Har det blitt vanske­li­gere for «uretur­ner­bare» å få jobbe i Norge?

I november ble det kjent at den tidligere biskopen og politikeren Gunnar Stålsett (84) risikerte 45 dager i fengsel fordi han har gitt jobb til en såkalt ureturnerbar asylsøker uten oppholdstillatelse i 14 år. Siktelsen kom etter et intervju Stålsett gjorde med avisen Vårt Land i august, der han innrømmet å ha brutt utlendingsloven.

Torsdag 19. desember ble Stålsett dømt til 45 dagers betinget fengsel, noe som betyr at han ikke må i fengsel. Han ble også dømt til å betale en bot på 10 000 kroner.

I oktober ble forretningsmannen Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt flere «ureturnerbare» asylsøkere. Dommen er anket.

Dagens lovverk gir asylsøkere mulighet til å få arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles. Dersom resultatet blir endelig avslag på asylsøknaden fra Utlendingsnemnda (UNE), trekkes arbeidstillatelsen tilbake. Asylsøkerne skal da i prinsippet sendes tilbake til sitt hjemland.

I noen tilfeller er ikke det mulig. Det er disse menneskene som i mediene og av politikere ofte omtales som «ureturnerbare».

Finnes det «ureturnerbare» asylsøkere?

UDI bruker ikke begrepet «ureturnerbare» om asylsøkere.

UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) snakker om asylsøkere som har fått endelig avslag og dermed oppholder seg ulovlig i Norge. Det kan være ulike årsaker til at de likevel ikke kan tvangsreturneres.

I 2005, under Bondevik II-regjeringen, ble begrepet problematisert i et lovforslag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det står:

Det ser ut til at en vanlig oppfatning er at begrepet omfatter personer som ikke kan tvangssendes tilbake til hjemlandet. For departementet er det viktig å presisere at det ikke er tilstrekkelig for å kunne omtales som reelt ureturnerbar at vedkommende ikke kan sendes hjem med tvang. Først når personen respekterer avslaget ved aktivt å samarbeide om retur til hjemlandet, men likevel hindres i å returnere av hjemlandets myndigheter, kan han eller hun omtales som «reelt» ureturnerbar.

Også Noas mener at begrepet «ureturnerbare» asylsøkere er problematisk.

– Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som legges i begrepet ut fra hvem som bruker det, sier Martinsen.

I 2015 skrev daværende sjef for Politiets utlendingsenhet (PU), Kristin O. Kvigne og UDI-direktør Frode Forfang, følgende under overskriften «Svært få er 'ureturnerbare'»:

Det er ett vesentlig poeng som kommer dårlig fram, nemlig at det er ytterst få som ikke kan returnere til sitt hjemland dersom de selv ønsker det. At det er vanskelig å tvangsreturnere noen, betyr ikke at de er «ureturnerbare».

For å kunne tvangsreturnere noen må norske myndigheter være sikre på asylsøkerens nasjonalitet og identitet. Ifølge PU har under 10 prosent av asylsøkerne med seg identitetsdokumenter. Arbeidet med finne ut hvem asylsøkerne er, kan derfor være komplisert og tidkrevende.

Skylder på lovendring i 2011

Flere har påstått at en lovendring i 2011 er årsaken til at det er blitt vanskeligere for «ureturnerbare» asylsøkere å jobbe i dag.

I Politisk kvarter på NRK tidligere i desember sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad at partiet hans har arbeidet for å la såkalte ureturnerbare flyktninger jobbe «helt siden det ble endret lovverket av de rødgrønne i 2011».

Også Dagsavisen har skyldt på de rødgrønne og en lovendring i 2011. I en lederartikkel 29. november skrev avisen:

Da hun begynte å jobbe hos Stålsett, var det lov å ansette en med hennes status. I 2011, da den rødgrønne regjeringen skulle vise at også den var hard i klypa i flyktning- og asylpolitikken, ble loven endret.

Det ble gjort ulovlig å ansette ureturnerbare flyktninger.

Andre hevdet at innstrammingen heller skyldes ny praksis hos Skatteetaten i 2011. 5. desember skrev VG:

I 2011 ble regelverket strammet inn, slik at ureturnerbare asylsøkere uten arbeids- og oppholdstillatelse ikke lenger fikk muligheten til å få skattekort.

Hva skjedde i egentlig 2011?

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) sier at en opprydning hos Skatteetaten var hovedårsaken til at «ureturnerbare» asylsøkere etter 2011 ikke lenger fikk skattekort.

– Før 2011 gikk utsendelse av skattekort nesten automatisk. Dersom asylsøkere fikk midlertidig arbeidstillatelse til saken deres var avgjort, fikk de utstedt skattekort, sier seniorrådgiver i Noas, Jon Ole Martinsen, til Faktisk.no.

Problemet var at Skatteetaten ikke sjekket ved neste årsskifte om mottakerens asylsøknad var avslått og vedkommende hadde mistet sin midlertidige arbeidstillatelse.

– Mange fikk derfor nytt skattekort selv om de ikke skulle hatt det, sier Martinsen.

Ifølge Martinsen var det altså ikke en lovendring, men endring i Skatteetatens praksis som gjorde det vanskeligere for «ureturnerbare» asylsøkere å jobbe etter 2011.

Ikke lenger automatisk skattekort

Lene Marie Ringså, seksjonssjef for personskatt i Skattedirektoratets juridisk avdeling, bekrefter at Skatteetaten gjorde endringer i 2011. Etaten endret blant annet forskuddsutskrivingen av skattekort.

– Vi påførte blant annet en tekst på selve skattekortet om at skattekortet ikke er dokumentasjon på lovlig arbeidstillatelse. Skatteetaten innførte også et vilkår om at det skulle sannsynliggjøres at personen hadde rett til å ta arbeid i Norge før det kunne utstedes et skattekort, skriver Ringså i en e-post til Faktisk.no.

Skatteetaten innførte også en id-kontroll av alle personer med d-nummer, eller som skulle skaffe seg d-nummer, før de fikk utskrevet skattekort.

Et d-nummer er et midlertidig id-nummer. Asylsøkere får et d-nummer når de kommer til Norge. Det er UDI eller Politiets Utlendingsenhet (PU) som deler ut nummeret.

I januar 2011 skrev Skatteetaten følgende i en pressemelding:

Falske identiteter har blitt et økende problem i det norske samfunnet, Skatteetaten har den senere tid sett at d-nummerordningen har blitt utnyttet for å skaffe falsk identitet i Norge. Samtidig er det mange med d-nummer som skulle hatt fødselsnummer. Derfor endres rutinene for utstedelse av skattekort til personer med d-nummer. Nå må de møte opp på skattekontoret for identitets- og legitimasjonskontroll. Tidligere fikk de skattekortet automatisk tilsendt.

I februar 2011 avviste SVs Heikki Holmås, som da var leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, at Skatteetatens innskjerping av krav til id utilsiktet rammet papirløse asylsøkere som hadde egen inntekt.

– Det blir å snu det på hodet. Utdelingen av skattekort til asylsøkere uten lovlig opphold har vært et uønsket smutthull. Det er riktig og bra at Skatteetaten skjerper kravene til hvem som skal få skattekort, sa han i et intervju med NTB.

Ny lov i 2010

Både Skatteetaten og Noas sier altså at det ikke er en lovendring, men en opprydning, som har gjort det vanskeligere for ureturnerbare å få seg skattekort og jobb.

Når Faktisk.no kontakter Utlendingsdirektoratet (UDI), sier de derimot at det er en lovendring som har ført til at det er blitt vanskeligere for asylsøkere med endelig avslag å få arbeidstillatelse. Lovendringen UDI viser til skjedde imidlertid ikke i 2011.

I 2008 ble forslaget om en ny utlendingslov og utlendingsforskrift behandlet og vedtatt i Odelstinget og i Lagtinget. Loven ble sanksjonert i mai 2008 og trådte i kraft 1. januar 2010.

I den gamle utlendingsforskriften fra 1990 ble det gitt asylsøkerne rett til å jobbe uten en bestemt tidsbegrensning. Tillatelsen gjaldt inntil søknaden om asyl var endelig avgjort, men tillatelsen ble ikke automatisk inndratt, ifølge et vedlegg til et rundskriv som Justisdepartementet skrev i 2010 om saksbehandlingen på området. Det står:

Mens det i utlendingsforskriften 1990 var en egen bestemmelse om at det også i andre tilfeller kan gis adgang til å arbeide etter et endelig avslag i UNE, er det ikke videreført noen særskilt regulering i utlendingsforskriften 2009.

Dette ble altså endret i 2010. Nå er ordningen slik at tillatelsen bare er gyldig for inntil seks måneder, eller inntil utlendingen har fått avslag på søknaden om beskyttelse. I vedlegget til rundskrivet skrev departementet at dette skal gi bedre kontroll:

På denne måten sikrer man at det skjer en ny kontroll av om det er gitt avslag på asylsøknaden etter 6 måneder, samtidig som man fastholder tidligere ordning med at tillatelsen ikke gir rett til å arbeide etter at det foreligger avslag på asylsøknaden (med mindre det likevel er grunnlag for å innvilge ny tillatelse under klagebehandlingen).

Kan gjøre unntak

I vedlegget fra 2010 åpnes det også for å «helt unntaksvis» kunne gi en begrenset tillatelse til utlendinger som oppholder seg i Norge, og som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Departementet skriver at dette

(...)enten [bør] skje med grunnlag i den særskilte bestemmelsen for lengeværende (forskriftens § 8-6) eller ut fra en konkret helhetsvurdering etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket i lovens § 38.

Asylsøkere som ikke hadde gyldig arbeidstillatelse da asylsøknaden ble avslått, kan i utgangspunktet ikke arbeide i Norge. I UDIs retningslinjer åpnes imidlertid døren på gløtt:

I helt spesielle tilfeller så kan UNE gi tillatelse når det foreligger praktiske returhindringer, se utlendingsforskriften § 8-7.

Dette betyr i praksis at det kan gis arbeidstillatelse selv om Utlendingsnemnda (UNE) har gitt endelig avslag.

Ifølge Jon Ole Martinsen i Noas er det svært sjelden UNE gjør unntak.

I en e-post til Noas oppgir UNE at de har gitt i underkant av ti tillatelser i medhold av forskriftens paragraf 8-7. Paragrafen åpner for å gi asylsøkere oppholdstillatelse dersom det er praktiske hindringer som asylsøkeren ikke rår over som gjør retur til hjemlandet vanskelig.

Enige om avtale

Stålsett-saken har fått stor oppmerksomhet, og har ført til at flere politiske partier, blant andre SV, V, Sp, Ap og KrF, har sagt at regelverket for arbeid til såkalte ureturnerbare bør gjennomgås.

6. desember fremmet SV et forslag om å utrede arbeidstillatelse for «ureturnerbare». Forslaget fikk ikke flertall. Bare SV og Sp stemte for.

18. desember ble regjeringspartiene enige om en avtale for «ureturnerbare», eldre asylsøkere som har vært i Norge i over 16 år.

– Personer som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.

NTB skriver at det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.

UDI opplyser overfor Faktisk.no at tallene er usikre, men oppgir foreløpig at 27 personer oppfyller vilkåret om samlet alder og oppholdstid på minst 65 år. Av disse er flest, 14 personer, mellom 50 og 55 år. Tre personer er yngre og de resterende er eldre.