Hvor selvfor­synte er vi egentlig med mat?

Med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering forventer bøndene et stort løft for næringen. Onsdag la de to partiene frem Hurdalsplattformen, og i den står det blant annet at «regjeringen skal legge frem en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».

Anders Nordstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sa 6. oktober til VG at det er viktig at norske matprodusenter blir jevnstilt med resten av samfunnet, slik at vi i fremtiden klarer å bli mer selvforsynt med mat.

– Vår selvforsyningsgrad er i dag så vidt over 30 prosent. Et land som ikke anstrenger seg mer enn dette for å sikre befolkningen mat, er som et land uten grenser – en selvmotsigelse, uttalte Nordstad til VG.

Faktisk.no har fått spørsmål fra lesere som lurer på om det stemmer at selvforsyningsgraden i Norge bare er så vidt over 30 prosent. Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Selvforsyningsgrad

Når vi spør Nordstad hvor han har hentet tallet fra, svarer han at de kommer fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Nordstad bruker målet som er korrigert for import av råvarer til kraftfôrproduksjon. I 2018 og 2019 var dette tallet 34 prosent. Han opplyser også at tall for 2020 ikke er tilgjengelige ennå.

Det er ikke helt riktig, Budsjettnemnda for jordbruket la frem foreløpige tall for 2020 i mai. Mer om dette senere.

NIBIO definerer selvforsyningsgraden som hvor stor andel norsk produksjon utgjør av matvareforbruket, regnet på energibasis. Altså, hvor stor andel av kaloriene som nordmenn spiser som er produsert i Norge. Eksport blir ikke regnet med.

Det som måles, er engrosforbruk. Det betyr varen som bonden leverer til blant annet meieriet og slakteriet, ikke ferdigpakkede produkter som vi finner i butikkhyllen.

– Etter at varen er levert fra bonden, vil det være svinn i alle ledd. Kjøperen kaster mat, butikkene kaster mat, og forbrukeren kaster mat, sier Lars Johan Rustad, avdelingsleder for landsbruksøkonomisk analyser i NIBIO.

– Engrosforbruket av kjøtt er drøyt 70 kilo kjøtt per innbygger, men det er med bein. Det ideelle hadde vært om vi hadde en statistikk på forbrukernivå.

– Norge blir aldri helt selvforsynt

Selvforsyningsgraden kan påvirkes av hvordan klimaet er, priser, kvalitetskrav, internasjonale handelsavtaler og liknende.

– Når det gjelder klimaet, så påvirker det hvilke typer varer vi kan produsere i Norge. Vi kan for eksempel ikke produsere appelsiner. Men vi vil jo gjerne ha appelsiner i butikkene, så da importerer vi det fra utlandet, forklarer Rustad.

– Så Norge kommer aldri til å bli hundre prosent selvforsynt. Målet har vært omtrent 50 prosent. Det er for eksempel ønskelig at vi klarer å øke matkornandelen.

Ulike mål på produksjon

Siden selvforsyningsgraden ikke tar hensyn til eksport, brukes også ordet dekningsgrad når man skal snakke om norsk matvareproduksjon. Dekningsgraden er et mål på hvor mye mat som faktisk blir produsert.

– Vi produserer mer mat enn vi spiser fordi vi sender trailere med fisk til Europa blant annet. Det meste av eksporten vi har er fisk. Tidligere hadde vi også betydelig eksport av osten Jarlsberg til utlandet, men den er faset ut nå. Dekningsgraden inkluderer også fisken som sendes ut av landet, forklarer NIBIO-analytikeren.

En tredje måte å måle egen matvareproduksjon på, er å måle mat som er produsert i norsk jordbruk, på norsk fôr.

– Mange av dyrene i Norge blir matet med kraftfôr. Gris og fjørfe spiser bare kraftfôr. Melkekyr spiser også mye kraftfôr. I fôret er det protein som ofte kommer fra soyabønner, som må importeres fra utlandet. Derfor korrigerer vi også for hvor stor andel av fôr-råvarene som er importert, sier Rustad.

Høyere dekningsgrad enn hevdet

Men hvordan kan vi sjekke om selvforsyningsgraden i Norge er så vidt over 30 prosent, slik Anders Nordstad hevder?

Hvert år gir NIBIO ut rapporten «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken». Formålet med denne er å finne ut om utviklingen i jordbruket har gått slik som Stortinget hadde som mål. Dette er også grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Den siste rapporten kom i juni 2021.

I den finner vi tabellen som heter «Norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis». 2019 og 2020- tallene er merket som foreløpige, men Lars Johan Rustad, avdelingsleder for landsbruksøkonomisk analyser i NIBIO, sier at de normalt ikke vil endre seg.

– Det kan skje mindre revisjoner, men normalt blir det ikke endring for 2019. Antakelig ikke for 2020 heller, men der er risikoen litt større for at et tall kan vippe én enhet opp eller ned, opplyser han.

I tabellen ser vi at selvforsyningsgraden i fjor var på 47 prosent. Holdes konsumet av fisk utenfor, er matforbruket, «produsert i norsk jordbruk», på 45 prosent. Og hvis man korrigerer for fôret som er importert fra utlandet, er tallet 40 prosent.

I en rapport fra Helsedirektoratet som heter «Utviklingen i norsk kosthold 2020» finner vi at dekningsgraden, matforbruket inkludert fisk som eksporteres, er på 89 prosent i 2020.

Altså, er alle tallene for matvareforbruket på energibasis høyere enn det Anders Nordstad sa til VG.

Men ser vi på tallene over mat som er produsert i norsk jordbruk på norsk fôr i 2019, er tallet 34 prosent. Det samme var det i 2018. Det er dette tallet Nordstad bruker.

Denne tabellen fra NIBIO viser utviklingen i selvforsyningen i Norge de siste 20 årene. Legg merke til at selvforsyningen gikk ned i 2018. I 2020 ser vi at grafen peker oppover:

Tørkesommer

I et normalår ville ikke tallet spriket like mye fra ett år til et annet. Men mange husker nok den ekstreme tørken som var sommeren 2018. Sommeren 2018 ble i VG omtalt som et mareritt for norske bønder. Tørken førte til dårlige fôr-og kornavlinger, og bøndene måtte be regjeringen om en krisepakke.

– 2018 var det dårligste året i manns minne når det gjaldt kornproduksjon. I 2019 økte den samlede planteproduksjonen med 58 prosent. Redusert norsk matmelandel fikk vi høsten 2018 og frem til ny kornhøst i 2019. Dette slo inn på tallene for 2018 og 2019, opplyser Rustad.

Budsjettnemnda for jordbruket publiserte de foreløpige 2020-tallene for selvforsyningsgrad 18. mai, i etterkant av jordbruksoppgjøret. Tallene hadde altså vært offentlige i fem måneder da Nordstad kom med påstanden vi faktasjekker.

Svært god kornsesong

Nordstad skriver i en e-post til Faktisk.no at kornsesongen 2020 var et spesielt godt år.

– Selvforsyningsgraden har ligget mellom 33 og 40 prosent de siste ti årene. Variasjonen skyldes i stor grad hvor stor andel av det norske kornet som holder matkornkvalitet.

Nordstad hevder at de to siste årene hadde gitt en selvforsyningsgrad på 34 prosent da han uttalte seg til VG, og at begge disse årene ikke var preget av tørke.

– Kornsesongen 2020 var av ekstraordinær kvalitet, der avlingen av mathvete var 42 prosent høyere enn gjennomsnittet for de foregående fem år. Dette har bidratt til økt selvforsyning i 2020, men en slik god hveteavling har vi aldri hatt før i Norge, skriver han til Faktisk.no.

Hvis man ser på gjennomsnittet for mat som er produsert i norsk jordbruk på norsk fôr gjennom 20 år, blir tallet 40 prosent:

Rustad i NIBIO er enig i at 2020 var et godt år for mathveteproduksjon, men påpeker at hvor stor andel av norsk korn som inngikk i norsk matmelproduksjon ikke er publisert ennå. Rustad er uansett skeptisk til tallbruken til generalsekretæren i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Jeg mener det er problematisk å bruke tallene fra 2018 og 2019 når man snakker om den generelle selvforsyningsgraden i Norge når disse årene var så spesielle som de var, sier han.

De foreløpige selvforsyningstallene for 2021 er ikke klare før i mai 2022.