Helsekøen har blitt 14 dager kortere med Solberg-regjeringen

Ingen vil ha helsekøer, og de siste årene har det blitt erklært politisk kamp mot lange ventelister på norske sykehus. Solberg-regjeringen, med helseminister Bent Høie i spissen, mener nå at de har lyktes i å få ned ventetiden:

«Norske pasienter venter stadig kortere på sykehusbehandling, viser nye tall. Den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned med 14 dager i denne regjeringsperioden.»

Denne påstanden ble publisert i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet allerede 16. mars i år.

Den 20. juni ble det samme tallet gjentatt i Solberg-regjeringens politiske regnskap:

«Den ordinære ventelistestatistikken, som måler tid til oppstart av helsehjelp, viser at ventetiden gikk ned i perioden 2013–2015 og fortsatte å falle i 2016. Ventetiden er redusert med 14 dager i 2016 sammenliknet med 2013.»

Tallet departementet bruker er antall dager «gjennomsnittlig ventetid» til oppstart helsehjelp, og helt riktig: tall fra Helsedirektoratet bekrefter at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 74 dager i 2013 til 60 dager i 2016.

Det etterlatte inntrykket er altså at sykehuskøene nå er kortere, og at man kommer til behandling raskere. Men forteller disse tallene egentlig noe om hvor lenge pasienter må vente på behandling?

9 av 10 tas av venteliste før behandling

I norsk helsevesen er reglene slik at når en pasient blir henvist fra primærhelsetjenesten (for eksempel fastlegen) til spesialisthelsetjenesten (for eksempel sykehuset) skal sistnevnte vurdere om pasienten har rett til helsehjelp. I 2016 ble det sendt nærmere 1,6 millioner henvisninger fra primærhelsetjenesten, og av disse ble nær 1,4 millioner vurdert til å ha rett til helsehjelp.

I det pasienten i henvisningen blir vurdert til å ha rett på helsehjelp, settes personen inn i ventelistestatistikken - pasienten er nå ventende. Det skal nå avgjøres hvilken type helsehjelp pasienten har rett på: behandling eller utredning. Denne vurderingen skal gjøres av lege.

1. De som har avklart tilstand, hvor det er klart hvilken behandling pasienten trenger, settes i behandlingskø med en konkret individuell behandlingsfrist. Pasienten blir stående på ventelista til dagen behandlingen starter opp.
2. De aller fleste plasseres imidlertid i kategorien «til vurdering». Ni av ti pasienter havner i denne kategorien. Nå skal pasienten utredes videre, for eventuelt å gis behandling senere. Dette regnes som «oppstart helsehjelp», og pasientene tas ut av ventelistene.

En fersk rapport fra Helsedirektoratet bekrefter at en stadig større andel pasienter blir klassifisert som uavklarte vurderingspasienter, altså gruppe 2 ovenfor. Ved pasientens første kontakt med legen regnes ventetiden for over, selv om de må vente en ny periode før de får behandling.

Ifølge Helsedirektoratet stemmer det at «for en del av henvisningene» har pasientene blitt tatt ut av ventelistene allerede før eller ved første registrerte oppmøte på sykehuset.

I rapporten understrekes det at «ventetids slutt skal settes ved oppstart av helsehjelp», og ikke ved en indirekte kontakt eller før første registrerte oppmøte på sykehuset. Pasientene kan da fortsatt tas ut av ventelistene ved første polikliniske konsultasjon eller ved første innleggelse.

Ifølge rapporten har den offisielle ventetiden fortsatt å synke også i 2017. I første tertial i år var den nede i 56 dager i snitt for alle pasientgrupper. Det er fire dager kortere enn ved årsskiftet, og 18 dager kortere enn i 2013.

Samtidig fortsetter andelen som klassifiseres som «vurderingspasienter» å øke. Totalt for alle fagområder har andelen steget fra 76 prosent til 89 prosent fra 2013 til i dag. 9 av 10 pasienter blir nå altså regnet som «uavklarte» når sykehuset mottar henvisning, mot bare tre av fire i 2013.

Bare elleve prosent ble regnet som avklarte og fikk en behandlingsdato i 1. tertial 2017, mot 24 prosent for fire år siden. Det er en halvering.

- Reell nedgang

Etter kritikken mot denne registreringspraksisen ba helse- og omsorgsministeren Helsedirektoratet undersøke hva som var årsak til at flere pasienter får frist for utredning og tas av ventelistene.

To av funnene i rapporten «Utredning av ventetidsregistrering», som ble lagt fram i mai, er at pasientene i spesialisthelsetjenesten får mer individuell oppfølging og behandling enn før, samt at det har vært en «medisinskfaglig utvikling». I tillegg er sykehusenes frist for å svare på henvisninger redusert fra 30 til 10 dager. Kortere frist gjør at det ikke alltid er tid til å avklare pasientens tilstand. Dermed plasseres vedkommende til vurdering.

I rapporten bemerker Helsedirektoratet dette:

Det har vært stilt spørsmål om enkelte helseforetak kan ha endret registreringspraksis blant annet for å begrense risikoen for fristbrudd ved å gi pasienten en rett til utredning i stedet for behandling. Helsedirektoratet har gjennom arbeidet med rapporten ikke funnet noe som tyder på dette, men kan heller ikke utelukke at det skjer.

Direktoratet skriver at gjennomgangen understøtter at det har vært en reell nedgang i ventetid i perioden fra 2012 til 2016, og at minst 80 prosent av ventelistepasientene innen somatisk sektor har fått en reell start på pasientforløpet idet de tas ut av ventelistene. Datagrunnlaget for de øvrige 20 prosentene er usikkert. Rapporten forteller også om variasjon mellom de regionale helseforetakene og at registreringssystemet har noen uheldige utslag.

Hva med hele forløpet?

Rapporten ser altså på tid frem til den reelle starten på forløpet. Faktisk.no kontakter Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg Diakonale sykehus og stipendiat ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo. Holman har sammen med Marit Halvorsen, professor i offentlig rett, studert ventelistetallene, Han mener rapporten viser at den reelle ventetiden, målt i tid til oppstart av pasientforløpet faktisk går ned, slik Helse- og omsorgsdepartementet mener:

Kort ventetid er viktig for oppslutningen om et skattebasert offentlig helsevesen. Ventetiden til start helsehjelp går faktisk ned. Det har flere årsaker. Politiske målsetninger og ledelsespress har vært viktig. Sykehusene har fått bedre kontroll med ventelistehåndteringen og datakvaliteten. 

Han er likevel skeptisk til om rapporten kan si noe om ventetiden frem til behandlingen er ferdig går ned.

Det er viktig for sykehusene å få ventetiden frem til første kontakt ned, slik at de kan ta de henviste pasientene ut av listene. Det er ikke tvil om at denne ventetiden går ned. Derimot synes jeg rapporten har en svakhet når den ikke ser på om tiden på hele behandlingsforløpet har gått ned.

Holman sammenligner behandlingsforløpet med en togreise:

Hvis man vil komme raskere frem er det naturlig å ta et tog som går en time tidligere. Men hvis dette toget viser seg å være et somletog som skal innom enda flere stasjoner enn det neste, tar det ofte like lang tid. Det har da ingen betydning om man starter tidligere.

Holman mener altså at det er en mulighet for at den politiske prioriteringen om å ta pasienter av ventelisten tidlig ikke nødvendigvis gir kortere samlet behandlingstid.

Intern ventetid synes ikke på statistikken

Helsedirektoratet fører også en egen oversikt som er blitt kalt intern ventetid. Denne oversikten (velg «Passert planlagt tid») viser hvor mange pasienter som ikke har fått ny avtale til planlagt tid, etter at de er kommet inn på sykehuset og blitt vurdert, og tatt ut av den ordinære ventelisten. Tall fra april i år viser at 167 907 pasientkontakter ikke fikk oppfølging til planlagt tid. I november 2016 fikk Dagens Medisin tilgang på en rapport som avdekket at tallet da var 160 946. Helsedirektoratet, ved fungerende helsedirektør Berit Kolberg Rossiné, mener imidlertid at disse tallene ikke er sammenlignbare:

Tallene i dashboardet er de aller første som er publisert i denne indikatoren. Det vil først være mulig å sammenligne tall når de beregnes neste gang.

Det er viktig å presisere at det vi har er en nasjonal indikator på «passert planlagt tid» på noen utvalgte behandlinger. Den gir en indikasjon på ventetider (der en måler fra henvisning blir mottatt til prosedyre er utført), ikke en fullstendig samlet oversikt internt i alle sykehus. Du vil også se i kolonnen til høyre at det mangler data for eksempel fra helsenord.

Forsker Per Arne Holman mener at den positive utviklingen i de offisielle ventelistetallene ikke kan skyldes bedre kapasitet eller produktivitet hos sykehusene, når man ser på tallene for intern ventetid:

Jeg vil heller påstå at forbedringen skyldes opprydning og økt fokus på ventelister hos sykehusene. Sykehusene risikerer økonomiske konsekvenser ved å ikke holde frister, og vil derfor prioritere å få nye pasienter ut av ventelistene, heller enn å ferdigbehandle pasientene som allerede er ute av ventelistene. Sykehusene har prioritert de nyhenviste og har ikke fått kontroll med et stort antall internt forsinkede kontakter til prosedyrer og kontroller. Fra i år har vi fått en ny indikator for dette; Passert planlagt tid. Dersom man skal få til en videre reduksjon i ventetid uten vesentlig bedre kapasitet, må sykehusene bli bedre i planlegging og ressursutnyttelse.

Helsedirektoratet ved fungerende helsedirektør Berit Kolberg Rossiné skriver i en e-post til Faktisk.no at de er enige i at de trenger bedre oversikt internt, og at helseforetakene arbeider med dette. De viser også til den tidligere nevnte rapporten Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten.

Viser til andre tall

Basert på gjennomgangen ovenfor, konkluderte Faktisk.no med at påstanden til Bent Høie var delvis sann, fordi det er usikkert hvor lang den reelle ventetiden fram til konkret behandling er. Da Helse- og omsorgsdepartementet ble forelagt denne konklusjonen svarte de at det er det offisielle tallet på ventetid, som viser at ventetiden for oppstart til helsehjelp er blitt kortere, som må brukes. I en e-post svarer kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen på vegne av Bent Høie:

Helsedirektoratet har gjort en grundig gjennomgang av ventetidstallene på bakgrunn av den kritikken som har vært. Helsedirektoratet konkluderer med «at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned». Dette baserer de på analyser av ordinære ventetidsmål, mål på pasientforløp og journalgjennomganger. Rapporten peker også på at regelverket for å registrere ventetider på sykehusene praktiseres ulikt, selv om praktiseringen er mer lik i dag enn tidligere. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå tiltakene som foreslås i rapporten.

Paulsen peker på at det i tillegg publiseres tall for ventetid til behandling/operasjon.

Helsedirektoratet publiserer ventetider for «tid til» det vil si tiden fra en pasient er henvist og fram til en aktuell prosedyre er gjennomført. Det er en nedgang i median ventetid på 10 dager fra 2013 til 2016.

Han mener derfor at påstanden er helt sann, og ikke delvis sann.

Tid til tjenestestart

Tallene Paulsen viser til er Helsedirektoratets statistikk over Tid til tjenestestart, eller «tiden mellom tidspunktet henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten og tjenestestartdato (dato for når prosedyre er utført)». Helsedirektoratet fører denne på utvalgte sykdomsgrupper, og altså ikke på alle prosedyrer som gjennomføres. Totalt ble det registrert litt over 338 000 innførsler i statistikken i 2016, og tallet har vært relativt jevnt siden 2012.

Denne statistikken viser at Helse- og omsorgdepartementet har rett i at tiden til tjenestestart har gått ned i perioden 2013-2016, selv om riktig antall dager er 9 og ikke 10 som Paulsen skriver.

Imidlertid viser statistikken at 2013 var et «toppår», og nedgangen i ventetid er ikke like stor om en regner fra 2012. Median nedgang i denne perioden er 4 dager, mens regnet i gjennomsnitt er nedgangen bare én dag, fra 99 til 98 dager:

Forsker Per Arne Holman mener denne statistikken kan gi et skjevt bilde:

Pasientene har rett til en god og forsvarlig helsetjeneste i hele forløpet. Politikerne har prioritert rask behandlingstart. Vi trenger et system for ventetidsmåling i hele forløpet; andel som avvises, tid til start helsehjelp, neste kontakt, forsinkelser, tid til prosedyren blir utført og tid til all behandling er avsluttet. I dag har vi Statistikk på «Tid til tjenestestart» som gjelder et utvalg prosedyrer. Gjennomganger viser at ventetid til prosedyrer, for eksempel operasjon, er betydelig lengre enn ventetidsstatistikken viser.

Tilsvar

Senior kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Alexandra R. Tufteland skriver dette i en e-post:

Som vi skrev i forrige svar, så er det Helsedirektoratet som publiserer de offisielle ventetidstallene. Ventetiden for oppstart helsehjelp er blitt 14 dager kortere i perioden 2013-2016. Dette tallet er det offisielle tallet på ventetid og som er brukt siden staten overtok ansvaret for sykehusene. Derfor er det dette tallet som må brukes når en skal sammenlikne ventetiden over flere år. Helsedirektoratet har også nylig gjort en grundig gjennomgang av ventetidstallene på bakgrunn av den kritikken som har vært.