Er kjøtt og meieri­pro­dukter en livsviktig kilde til protein?

Denne måneden kom de nye kostrådene fra Helsedirektoratet. Det er ti år siden sist de ble oppdatert. En av de største endringene var en redusering fra tolv til syv kostråd. Ett av rådene er «velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt».

Et annet er «ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett».

De nye kostrådene gjør at man i Norges Bondelag er bekymret for at jordbruksareal kan forsvinne. Norske bønder er opptatt av å produsere de matvarene norske forbrukere ønsker, ifølge lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Det var til Bondebladet.no han uttalte følgende:

– Vi mener det ikke er noen konflikt mellom å støtte et variert kosthold med mat fra planteriket, og samtidig fremheve betydningen av grovfôrbaserte animalske produkter som ivaretar norsk matkultur og som også er en livsviktig kilde til protein.

Til Faktisk.no sier Gimming at hvis vi ønsker et kosthold basert på mest mulig norske produkter, vil kjøtt og meieriprodukter være de beste kildene til protein.

– Norges Bondelag deler regjeringas målsetning om økt selvforsyningsgrad, og vi bønder vil produsere så mye som mulig av det norske forbrukere spiser. Når vi skal bruke landet vårt til å produsere mat, innebærer det nødvendigvis også husdyrproduksjon, sier han.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Produserer protein via drøvtyggere og norske ressurser

Animalske produkter inneholder ingredienser fra dyreriket, som kjøtt, fisk, egg eller melkeprodukter.

Med grovfôrbaserte animalske produkter mener Gimming kjøtt og melk som er produsert av husdyr som er drøvtyggere. Grovfôr er altså gress og beite.

– Norge har liten andel areal som er egnet til å dyrke korn, frukt og grønnsaker. Naturen er mest egnet til gress og beiteareal. Det blir bare mat til oss mennesker hvis grovfôr går gjennom en drøvtygger. Dette blir så omdannet til kjøtt og melk. Dette er kilden til norsk protein, sier han.

Gimming mener at man skal ha et variert kosthold, men at kostrådene alene ikke kan trumfe alle hensyn.

– Vi skal ikke slutte å spise mat som vi har naturlige forutsetninger for å produsere i Norge. Kostrådene bør ta hensyn til ressursgrunnlaget vi har, som i stor grad er avhengig av at vi har husdyrhold.

Han sier at proteiner er livsviktig for oss mennesker, og vi kan produsere det via drøvtyggere og norske ressurser.

– Vi kan få protein fra planter, men for et fullverdig kosthold, særlig for de som er opptatt av å spise norske råvarer, trenger vi også protein fra animalske produkter, sier han.

Men er kjøtt og meieriprodukter en livsviktig kilde til protein?

Meieriprodukter viktig for kalsium og jod

Proteiner er nødvendige for å gi essensielle aminosyrer, nitrogen og energi for kroppens behov i alle aldersgrupper. Spesielt viktig er det under svangerskap, amming, barndom, og generell vevsvekst, ifølge en kartleggingsstudie på proteiner for Nordiske ernæringsanbefalinger 2023 gjennomført ved Universitetet på Island, og Universitetet i Helsinki, Finland. Ifølge samme artikkel varierer proteininntaket i de nordiske og baltiske landene fra 15 til 19 prosent av det totale energiinntaket hos voksne.

I de nordiske og baltiske landene er forbruket av animalske proteiner relativt høyt, og en overgang mot mer plantebaserte proteinrike dietter vil være gunstig for et sunt, men også bærekraftig kosthold, ifølge artikkelen.

Forskerne opplyser at både animalske og plantebaserte matvarer fungerer som kilder til kostholdsproteiner. De skriver at kjøtt, fisk, melk og egg er hovedkilden til animalske protein, mens korn, belgfrukter, nøtter og frø er primære planteproteinkilder.

Norske helsemyndigheter skriver også at det kan være store helsegevinster ved å ha et plantebasert kosthold, men at det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.

Mer enn 60 prosent av kaloriene i det norske kostholdet er basert på importerte matvarer og fôrressurser, ifølge en artikkel hos Norsk tidsskrift for ernæring. I artikkelen står det blant annet at overgang til et mer bærekraftig kosthold krever omfattende innsats på flere nivåer. Det vises til å redusere kjøttinntaket til fordel for planteprodusert mat og fisk, konsumere mer lokalproduserte produkter, redusere matsvinn og støtte landbrukspraksis som fremmer miljømessig og sosial bærekraft. Ifølge artikkelen vil økt inntakt av norskprodusert korn og plantebasert mat kunne gi økt selvforsyning.

Delvis enig

Jacob Juel Christensen, forsker ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem i komiteen som utredet kunnskapsgrunnlaget for de nordiske kostholdsrådene i 2023 (som igjen utgjør det vitenskapelige forskningsgrunnlaget for de nye norske kostrådene), sier han er delvis enig med utsagnet til Gimming.

– Jeg er enig i at det er plass til noe animalsk mat i kostholdet, og da særlig meieriprodukter. Kostrådene anbefaler faktisk tre porsjoner magre meieriprodukter per dag. Men argumentet for at meieriprodukter bør inngå i kostholdet handler om at meieriproduktene inneholder mikronæringsstoffer som det er vanskelig å få i seg gjennom andre matvaregrupper, slik som kalsium og jod.

Christensen presiserer at berikede plantebaserte alternativer kan bidra med de samme næringsstoffene.

– Så «animalske meieriprodukter» har strengt tatt ikke monopol på disse, sier han.

– Vi får i oss tilstrekkelig protein fra andre matvaregrupper

Forskeren minner også om at kostrådene er tydelige på at inntaket av kjøtt er for høyt i dag, og bør være lavere av helseargumenter. Han sier at hverken kjøtt eller meieriprodukter står i noen særstilling når det gjelder proteininntak i kostholdet i den generelle befolkningen.

– Vi får helt fint i oss tilstrekkelig med protein fra andre matvaregrupper, og proteininntaket er høyt nok for de aller fleste i befolkningen. Samtidig er protein fra animalsk mat relativt sett noe viktigere for enkelte grupper i befolkningen, slik som barn og gravide kvinner, sier han.

Det er også enklere å ha et fullverdig kosthold dersom man spiser variert, og da mest mat fra planteriket, ifølge forskeren.

– Men selv om det ikke er strengt nødvendig med animalsk mat for et fullverdig kosthold, så er det naturlig plass til det i et variert kosthold, sier han.