Norge er:

• Ungdata - Spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomsskolen og videregående skole om blant annet rusmiddelbruk.
• ESPAD - Ved hjelp av et representativt utvalg av elever i 10. klasse sammenliknes bruk av rusmidler og tobakk over tid blant 15–16-åringer i ulike land i Europa. Undersøkelsen utføres hvert fjerde år.
• Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelse som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB) om alkohol, narkotika og tobakk. Deltakerne blir tilfeldig trukket fra Folkeregisteret.

Nye tall fra FHI

Alle tre studiene gir et bilde av narkotikabruken blant ungdom, og utfyller hverandre. Det forklarer Anne Line Bretteville-Jensen. Hun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) ved Avdeling for rusmidler og tobakk og har forsket på rus i en årrekke.

De ferskeste tallene stammer fra FHI sin rapport som kom torsdag 9. februar.

De viser blant annet at bruken av kokain blant unge har gått litt opp. I 2021 svarte litt over tre prosent at de hadde brukt kokain, mens i 2022 svarte nesten fem prosent det samme:

Grafen viser tydelig en liten økning av unge som svarer at de har brukt kokain de siste 12 månedene.

I aldersgruppen 16–24 år ser man også tydelig en liten økning i bruken av kokain. I 2021 svarte 2,9 prosent at de hadde brukt kokain siste året. I 2022 var dette tallet økt til 4,2 prosent:

Det er viktig å merke seg at fordi tallene i utgangspunktet er lave, kan det virke som om økningen er veldig stor når den blir presentert som en graf.

– Men økningen når det gjelder kokain er såpass stor at den er statistisk signifikant, forklarer Bretteville-Jensen.

Det betyr at det er liten sannsynlighet for at økningen bare er en tilfeldighet. Seniorforskeren sier at de ikke kan si noe om hvorfor kokainbruken ser ut til å øke, for det har de ikke undersøkt.

– Men vi vet at hva ungdom bruker, varierer over tid. Det har vi sett flere ganger, sier hun.

Det som ikke har endret seg noe særlig, er bruken av cannabis:

Det kan se ut til at færre unge brukte cannabis i 2020 og 2021, sammenlignet med 2019. I 2022 synes bruken å øke noe. Det kan skyldes at ungdom var mer hjemme under pandemien, og ikke var like mye sammen med venner og på fest.

– Trolig var ungdom mer hjemme sammen med foreldrene under pandemien, og hadde dermed ikke mulighet til bruke narkotika, sier forskeren.

Små svingninger i tallene kan skyldes at det er ulike personer som blir spurt fra år til år.

– Det er et utvalg som blir spurt, ikke alle. Det er et representativt utvalg som speiler samfunnet. Alle utvalg vil variere, og derfor kan resultatet bli ulikt fra år til år, sier FHI-forskeren.

Endringene i cannabisbruk blant 16–20-åringer er ikke statistisk signifikante. Man kan ikke si at det har vært noen endringer over tid i denne gruppa, forklarer Bretteville-Jensen.

– Men det kan selvfølgelig være lokale variasjoner som ikke blir fanget opp i denne undersøkelsen, sier hun.

FHI har også publisert tall som viser utviklingen i flere aldersgrupper:

Vi ser altså at undersøkelsen til FHI og SSB viser at kokainbruken blant unge har økt litt, mens bruken av andre stoffer holder seg stabilt.

Ungdata

Den kanskje mest omtalte undersøkelsen om hvordan unge i dag har det, er Ungdata. Rapporten er et samarbeid mellom forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet og KORUS – regionale kompetansesentre innen rusfeltet.

Det vanlige er at kommunene gjennomfører Ungdata-undersøkelsen hvert tredje år. Den gjennomføres digitalt på ungdomsskolen og videregående. Alle elevene får tilbud om å delta i den frivillige undersøkelsen. Svarprosenten i 2022 var 78 prosent.

Ifølge forsker og leder av Ungdatasenteret, Anders Bakken, er undersøkelsen god på å fange opp nasjonale trender, som for eksempel hvor utbredt narkotikabruk blant ungdom er. Men det er også en viss usikkerhet i undersøkelser som baserer seg på at unge rapporterer selv.

– Noen vil kunne overrapportere fordi de synes det er morsomt å tulle. Men det kan også være noen som ikke rapporterer om bruken sin, for eksempel fordi de er usikre på hvem som får tilgang til svarene de gir, sier han.

Siden denne metodiske usikkerheten gjerne vil være konstant over tid, gir undersøkelsen likevel et godt estimat på hvordan utviklingen har vært over tid, mener forskeren.

I den nyeste rapporten fra 2022 kommer det frem at andelen som har brukt cannabis på videregående har økt siden midten av 2010-tallet. Det samme har andelen som svarer at de har brukt andre narkotiske stoffer.

Men når det er sagt, svarer de aller fleste av elevene på ungdomsskolen og i videregående, over 90 prosent, at de ikke har brukt cannabis i løpet av det siste året:

Her ser vi at det ikke er noen endringer på andelen som svarer om de har brukt hasj eller marihuana én gang, to til fem ganger, seks til ti ganger og elleve ganger eller mer de siste årene.

Undersøkelsen viser at cannabisbruk blant elever på ungdomsskolen har vært stabilt lavt de siste ti årene. Men ser man i stedet på de fire siste årene, har svingningene vært større:

Grafen som viser bruk av hasj eller marihuana for elever på videregående ser annerledes ut. I denne aldersgruppen er trenden svakt økende:

I grafen over ser man at for årene 2014–2016 var andelen jenter som sa de hadde brukt hasj eller marihuana 9 prosent. I 2022 svarte 13 prosent av jentene det samme.

– Vi har sett at det har vært en viss økning av elever på videregående som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana de siste 7–8 årene. Det er en jevn økning samlet sett, sier Bakken.

Ikke overraskende er det slik at jo eldre elevene blir, jo større er sjansen for at de har brukt cannabis i løpet av det siste året. Andelen er størst blant guttene på alle trinn:

Ungdata-undersøkelsen spør også elevene om hvor mange ganger i løpet av det siste året de har brukt andre narkotiske stoffer enn hasj og marihuana. I 2021 svarte 96 prosent «ingen ganger», mens i 2022 svarte 95 prosent det samme.

Prosentandel av elever i videregående som har brukt andre narkotiske stoffer enn hasj eller marihuana i løpet av det siste året ser slik ut:

I likhet med hasj og marihuana, er det større sannsynlighet for at elevene har brukt andre narkotiske stoffer jo eldre de blir:

Undersøkelsen fra Ungdata viser at i et lenger perspektiv ser man en økende andel som har fått tilbud om cannabis. Men i løpet av de siste årene har det ikke vært større endringer når det gjelder hvor mange elever som får tilbud om hasj eller marihuana:

Ungdata-undersøkelsen viser altså at de fleste ungdommer ikke bruker narkotika. Men undersøkelsen viser også at de siste ti årene har det vært en liten, jevn økning i andel elever på videregående som oppgir å ha brukt narkotika.

Espad

Espad står for The European School Project on Alcohol and Other Drugs. Det er FHI som er ansvarlig for innsamlingen av det norske datagrunnlaget. Første undersøkelsen ble gjort i 1995, og den nyeste var i 2019.

I perioden 2007–2015 svarte i gjennomsnitt 6,2 prosent av 15–16-åringene at de hadde brukt cannabis noen gang. I 2019 var denne andelen økt til 8,7 prosent.

Espad-undersøkelsen viser at andelen som oppga å noen gang ha brukt minst ett narkotisk stoff, inkludert cannabis, er omtrent den samme som andelen for de som oppga å ha brukt cannabis noen gang. I rapporten står det at dette tyder på at alle som noen gang har brukt et narkotisk stoff også, eller bare, har brukt cannabis.

Andelen for noen gangs bruk av minst ett annet stoff enn cannabis har variert rundt tre prosent siden årtusenskiftet:

Espad-undersøkelsen viser altså at cannabisbruk blant 15–16-åringer økte frem mot 2019. Men narkotikabruken var merkbart høyere rundt årtusen-skiftet.