Faktisk.

Nei, dette beviser ikke Hamas-tunneler

Det israelske militæret hevder bilder av en luke beviser at Qatar-sykehuset i Gaza er koblet til Hamas sitt tunnelsystem. Men bildene beviser ingenting.

hovedbilde
IDF publiserte 5. november en video de hevder beviser at et sykehus på Gaza er påkoblet Hamas sitt nettverk av tunneler. Men videoen beviser ingenting. Foto: Skjermbilde, I

Påstand

Jeg vil i dag fremlegge bevis for at Hamas systematisk utnytter sykehus som del av sin krigsstrategi. (...) Her kan dere se IDF-soldater avdekke en tunnelåpning utenfor Sheikh Hamad Hospital.

Daniel Hagari, IDF. Youtube

Konklusjon

Nei, det stemmer ikke at bildene som blir fremlagt beviser en tunnelåpning. Bildene viser kun en luke ned i bakken. Plantegninger og bilder fra byggeperioden viser en konstruksjon under luken. Vi kan ikke slå fast om det er en tunnelinngang eller ikke.

Mandag 6. november publiserte det israelske militæret (IDF) en uttalelse fra Kontreadmiral Daniel Hagarisin Youtube-side.

Hagari tok over som informasjonssjef i 2023. Det er hans jobb å fremme Israel sitt narrativ og budskap i krigen mot Hamas.

IDF fremla 5. november det de hevder er bevis

– Jeg vil i dag fremlegge bevis for at Hamas systematisk utnytter sykehus som del av sin krigsstrategi, sa Hagari tidlig i den over 20 minutter lange uttalelsen. Et av bevisene han siktet til var en dronevideo som skulle vise at Hamas har koblet et sykehus på tunnelnettverket sitt.

Både Qatar og Hamas har fordømt påstandene.

I videoen kan man se en åpen luke i Qatar-sykehusets hage. Sidene i den kvadratiske åpningen ser ut til å være mellom en halvmeter og en meter lange, og det som ser ut som en stige kan skimtes på siden som vender mot sykehuset. En ventilasjonspipe er montert litt til siden for luken.

Denne luken viser ifølge IDF inngangen til en Hamas-tunnel. Foto: Skjermbilde, IDF

Egypt og Israel nekter journalister og media, og alle andre, å fritt reise inn eller ut av Gaza. Derfor er informasjon fra IDF, Hamas og lokale journalister og sivile det eneste vi har å lene oss på for å følge krigen.

Selv CNN og BBC valgte å bite i det sure eplet og gi IDF sensurrett på alle opptak da de var med det militære inn på Gaza-stripen. Evnen til å evaluere troverdigheten i det vi leser er nå like viktig som informasjonen i seg selv.

Kan vi da stole på Hagari og Israel når de hevder at denne videoen er bevis for at Hamas har koblet sykehuset på sitt tunnelnettverk?

Riktig sykehus?

Først må vi verifisere hva bildene faktisk viser. Ifølge Hagari er det snakk om «The Sheik Hamad Hospital». For å sjekke dette kan vi gjøre to søk.

  • Et bildesøk: Vi bruker en skjermdump av sykehuset i videoen for å se hva Google gir oss.
  • Et tekstsøk: Vi søker etter navnet på sykehuset som beskrevet i videoen.

Bildesøket returnerer utelukkende det samme bildet som resultat. Altså legges IDF sin pressekonferanse til grunn for søkeresultatene. Når vi gjør et tekstsøk, får vi derimot flere andre bilder av sykehuset. Vi kan i tillegg be Google kun gi oss resultater eldre enn Hamas' terrorangrep 7. oktober ved å legge inn «before:2023-10-07». Da ser vi at Hagari har gitt oss riktig navn på sykehuset.

Eller, helt riktig navn er det ikke. Søker vi etter «The Sheik Hamad Hospital» på Google Maps, blir vi henvist til et sentralsykehus i Bahrain. Vi er derfor nødt til å finne det helt korrekte navnet.

Hvilket ikke er spesielt vanskelig, all den tid navnet står over inngangen på bygningen. Via Google Lens sitt tekstsøk finner vi at det korrekte og fulle navnet er «مستشفى سمو الشيخ حمد بن خليفة آل ثاني للتأهيل والأطراف الصناعية», eller «Sykehuset til Hans Eksellense Sheikh Hamad bin Khalifa Al Thani for rehabilitering og proteser», ifølge Chat GPT.

Et bilde-til-tekst-søk i Google Lens gir oss det riktige navnet på sykehuset.


I samme søk får vi også lenke til sykehusets Facebookside, som bekrefter at vi har truffet blink.

Som en aller siste sjekk søker vi i Google Maps på det arabiske navnet. Delvis på grunn av en amerikansk lov fra 1997 er satellittbildene av langt dårligere kvalitet enn vanlig. Vi har heller ikke tilgang på Street view. Dette til tross kan vi se flere sammenfallende kjennemerker mellom satellittbildet og det vi vet er av sykehuset.

Vi kan derfor være helt sikre på at vi vet hvilket sykehus det er snakk om og hvor sykehuset ligger.

Flere sammenfallende elementer bekrefter hvilket sykehus det er snakk om.

Det neste vi må gjøre er å finne ut når videoen er fra. En hendelse i 2023 kan bety noe helt annet enn en hendelse i 2015. Derfor er viktig at også kontekst kartlegges.

Riktig kontekst

For å tidfeste når videoen er tatt, må vi først finne ut når sykehuset er bygget. I Google Earth Pro er det mulig å spole seg bakover i satellittbilder. Da ser vi at sykehuset må være bygd en gang mellom 2004 og 2016.


Ved å spole oss fram i nyere satelittbilder ser vi også at sykehuset ikke har vært skadet i dette omfanget tidligere. På et oversiktsbilde fra 30. oktober, publisert av New York Times, kan vi se at israelske styrker kun står halvannen kilometer unna et fortsatt uskadet sykehus.

De aller nyeste satelittbildene fra Planet Labs, tatt 6. november, viser derimot tydelige skader på området rundt bygget som sammenfaller med videoen IDF presenterte.

Satellittbilder fra Planet Labs tatt 6. november. Foto: Planet Labs

Altså kan vi slå fast at skadene må ha skjedd mellom 30. oktober og 6. november og konteksten er dermed korrekt.

Men før vi gjør en vurdering av selve luken, og bevisene fra IDF, bør vi ha bakgrunnskunnskap om selve sykehuset. Vi vil ha svar på følgende:

  • Hvem bygde sykehuset?
  • Når ble sykehuset bygd?
  • Finnes det bilder og video av selve byggeprosessen?
  • Finnes det offentlige plantegninger av sykehuset?

Bygget av Qatar

Vi vet at sykehuset er oppkalt etter Sheikh Hamad bin Khalifa Al Thani. Mellom 1995 og 2013 var han emir i Qatar og som den aller første statslederen etter den internasjonale blokaden besøkte han Gaza i 2012. Under besøket lovte han å investere over 400 millioner dollar i prosjekter, blant annet til et senter for proteser. Sykehuset vi undersøker er et senter for «rehabilitering og proteser».

Søker vi på Youtube etter sykehusets arabiske navn, finner vi en reportasje publisert noen uker etter emirens besøk i Gaza. Reportasjen viser byggestart av sykehuset, som bekreftes av en artikkel fra Associated Press. Altså er sykehuset bygget med midler fra Qatar, og konstruksjonsarbeidet begynte i oktober 2012.

Når vi søker på Youtube fikk vi også opp en rekke andre resultater, blant annet denne videoen fra selve byggeprosessen, publisert av det palestinske entreprenørfirmaet Saqqa & Khoudary Contracting. Selskapets nettsider bekrefter at det er de som står bak byggeprosjektet.

Ved å ta skjermbilder og oversette tekst i Google ser vi at Qatar er representert ved «Gaza reconstruction committee», ledet av Qatars ambassadør til Palestina. Vi får også en rekke bilder fra konstruksjonsperioden. Ved å analysere og sammenligne med bildene fra IDF, kan vi lokalisere hvordan området ved luken så ut gjennom byggeperioden.

Området der luken er, gjennom byggeprosessen. Foto: Saqqa & Khoudary Company


Fra et stykke ut i byggeprosessen, bilde tre, ser vi at det lages en konstruksjon der luken er i bildene fra IDF. Konstruksjonen ligger, ifølge bilde fire, tilsynelatende adskilt fra selve sykehuset. I bilde fem ser det ut til at hele konstruksjonen er dekket av et lokk som senere, ifølge bildet til IDF, er dekket med en gressplen.

Lokket er også mulig å kjenne igjen på gressplenen i denne videoen fra åpningsseremonien. Vi får også vite at sykehuset offisielt ble åpnet i 2019, etter å ha stått ferdigstilt siden 2016. Ut fra denne videoen ser vi at det har blitt utført medisinske tjenester siden senest 2017.

Luken

Sykehusets kommunikasjonsavdeling later til å være flittige brukere av sosiale medier, og på Facebook har de publisert mange hundre bilder. Flere av dem fra hagen, der luken er tydelig synlig.

Ved å se på disse, samt andre bilder fra både Google og Youtube, er det mulig å se om luken, ventilasjonspipen og området rundt har utviklet seg over tid. Vi må likevel ha i bakhodet at bildene kan være eldre enn publiseringsdato.

Tidslinjen forteller oss flere ting:

  • Luken har sett mer eller mindre lik ut siden åpningen i 2019.
  • Gresset over lokket vi så tidligere har gjennomgående en annen farge enn resten av plenen. På det siste bildet kan det se ut som det kun er et slags dekke.
  • Det er ikke bare én luke over lokket, men to.

Vi har nå nok informasjon til å kunne konkludere med at videoen fra IDF ikke beviser at sykehuset er koblet til Hamas sitt tunnel-nettverk. Som vi så fra bildene under konstruksjonsperioden, leder luken ned til det som tilsynelatende er en betongboks av noe slag.

Det er ikke dermed sagt at denne boksen ikke er koblet på Hamas sine tunneler. Men IDF sin video gir ingen indikasjoner hverken den ene eller andre veien, og kan derfor ikke sies å være bevis.

Plantegninger

Men er det mulig å finne ut av hva denne betongboksen inneholder? Det første vi i så fall må gjøre er å se om vi finner tegninger fra konstruksjonsperioden. Hverken entreprenøren eller arkitektfirmaet bak, EMCC, har publisert tegninger. Heller ikke Gaza reconstruction committee har publisert tegninger. Vi må rett og slett søke systematisk i Google.

Når man søker kan man bruke en rekke kommandoer for å innskrenke resultatene. Etter mye kreativ søking treffer vi til slutt på:

«inurl:"Sheikh Hamad Bin Khalifa Al Thani Hospital for Rehabilitation"»

Da ber vi Google kun returnere resultater der deler av navnet på sykehuset er i URL’en. Blant bildene i trefflisten får vi en modell vi foreløpig ikke har sett før. Dette tar oss til en porteføljeside for en tidligere ansatt.

Et søk utelukkende i adressefelt gir oss et bilde vi ikke har sett før.

I porteføljen er det lagt ut to byggetegninger i dårlig oppløsning. Vi får også se bilder av betongklossen før den er dekket til, og det kommer tydelig fram at det er snakk om to luker.

Plantegning over utearealet. Omriss lagt til av Faktisk.no.

Plantegningen for uteområdet viser tydelig betongklossen, men sier ingenting om hva den er eller hva den skal brukes til. Det eneste som står annotert er at den skal dekkes av «fairface concrete». Men, vi kan slå fast at det har vært en del av plantegningene hele veien.

Andre faktasjekkere

Vi konkluderer altså med at bildene til IDF ikke beviser at dette er en luke til Hamas sine tunneler. Men andre går enda lenger, som for eksempel Al Jazeera. De konkluderer med at sykehuset ikke er koblet på i det hele tatt. Hvorfor gjør ikke vi det samme?

Al Jazeera legger i hovedsak fram to beviser for at det ikke er en luke ned til en Hamas-tunnel

I sin faktasjekk legger Al Jazeera i hovedsak til grunn følgende beviser for at luken ikke er en inngang til Hamas sine tunneler:

1. Plantegningen og tidligere bilder

De har hentet inn den samme plantegningen og flere av de samme bildene vi har sett av åpningen. Men på deres plantegninger, i samme oppløsning som de vi har funnet, står det i tillegg annotert «vanntank» over betongklossen. Vi vet at dette ikke sto originalt, og kan derfor ikke legge dette til grunn. At det ligger en vanntank der, betyr heller ikke at det ikke kan være en tunnelåpning i tillegg.

2. Vitnemål, sivilingeniør

Al Jazeera har hentet et vitnemål fra sivilingeniør Saad Al-Wahidi. Angivelig jobbet han noen måneder på prosjektet, og han kan fortelle at det er snakk om en vanntank. I denne Instagram-posten er han inne på desalineringsanlegget som ble bygget i 2019, og det later til at det stemmer at han er sivilingeniør. Men han er i tillegg aktivist med en egen publiseringskanal her. Han er også intervjuet i en lengre podkast etter terrorangrepet her. Det betyr ikke at det han sier ikke stemmer, men det viser at han kan ha en interesse av å avkrefte IDF sitt budskap. I tillegg fremlegger han ikke dokumentasjon på påstandene sine.

Vi kan derfor, til tross for at det er mye som tyder på at det er snakk om en vanntank, ikke konkludere med at det ikke også er en inngang til Hamas sine tunneler.

Men at IDF har lagt fram bevis for dette, stemmer ikke.



Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?