Nei, Norge svelger ikke fem EØS-rettsakter per arbeidsdag

De politiske værmelderne spår nå en kommende europeisk frisk bris. Høyre, som aldri har stemt mot en eneste EØS-rettsakt i Stortinget, vil nemlig ha en ny utredning om norsk EU-medlemskap. Partiet vedtok på landsmøtet at de skulle gå i bresjen for en «debatt som nå er blitt viktigere enn noen gang».

Det tok ikke lang tid før nettopp EU-medlemskap ble tema på NRK Debatten. 30. mars inviterte Fredrik Solvang fra øverste politikerhylle til diskusjon om norsk tilknytning til Europa. MDGs Lan Marie Berg og Høyres Ine Eriksen Søreide representerte ja-siden. Finansminister og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, med Frps Hans Andreas Limi og SVs Ingrid Fiskaa på laget, representerte nei-siden.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet var også med. Hun ville ikke si hva hun mente om et fremtidig EU-medlemskap. Men «av hensyn til norsk troverdighet i forhandlingene med unionen» var hun mot en utredning.

Et av de helt sentrale argumentene var den allerede sterke tilknytningen Norge har til EU gjennom det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, eller EØS. Avtalen gir Norge fri tilgang på det indre økonomiske markedet i EU, på lik linje med medlemsstatene, men fiske og landbruk er for oss unntatt. I tillegg er vi ikke med i tollunionen.

Avtalen forplikter også Norge til å innlemme relevant EU-lovgivning, uten stemmerett. Den ulempen ble også sentral i debatten. For hvor mange rettsakter har egentlig Norge integrert i norsk rett, som følge av vedtak i Brüssel?

«Fem om dagen»

«Vet du hvor mange rettsakter Norge svelger i løpet av én dag?», spurte programleder Fredrik Solvang finansminister Vedum, før han rettet seg til «arbeidsdag».

«Nei, men det er veldig mange», svarte Vedum, og føyde til «men det tallet har vel du, så da trenger jeg ikke gjenta det».

Og det tallet hadde Fredrik Solvang. «Det er fem om dagen», sa han, til småglis fra Vedum som vitset om at det er akkurat som frukten.

«Heldigvis er mange av de veldig små», avsluttet han.

Hvis vi legger til grunn Skatteetatens definisjon med 230 arbeidsdager per år, har vi siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 hatt totalt 6 670 arbeidsdager. Da har vi stoppet tellingen ved nyttår. Det betyr altså, hvis Solvang har rett, at Norge har «svelget» 33 350 rettsakter i løpet av de siste 29 årene.

Men stemmer det? Og i så fall, hvor har Solvang fått tallet fra?

Møtedager i Stortinget

Fredrik Solvang forteller at han har hentet opplysningene fra et faktaark publisert av Stortingsbiblioteket og oppdatert september 2022. Det er også her uttrykket «fem om dagen» er hentet fra.

– Der står det: «'Fem om dagen' har blitt brukt for å beskrive hvor omfattende EØS-avtalen er. Uttrykket viser til at det blir tatt inn fem nye rettsakter i EØS-avtalen per møtedag i Stortinget.», skriver Solvang i en SMS.

Det står altså ingenting om arbeidsdager. Hverken for regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter eller vanlige arbeidsfolk uten fleksitid.

Til grunn for regnestykket ligger antallet møtedager i Stortinget. Som er langt færre.

I Stortingets egne datasett finner vi tall og data om Stortinget tilbake til 1997, blant annet antall møtedager. Stortinget har tidligere publisert disse tallene i statistikkrapporter. Hvis vi legger til grunn at en møtedag er dager der Stortinget har hatt møter i Stortingssalen – som for eksempel spørretime – viser tallene at gjennomsnittlig antall møtedager i perioden 1997–2022 var 102 per år. Ser vi på sesjonene blir tallet det samme. Vi legger derfor også 102 til grunn for perioden 1994-1996.

Hvis «fem per møtedag» er riktig skal Norge altså ha tatt inn, eller «svelget», omtrent 14 800 rettsakter i løpet av de 29 årene siden vi ble EØS-medlemmer i 1994, utenom 2023. 14 000 er også totalantallet Fredrik Solvang senere refererte til i sendingen. Ikke 33 350.

– Ville utfordre på omfanget

Men, skriver Solvang i samme SMS, hovedpoenget var uansett å utfordre Vedum.

– Jeg omformulerte møtedag til arbeidsdag fordi jeg stilte spørsmålet til en stortingsrepresentant. Poenget var uansett å utfordre Vedum på om han er klar over omfanget, skriver han.

For ordens skyld, all den tid finansminister Vedum er statsråd sitter han ikke på Stortinget. Per Martin Sandtrøen møter i hans sted.

Med omformuleringen til grunn får vi altså et svar på regnestykket som er over dobbelt så stort som fasiten. For nei, Norge har ikke tatt inn over fem rettsakter per arbeidsdag, eller 33 350 totalt.

Da avtalen trådte i kraft fulgte 1 875 rettsakter. Ifølge Europautvalgets rapport fra 2012 ble det i tillegg til dette innført 6 436 fra januar 1994 til desember 2010. Siden da finner vi alle rettsakter i EØS sin egen liste over beslutninger, totalt 6 161 fra 2011 til desember 2022.

Til sammen er det altså implementert 14 472 rettsakter i EØS fram til 2023, ikke 33 350.

Men, dette er antallet rettsakter tatt opp i EØS-avtalen. Det er ikke synonymt med antallet Norge forplikter å «svelge», som Solvang sa.

EFTA Surveillance Authority (ESA), organet som overvåker at medlemslandene faktisk følger rettsaktene, skriver i en e-post til Faktisk.no at det er over 2 000 av disse Norge ikke er påkrevd å implementere. Disse kan være formuleringsendringer i tidligere lovgivning, beslutninger knytta til EU-institusjoner, eller andre rettsakter som er relevante for EØS og EU, men ikke norsk lovgivning.

Trekker vi fra disse, ender vi på rett i underkant av 12 500 rettsakter Norge har «svelget» siden 1994. 1,87 per arbeidsdag eller 4,23 per møtedag i Stortinget.

Men, som regjeringen skriver, kun halvparten er fortsatt gjeldende.

Formell forhandlingsmakt

Fredrik Solvang bruker i Debatten begrepet «svelge» når han omtaler antallet EU-rettsakter Norge må innlemme. Det er lett å få assosiasjoner til begrepet «å svelge kameler», altså at vi rett og slett bare må godta rettsaktene og innlemme dem helt ufrivillig.

Dette er til en viss grad riktig. Vi har ingen formell stemmerett eller konkret makt under utarbeidelsen av nye lover. Men det er heller ikke riktig å si at vi forplikter oss til å innlemme all EU-lovgivning slik den blir servert. Både før nye rettsakter formes, og i overgangen til EØS, har Norge påvirkningsmuligheter.

I EU er det bare kommisjonen, den utøvende makt, som kan foreslå nye rettsakter. Der forslaget er relevant for EØS, skal Norge på lik linje med andre land bli hørt under selve utformingen. Dette er vi sikret i EØS-avtalen, artikkel 99. Herfra vedtar enten kommisjonen selv, eller Rådet og Parlamentet sammen, rettsakten. Når denne er vedtatt publiseres den i EU-tidende og opptas i EU-lovene.

Men, det er ingen automatikk i at den dermed opptas i EØS.

Først skal Norge vurdere om rettsakten er relevant for EØS-avtalen. Det gjøres i det passende departementet. Landbruks- og matdepartementet fant for eksempel nylig at grenseverdier for salg av gjødsel i Slovakia var relevant for EØS-avtalen.

Når dette er gjort, skal de tre EØS-landene sammen i en komité arbeide fram et forhandlingsutkast til EU. Er EØS-komiteen enig i rettsakten, blir den innlemmet. Er komiteen uenig, eller kommer med tilpasninger, skal endringene i forhandlingsutkastet vurderes av Rådet i EU før EØS-landene og EU så går inn i forhandlinger. Til slutt vedtar komiteen rettsakten inn i EØS-avtalen.

Ifølge Europautredningen fra 2012 er det dog svært sjelden det gis unntak fra rettsaktene som er EØS-relevante. Fram til juni 2011 hadde for eksempel Norge fått 55 unntak fra rettsaktene, ifølge utredningen sannsynligvis fra de første årene med EØS-avtalen da styrkeforholdet mellom EFTA og EU var annerledes enn nå.

En undersøkelse Aftenposten gjorde tidligere det året, viste at Norge kun var gitt ett unntak av betydning, tunneldirektivet.

Noen ganger er rettsakten såpass inngripende at den må opp i Stortinget. I skrivende stund har dette skjedd ca. 470 ganger. I sakene der rettsaktene ikke er enstemmig vedtatt er det Senterpartiet som har stemt mot flest ganger.

Helt til slutt skal rettsaktene gjennomføres i norsk lov. ESA overvåker gjennomføringsgraden for hvert av EØS-landene og publiserer resultatet to ganger i året. Forrige rapport viste at det per mai 2022 er 10 EØS-direktiver og 69 forordninger Norge ikke hadde innført.