Nei, Norge låner ikke ut 300 milliarder til Tyskland og 600 til USA og Japan, til null rente

Et skjermbilde fra VGs kommentarfelt er mye delt på Facebook de siste dagene. Skjermbildet viser en kommentar fra en leser som hevder at «Norge låner ut 300 milliarder til Tyskland, ca 600 milliarder til USA og Japan til null rente». Flere lesere har spurt Faktisk.no om vi kan se nærmere på innlegget.

Forfatteren av innlegget i kommentarfeltet skriver at det han kaller «gratislånene» kommer fra Oljefondet, og at Oljefondet dermed er med på å finansiere veier i andre land.

Faktisk.no har funnet igjen det aktuelle innlegget i et av VGs kommentarfelt, samt et lignende innlegg i et annet kommentarfelt, skrevet av samme person.

Basert på de to innleggene, forstår vi påstandene slik:

• Norge låner ut 300 milliarder av oljefondet til Tyskland.
• Norge låner ut 600 milliarder av oljefondet til USA og Japan, enten totalt eller hver for seg.
• Lånene har null i rente.
• Store deler av lånene går til å finansiere veier i andre land.

Stemmer det at Norge låner ut store summer penger til andre land til null rente, slik at landene kan finansiere veier? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Kan bare investeres i utlandet

Oljefondet, som egentlig heter Statens pensjonsfond utland, ble opprettet i 1990. I Oljefondet sparer Norge alle inntekter fra olje og gass, og inntektene som avkastningen av formuen i fondet gir. Hensikten er at oljeinntektene også skal komme senere generasjoner til gode.

I Norge bruker vi bare en liten del av Oljefondet hvert år. Det er Stortinget som bestemmer hvor mye oljepenger som skal brukes, gjennom statsbudsjettet som legges frem av regjeringen.

Som hovedregel skal vi ikke bruke mer oljepenger enn det som tilsvarer den forventede årlige avkastningen, fastsatt til 3 prosent av fondet. Dette kalles handlingsregelen. Imidlertid kan staten bruke mer enn dette når økonomien går dårligere, og mindre enn dette når økonomien går bra.

I revidert nasjonalbudsjett for 2019 bruker vi drøye 238 milliarder oljekroner. Oljepengebruken anslått til 2,9 prosent av Oljefondet.

Midlene i Oljefondet plasseres bare i utlandet. Det er blant annet fordi den norske økonomien kan overopphetes hvis pengene plasseres i Norge. Denne praksisen er foreslått lovfestet av regjeringen, og skal stemmes over på Stortinget i juni.

Ifølge Norges Bank skal fondet «være investert i de fleste markeder, land og valutaer for å få en bred eksponering mot veksten i verdensøkonomien».

Vi låner ut penger

En del av investeringene i Oljefondet gjøres i statsobligasjoner. Statsobligasjoner er et gjeldsbrev. Når man kjøper en statsobligasjon, låner man i praksis ut penger til en stat.

Kjøperen av statsobligasjonen, i dette tilfellet Oljefondet, krever en avtalt rente på lånet. Denne renten kalles kupongrente.

Når Oljefondet kjøper en statsobligasjon kan avtalen være slik:

• Oljefondet kjøper gjeld via en statsobligasjon fra USA på én milliard dollar.
• Løpetiden er fem år, og kupongrenten er på én prosent.
• USA skal da betale Oljefondet én prosent av lånet i renter hvert år. I dette tilfellet blir det 10 millioner dollar ganger fem år. Dette kalles kupong.
• Etter fem år skal USA betale tilbake én milliard dollar til Oljefondet.

Ifølge Oljefondet var 28 prosent av fondet investert i rentepapirer ved utgangen av første kvartal i år.

Av dette er 53,9 prosent statsobligasjoner. I tillegg kommer blant annet statsrelaterte obligasjoner, og realrenteobligasjoner utstedt av stater.

Norge selger også statsobligasjoner, og hadde en statsgjeld på drøye 523 milliarder ved inngangen til 2019. Norge har ikke hatt statsgjeld i utenlandsk valuta siden 2004, ifølge SSB.

Investerer i mange land

Oljefondet investerer i mange land via statsobligasjoner, og gir dermed landene lån.

Den senest publiserte oversikten over land, finner vi i Oljefondets kvartalsrapport for første kvartal 2019. På topp 10-listen over Oljefondets største obligasjonsbeholdninger er de ni første plassene stater:

Summene i innlegget er feil

• Listen toppes av den amerikanske stat. Der har Oljefondet statsobligasjoner til en verdi av 644 milliarder kroner. Dette er 44 milliarder mer enn det som står i innlegget.
• Japan ligger på andreplass. Her er Norges obligasjonsbeholdning på 180 milliarder kroner. Påstanden i innlegget kan tolkes som at Norge har lånt ut 600 milliarder kroner til Japan, eller som at Norge har lånt ut 600 milliarder kroner til Japan og USA totalt. Ingen av delene er riktig.
• På tredjeplass finner vi Tyskland. I innlegget står det at Norge har lånt Tyskland 300 milliarder. Det er heller ikke riktig. Tallet er 93 milliarder.

Hva med rentenivået?

Hva med rentenivået? Stemmer det at pengene lånes ut til null rente, slik det står i innlegget?

Når man snakker om rente på obligasjoner, er det ulike tall å forholde seg til. Det ene er kupongrenten, som er den avtalte renten som obligasjonen selges med når den lanseres. Det er denne som avgjør hvilket fast beløp, i egen valuta, som skal betales hvert år i renteutgifter.

Det andre er yield, regnet om til rente. Yield regnes ut basert på kupong og markedspris. Kort forklart er yield avkastningen som obligasjonen til enhver tid er beregnet å gi til den skal løses inn. I motsetning til kupongrenten, endrer yield-renten seg over tid, etter hvordan markedet utvikler seg.

Det er yield som brukes når man måler statsobligasjonenes effektive rente.

Kommunikasjonsansvarlig Marthe Skaar i Oljefondet oppgir følgende yield-rente som gjaldt ved utgangen av 1. kvartal i år. Tallene gjelder statsobligasjoner med ti års løpetid:

• USA: 2,4 prosent.
• Japan: -0,09 prosent.
• Tyskland: -0,07 prosent.

Det er altså negativ rente på lånene som gis til Tyskland og Japan nå, målt i yield. Renten i USA er positiv. Når det gjelder Oljefondets obligasjoner under ett, var snittrenten 2,4 prosent ved utgangen av 2018. Dette gjelder alle obligasjoner, ikke bare statsobligasjoner.

Via Sparebank 1 Markets får vi en historisk oversikt over statsrentene, i yield, på de ulike statsobligasjonene. Slik har renten utviklet seg:

Yielden varierer altså over tid. I dag er yieldrenten for statsobligasjoner i USA positiv, mens den er negativ for Tyskland og Japan. Eldre lån kan være inngått med positiv rente, avhengig at tidspunktet obligasjonen ble utstedt.

Lav risiko

Men hvorfor investeres det fremdeles i statsobligasjoner når renten for tiden er så lav?

Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets forklarer det slik:

– Noen investorer, som for eksempel Oljefondet, har så mye penger at det ikke er plass til dem i madrassen. Da må de plasseres andre steder. Derfor er man villig til å plassere pengene sine uten særlig avkastning, så lenge det er trygt. Da er statsobligasjoner en mulighet, sier Ringholm.

Statsobligasjoner gir nemlig lav risiko sammenlignet med andre investeringer. Dette er fordi det er mindre sannsynlig at stater går konkurs, enn for eksempel selskaper. Likevel finnes det unntak. Verdien på greske statsobligasjoner falt kraftig etter gjeldskrisen i 2010.

– Oljefondet har et prinsipp om å balansere investeringene sine. Deler av fondet investeres med lav risiko, og dermed lav avkastning. Dette gjøres i rentemarkedet, som for eksempel statsobligasjoner. Andre deler av fondet investeres i eiendom og aksjer, som kan gi høyere avkastning, men har høyere risiko for tap, forklarer Ringholm.

Gir likevel avkastning

At renten er lav betyr likevel ikke at eieren av statsobligasjonen ikke kan tjene penger på den, sier Ringholm. Statsobligasjonene kan nemlig gi avkastning selv om renten er lav eller negativ, så lenge rentene faller enda mer i fremtiden.

Det er fordi en statsobligasjon kan selges videre. En obligasjon med «gammel rente» som er høyere enn markedsrenten, vil være mer verdt i markedet enn de nye statsobligasjonene, som gis med gjeldende markedsrente. I tillegg kan endringer i valutakursen gi avkastning.

I sin seneste kvartalsrapport skriver Oljefondet at japanske statsobligasjoner fikk en avkastning på 0,2 prosent første kvartal i år. I lokal valuta var avkastningen 0,8 prosent. Samtidig var statsobligasjonene fra Japan blant dem som hadde størst reduksjon i markedsverdi.

Under ett hadde statsobligasjonene i Oljefondet en avkastning på 2,5 prosent i første kvartal i år.

Ikke øremerket

Stemmer det at store deler av lånene er brukt til veibygging i andre land, slik det hevdes i innlegget? Enkelte økonomer har tidligere hevdet at dette er tilfelle.

Torfinn Harding er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han forteller at lån som gis via statsobligasjoner er annerledes enn vanlige lån, siden de ikke nødvendigvis er øremerkede til et formål. Pengene man betaler for statsobligasjoner går i stedet rett inn i budsjettet til myndighetene i landet som utsteder obligasjonen, og kan brukes der landet selv vil.

Det betyr at lånene som Oljefondet har gitt via statsobligasjoner kan gå til veiutbygging i andre land, så lenge landene det gjelder bruker penger på vei.

– Hvis man argumenterer slik, kan man også si at pengene har gått til til helse og skole, så lenge landet bruker penger på dette i budsjettene sine, sier Harding.

Harding drar en parallell til den norske oljepengebruken:

– Penger er penger. Får du mer, kan du bruke mer. Det er vanskelig å si nøyaktig hva oljepengene brukes til hvert år. De legges jo inn i statsbudsjettet uten øremerking, forklarer Harding.