Du kan fortsatt si biologiske sannheter om kjønn uten å havne i fengsel

«Er denne lederartikkelen straffbar?» er tittelen på en leder av Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Redaktøren spør om han nå kan bli straffet for å skrive grunnleggende fakta om menn og kvinner.

Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp og leder for Stortingets justiskomité, tar for seg samme tematikk i et leserinnlegg på Nettavisen med tittelen «Forbudt å beskrive virkeligheten?».

Begge ytringene skapte stort engasjement i sosiale medier.

I fjor ble straffelovens  § 185 endret til også å omfatte kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Paragrafen, som ofte er blitt omtalt som «rasismeparagrafen», gjør det straffbart å komme med hatefulle ytringer mot flere minoriteter.

Faktisk.no har skrevet om paragrafen, før kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ble tatt inn i loven, i denne faktasjekken.

At det også har blitt ulovlig å komme med hatefulle ytringer mot for eksempel transpersoner, har fått flere til å reagere.

Anklages for hatprat

Debatten blusset opp igjen etter det ble kjent at politiet har valgt å etterforske kvinnesaks-aktivist Christina Ellingsen for hatytringer. Etterforskningen ble startet etter at hun ble anmeldt for hatkriminalitet av Christine Jentoft, som levde som mann frem til hun ble 20. Jentoft er rådgiver for kjønnsmangfold i foreningen FRI.

Mens Ellingsen hevder hun bare har stadfestet biologiske sannheter, anklager Jentoft henne for å ha trakassert henne som enkeltperson over lang tid. Jentoft avviser overfor Vårt Land (for abonnenter) at hun mener det skal være straffbart å kalle transpersoner for det kjønnet de ikke identifiserer seg som.

– Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Det skal ikke være ulovlig å ha negative holdninger eller gjøre feilkjønning ved uhell, sa Jentoft til Vårt Land 4. juni.

– Det politiet må avgjøre, er om langvarig nedsettende og trakasserende språk mot enkeltpersoner, kun fordi de er transpersoner, er ulovlig.

Ellingsen mener anmeldelsen er grunnløs:

– Jeg må ha rett til si til en mann at jeg avviser hans ideologiske overbevisning om kjønnsidentitet. Trosfriheten inkluderer min rett til å avvise andres overbevisning, uttalte hun til Vårt Land.

Høy terskel

Så hvor går egentlig grensen for hva som er tillatt å si om kjønn etter at loven ble endret? Kan man fortsatt hevde grunnleggende biologiske fakta om kjønn uten å risikere å havne i fengsel?

– Ja, sier Anine Kierulf til Faktisk.no.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Kierulf forteller at terskelen er høy for å kunne bli straffet etter § 185 i straffeloven.

Det er lov å mene og si at det bare finnes to biologiske kjønn, eller uttrykke skepsis til hormonbehandling av barn. Dette kan være vitenskapelig underbyggede perspektiver, eller meningsytringer som er vernet av ytringsfriheten.

Slike ytringer kan være innlegg i helt legitime politiske, samfunnsmessige og vitenskapelige debatter, selv om transpersoner kan føle seg støtt av det, forklarer Kierulf.

– Risikerer man rettslig forfølgelse for å ytre biologiske sannheter?

– Nei. Hvis det er slik at du diskuterer med en transkvinne som du mener er mann, er det i utgangspunktet helt lovlig.

Men hvis du vedvarende plager vedkommende med at du mener vedkommende er mann, for eksempel fordi du blir så irritert eller oppgitt over akkurat hen, så kan du rammes av en annen bestemmelse, en sjikanebestemmelse.

– Den kan slå inn når man plager folk – gjerne ved gjentatte henvendelser eller personforfølgelse uten aktverdig grunn. Det er straffeloven paragraf 266, forklarer Kierulf.

Må være krenkende

Ifølge juristen gjelder bestemmelsen bare for kvalifisert krenkende uttalelser.

– Det kan være utsagn som oppfordrer til vold, eller som innebærer en grov nedvurdering av andres menneskeverd. Som for eksempel å sammenligne transpersoner med skadedyr, eller andre ting som objektivt sett er egnet til å undergrave deres menneskeverd og anse dem som noe annet enn mennesker, sier hun.

Men uttalelsene trenger ikke være spesielt grove, hvis hensikten er å plage en annen person.

– Hvis ting er gjort for å sjikanere en annen person, kan det komme inn i bestemmelsen, selv om omtalen ikke er så grov. Men da er det et bevisspørsmål om det virkelig er gjort for å sjikanere andre, sier Kierulf.

Skal ikke plage andre

Et eksempel på noe som kan være sjikane, er ifølge Kierulf å kalle en mørkhudet person for «jævla neger» i en utelivskø.

– Det er veldig nedverdigende, men forsåvidt ikke så kvalifisert krenkende. Det kan i noen tilfeller likevel rammes, fordi den eneste hensikten med å fremsette ytringen er å plage andre, noe som ikke er i kjernen av ytringsfriheten, sier hun.

– Hvis man sier til en person at vedkommende ikke er kvinne fordi man er født som mann, er det ulovlig?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Med mindre du forfølger og plager personen med det kun i plagehensikt. Og hvis det er et ledd i øvrig sjikanering som du også driver med mot personen, kan du bli dømt, sier Kierulf.

Grenser for ytringsfriheten

– Er utvidelsen av paragraf 185 om kjønnsidentitet og uttrykk en innskrenkelse av ytringsfriheten?

– Ja, det er den. Som alle de andre lovbestemmelsene vi har som setter grenser for ytringsfriheten, forklarer Kierulf.

Hun nevner forbud mot trusler, ærekrenkelser, utlevering av folks privatliv, sjikane og forbud mot oppfordring til straffbare handlinger. Det er med andre ord en rekke rettslige grenser for ytringsfriheten.

– Det er ingen rettsstater og demokratier som ikke har noen grenser for ytringsfriheten i lovverket sitt, påpeker Kierulf.

Objektive kriterier

En rapport om hatytringer fra 2016 oppsummerte rettspraksis og rettskildene på dette området. Rapporten var del av et samarbeid mellom advokat Jon Wessel-Aas og Institutt for samfunnsforskning, som skrev den på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Rapporten gir en oversikt over hva som skal til for at en ytring kan straffes etter paragraf 185:

• Grovheten i ytringen.
• Om ytringen innebærer en (grov) nedvurdering av en gruppes menneskeverd.
• Om det er en politisk meningsytring eller sjikane. Sjikane har svakere vern enn politiske meningsytringer.
• Om personen utsagnet retter seg mot, er i en utsatt posisjon.
• Om det oppfordres til vold/integritetskrenkelser.
• Hvor konkret ytringen er. Jo mer konkret, desto lettere vil den rammes.

Ikke tilstrekkelig å oppfatte noe som krenkende

Wessel-Aas uttalte seg om bestemmelsen til Faktisk.no i 2019:

– Hensikten bak regelen er å forby visse ytringer som uttrykker og nører oppunder et dehumaniserende syn på og en hatefull holdning til bestemte folkegrupper, som kan lede til forfølgelse av mennesker bare på grunn av deres etnisitet, hudfarge, religiøse tro med videre – noe som vi har empiri for at i sin ytterste konsekvens kan føre til folkemord, sa han.

Wessel-Aas understreket at det ikke er tilstrekkelig at noen oppfatter ytringer som krenkende.

– Hva noen subjektivt opplever som krenkende, har ingen relevans. Om en ytring oppfyller lovens kriterier, er en rettslig vurdering, basert på en tolkning av ytringen – herunder i hvilken kontekst den er fremsatt – og om ytringen i så fall etter en objektiv norm oppfattes som hatefull.

Jon Wessel-Aas har representert Faktisk.no som advokat etter 2019.