Kan dette vindmølle-bildet stemme?

Et bilde av en vindmølle foran noen bygninger sprer seg på sosiale medier med denne teksten:

Bildet fra Vardafjell er ikke manipulert

Stortingsflertallet må nå gi seg

Vindmøllen på bildet kan se ut som den står veldig tett på bebyggelsen.

I kommentarfeltet uttrykkes sinne mot utbygging av vindkraftanlegg tett på bebyggelse og i verdifull norsk natur.

Totalt er bildet videredelt litt over 200 ganger. Det har fått over 2700 reaksjoner og kommentarer, viser tall fra analyseverktøyet CrowdTangle.

Noen av dem som kommenterer lurer også om bildet faktisk kan være ekte, med innspill som:

Det står bildet ikke er manipulert… det er nesten så jeg ikke tror på 😳 kan da ikke være mulig dette her?? 😯

Andre påpeker at bildet kan være laget med «kameratriks» og telelinse.

Så stemmer det at bildet er tatt ved Vardafjell? Ser det slik ut der? Og hvor nøyaktig er i så fall bildet tatt?

I denne artikkelen vil vi steg for steg vise deg hvordan du kan finne ut av dette selv.

Hva er Vardafjell?

Vardafjell er et fjell i Sandnes kommune i Rogaland.

I fjellområdet er det i løpet av det siste året oppført et vindkraftverk med sju vindmøller.

Totalt skal anlegget ha en effekt på 30MW, viser konsesjonspapirene hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vindturbinene har totalt en høyde på 150 meter, inkludert rotorbladene. Utbyggingen har Vardafjellet Vindkraft AS fått konsesjon til, og Nordisk vindkraft er utviklingsselskapet bak.

Hva i bildet kan hjelpe oss?

For å undersøke om bildet er ekte er det viktig å finne ut hvor det er tatt.

Da er det sentralt å finne ut alt vi kan lese ut av bildet og informasjonen som følger det.

Bilder som deles på Facebook, og en del andre sosiale medier, blir rensket for tekniske metadata av systemene på disse plattformene. Dermed kan vi ikke lese teknisk info fra kameraet eller mobilen som tok dette bildet.

Bildet deles på sosiale medier med informasjon om at det skal være tatt ved Vardafjell.

Det betyr at byggene på bildet må være noen av de som ligger i nærheten av fjellområdet og vindmøllene der.

For å finne de riktige bygningene kan vi se etter dem på kart, flybilder og noen steder ved hjelp av tjenesten Google StreetView.

I arbeidet med å finne igjen byggene på kart eller flybilder er det lurt å se etter kjennetegn i bildet.

Blant annet ser vi av bildet omtrent hvilken form byggene vil ha om vi ser på dem ovenfra, som i et flybilde eller på et kart. Vi ser også at to av byggene har svarte takflater – mens bygget som ser ut som en slags låve med en silo har et tak som er mer rødlig.

Vi kan lage en liten skisse som viser omtrent hvilken form og plassering bygningene vil ha på et kart.

Finne sannsynlige bygg med kart og flyfoto

For å se formen på bygninger er ofte de offisielle kartene fra Statens kartverk bedre enn store internasjonale nettkart fra for eksempel Google.

Vi studerer derfor bygninger som ligger i områdene rundt fjellet på kartene til Kartverket slik de ligger interaktivt på norgeskart.no.

Etter å ha lett en stund rundt flere sider av fjellet, finner vi noen bygg som kan være dem vi ser på bildet. Disse byggene ligger i nærheten av en vindmølle sør for fjellområdet. Bygningenes form og plassering seg imellom passer ganske godt.

Hvis vi så skrur over visningen fra kart til flyfoto på norgeskart.no og velger et tettere utsnitt, ser vi også at fargene på takene kan stemme.

De to mindre bygningene til høyre og bak i bildet har svarte tak. Bygget med en form for silo har rødlig tak som på bildet.

Siktlinjer og detaljer styrker sannsynligheten

For å øke sannsynligheten for at vi har funnet de riktige bygningene, valgte vi å ta en ny runde for å undersøke detaljer i det opprinnelige bildet enda nøyere.

Om vi ser på bildet ser vi noen kjennetegn ved bygningene som vi kan se etter i bilder:

• Det bakerste huset med svart tak har et takopplett omtrent midt på i retning fotografen
• Bygget som kan ligne på en låve eller et fjøs har en utstikker med en silo
• I forkant mellom fotografen og bygningene er det en steinmur

Flyfotoene av området på norgeskart.no er ikke detaljerte nok til å si sikkert om bygningene har disse kjennetegnene.

Da går vi til en annen tjeneste fra Kartverket kalt norgeibilder.no. På denne nettsiden kan man finne mange forskjellige flybilder tatt over tid for samme område.

Ved å bla tilbake til flybildet som ble tatt av stedet i 2013 ser vi mye tydeligere at både takopplettet og siloen er der som på bildet.

Flybildet viser også en strek som har en skygge der steinmuren vises. Så det kan også stemme.

Basert på disse opplysningene med at både byggene, vindmøllene og steinmuren skal vises i bildet kan vi forsøke å anslå hvor bildet må være tatt fra.

Basert på bildevinkelen ser det ut som bildet kan være tatt fra en liten vei sørøst for bygningene – på skrå nordvestover.

Lokalkjente bekrefter

Om dette stemmer er bildet tatt med en avstand på ca. 300 meter fra bygningene. Avstanden til vindmøllen er da rundt 1,2 km.

Fra vindmøllen til bygget med siloen er det nesten 900 meter, viser målinger i karttjenesten norgeskart.no fra Statens kartverk.

Den antatte plasseringen av fotografen gir oss også muligheten til å sjekke hvordan Googles bil som lager bilder til Google Streetview har sett stedet fra nesten samme plassering.

Bildet fra Streetview er dog tatt i 2010, lenge før noen vindmøller ble oppført på stedet:

Faktisk.no har vært i kontakt med personer med lokalkunnskap om området for å dobbeltsjekke våre funn.

De kan bekrefte at byggene på bildet er de samme som de vi har funnet på kart og flyfoto, sørøst for den nevnte vindmøllen.

Men samtidig er det mye som tyder på at bildet som deles gir et litt annet inntrykk enn om bildet hadde vært tatt med et mer ordinært kamera eller en mobiltelefon.

Bilder tatt med kraftig telelinse

Bilder Faktisk.no har fått tilgang til, tatt på omtrent samme sted med et mer ordinært kamera, ser litt annerledes ut.

Bildet tatt med mer vidvinklet objektiv viser den store avstanden fra fotografen til bygningene, og inntrykket av at vindmøllen står like inntil er ikke like tydelig.

Om vi tar et tett utsnitt av bygningene fra dette nye bildet, og sammenligner med bildet som deles i sosiale medier, ser vi helt tydelig at det er mulig å ta et slikt bilde med et kraftig teleobjektiv.

Så det kan stemme at bildet ikke er manipulert i en datamaskin, men det kan likevel gi et annet inntrykk enn å stå ved siden av bygningene selv.

Ifølge kartene til Statens kartverk er det nesten 900 meter fra bygningene til vindmøllen.

At bruk av teleobjektiv kan gi et annet inntrykk enn bilder tatt med vidvinkel, eller mer normal brennvidde, er godt kjent.

Blant annet ble dette et tema da Dagbladet tidligere i år filmet på Grünerløkka i Oslo midt under den første nedstengingen på grunn av koronaviruspandemien.

Artikkelen og videoen med tittelen «Stappfullt i Oslo: – Folk gir faen» skapte mye debatt fordi mange mente den ved bruk av teleobjektiv ga inntrykk av at personer gikk tett i tett i gaten. Noe som var stikk i strid med myndighetenes råd.

Faktisk.no skrev en gjennomgang av kritikken og informasjonen om bildet i april:

Artikkelen og videoen ble klaget inn til pressen selvdømmeordning.

Klagen ble behandlet i Pressens faglige utvalg (PFU) i forrige uke. Utvalget valgte å gi avisa kritikk for fremstillingen og vinklingen ved bruk av teleobjektiv og tittel i saken.

Dette uttalte utvalget blant annet, ifølge fagbladet Journalisten:

Videre mener utvalget at det presseetisk sett også er relevant å se på hvordan fototekniske virkemidler samspiller med publiseringens tematikk og vinkling. Det var et bærende premiss i den påklagede publiseringen at folk gikk tett i tett. PFU betviler ikke at det var folksomt på Grünerløkka, men mener at bildet kunne gi inntrykk av at folk sto enda tettere enn hva de faktisk gjorde, gitt den kraftige zoomen og den lange strekningen som i realiteten er avbildet.

Gruppeadministrator: – Bildet er tatt med 70-300 mm

Faktisk.no har vært i kontakt med mannen som la ut bildet i en av de mest aktive gruppene på Facebook innen debatt og motstand mot vindkraftutbygging.

Han opplyser at han fikk bildet fra fotografen som tok det. Ifølge ham skal bildet være tatt med et objektiv med brennvidden 70-300 mm.

– Fotografen sa til meg at hun brukte objektiv av typen 70-300 mm, sier Frode Andre Bratli til Faktisk.no.

Faktisk.no har vært i kontakt med fotografen.

Vedkommende ønsker ikke å gi noen kommentarer til saken, men bekrefter opplysningen om kamerautstyret som ble brukt for å ta bildet.

Mannen som la ut bildet er også er administrator for gruppen Motvind Norge Gruppa på Facebook, der bildet ble delt. Han har sendt over flere bildefiler tatt av samme fotograf til Faktisk.no. Disse viser omtrent samme vinkel, men et noe videre utsnitt og bedre oppløsning. Noe som kan tyde på at bildet som ble delt på Facebook kan være en beskåret utgave av et bilde tatt med 300 mm teleobjektiv.

Bratli har ingenting imot at Faktisk.no ettergår bildene som deles i Facebook-gruppen der han er administrator.

– Hadde bildet vært manipulert, hadde jeg gått på limpinnen. Da hadde jeg tatt munnen for full. Så jeg synes det er positivt at noen går inn og sjekker slik dere gjør. At det sjekkes hva som egentlig er realitetene, sier Bratli til Faktisk.no.

Omfattende debatt og konflikt rundt vindkraftprosjekt

Kraftutbyggingen som gjøres av Vardafjellet Vindkraft AS i fjellområdet i Sandnes i Rogaland har skapt mye konflikt og diskusjon.

Konsesjonen til å bygge ut området for vindkraft ble opprinnelig gitt i 2014. Da hadde kommunestyret i Sandnes vært positive.

Men i 2019 valgte Sandnes kommune å klage på godkjenningen til utbygging fra NVE.

Det skjedde etter at det blant annet hadde kommet endringer i høydene på vindmøllene, og med henvisning til både støyproblemer og saksbehandlingsfeil. Klagen ble ikke hørt, og Olje- og energidepartementet stadfestet vedtakene om konsesjon og utbygging.

Den debattmessige turbulensen var likevel ikke over med dette.

Mens utbyggingen pågikk valgte vindkraftmotstanderne i organisasjonen Motvind å ta utbyggerne og statens ved Olje- og energidepartementet til retten for å få stoppet anleggsarbeidet og hele prosjektet. Motvind tapte saken i Jæren tingrett i juni 2020, og måtte betale saksomkostningene for både seg selv, staten og utbyggerne. Fagnettstedet enerWE skrev da at rettssaken kostet Motvind over 1,3 millioner kroner.

I løpet av året har vindturbinene steget 150 meter opp fra fjellet. De har også blitt satt i drift for kraftproduksjon.

Da vindmøllenes rotorer begynte å snurre på toppen av fjellområdet viste det seg at utbyggingen skapte forstyrrelser for tv-signalene over det digitale bakkenettet for innbyggerne i området – noe som har blitt omtalt av både Stavanger Aftenblad og NRK.

NVE har derfor bedt utbyggerne om å finne ut hva tv-forstyrrelsene skyldes og finne løsninger som gir innbyggerne tv-signalene tilbake. Den 13. november ble vindkraftselskapet pålagt å stanse alle vindmøllene fram til de har funnet en løsning på problemet med tv-signalene.