Derfor ble Norge dømt for brudd på menneske­ret­tig­hetene

«Mor ble nektet å treffe sønnen i åtte år – Norge dømt i EMD» meldte TV 2 da dommen ble offentliggjort 10. september. Også Dagbladet var til stede da dommen ble lest opp i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Norge ble dømt for å ha krenket menneskerettene til en mor og hennes sønn da guttens fosterforeldre fikk lov til å adoptere han mot morens vilje. Tvangsadopsjonen var ifølge EMD en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som gjelder retten til respekt for familieliv.

Dommen har blitt svært godt mottatt av de mange kritikerne av norsk barnevern. Både i Norge og utlandet finnes store miljøer som aktivt jobber mot barnevernet. Mange av dem som har ytret seg om dommen i sosiale medier, håper at den skal få store følger.

I denne artikkelen skal vi se på hva Norge faktisk er dømt for, og hvilke konsekvenser dommen får. Vil adopsjonen bli opphevet, og kan moren få tilbake omsorgen for barnet?

Gjelder som norsk lov

EMD er en internasjonal domstol som behandler klager mot stater om brudd på menneskerettskonvensjonen. Domstolen dekker alle de 47 medlemslandene i Europarådet med over 800 millioner innbyggere.

Siden oppstarten i 1959, har EMD mottatt rundt 1600 klager mot Norge, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter. Av disse er 44 saker tatt opp til behandling, og i 30 av sakene har domstolen kommet til at norske myndigheter har krenket menneskerettighetene. Dette er lave tall sammenlignet med andre stater.

Retten til en rettferdig rettergang (juridisk prosess) har vært tema flest ganger i de norske sakene. Andre saker mot Norge har handlet om ytringsfrihet og retten til familieliv. Her er en oversikt over noen av de viktigste avgjørelsene i saker mot Norge i EMD.

EMK gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2. Hvis det er motsetninger mellom EMK og norsk lov, skal EMK gå foran. Norske domstoler skal tolke menneskerettskonvensjonen på samme måte som EMD gjør. Det er likevel ingen automatikk i at nasjonale rettsavgjørelser blir omgjort selv om en stat blir dømt i EMD.

Plassert i fosterhjem

Den første dommen i EMD i denne saken kom i 2017. Da ble Norge frikjent for brudd på EMK med fire mot tre stemmer. Saken ble imidlertid tatt opp til ankebehandling i storkammeret i EMD. Dette skjer bare i rundt fem prosent av sakene som blir anket, viser tall fra EMD.

Saken handler om Trude Strand Lobben, som fikk sitt første barn i september 2008. Ifølge pressemeldingen EMD sendte ut da dommen kom, hadde hun et vanskelig svangerskap. Moren henvendte seg til barnevernet og samtykket til et opphold på mødrehjem de første månedene etter fødselen.

Da det hadde gått én måned, ønsket Strand Lobben å forlate mødrehjemmet. Barnevernet fattet da vedtak om akuttplassering i fosterhjem fordi de ansatte var bekymret for om barnet fikk i seg nok mat.

Barnet ble værende i fosterhjemmet i tre år, før barnevernet besluttet å la fosterforeldrene adoptere gutten. Moren motsatte seg adopsjon, og hadde på dette tidspunktet giftet seg og fått et nytt barn. Både dette barnet og et senere barn har hun fått beholde.

Strand Lobben tapte adopsjonssaken i tingretten, og fosterforeldrene fikk adoptere gutten. Retten fant at hun ikke var i stand til å ivareta sønnens spesielle behov, og at hun ikke hadde utviklet tette nok bånd til gutten. Dagbladet har tidligere fortalt morens historie (krever abonnement).

Dette er dommen

FN anbefaler alle land å ha en institusjon som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. I Norge er det Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har denne oppgaven. NIM er en uavhengig institusjon underlagt Stortinget.

Faktisk.no har spurt NIM hva Norge egentlig ble dømt for i Strasbourg. Seniorrådgiver Anniken Barstad Waaler oppsummerer dommen slik:

– EMK mente norske myndigheters beslutning i 2012 om at barnet skulle adopteres av fosterforeldrene, var et brudd på mors rett til familieliv. De 17 dommerne som avgjorde saken hadde ulike syn på om dette var et menneskerettsbrudd. 13 dommere mente at morens menneskerettigheter var brutt, men med to ulike begrunnelser, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

Sju av dommerne mente beslutningsprosessen i forbindelse med adopsjonsvedtaket ikke var god nok. Særlig kritiserte de bevisgrunnlaget den norske domstolen bygget på da den godtok adopsjonen.

De seks andre dommerne foretok en mye bredere vurdering av hele barnevernssaken sett helt fra omsorgsovertakelsen fant sted. De mente at norske myndigheter ikke hadde gjort nok for å forsøke å gjenforene mor og barn.

Et mindretall på fire dommere mente at morens rett til familieliv ikke var brutt. Blant disse var den norske dommeren.

EMD har altså ikke tatt stilling til omsorgsovertagelsen, som skjedde da gutten var baby. Dommerne har heller ikke vurdert om han skal tilbakeføres til moren.

Adopsjonen oppheves ikke

Dommen i EMD har fått mange kritikere av norsk barnevern til å øyne håp om store endringer. Det ser ut til å være forvirring rundt hva som er konsekvensene av en slik dom. Noen hevder for eksempel at alle norske rettsavgjørelser i denne saken nå blir satt til side, at adopsjonen blir opphevet, og at barnet skal tilbakeføres til sin biologiske mor.

Slik er det ikke, ifølge Kirsten Sandberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo:

– Ingen av vedtakene som er gjort i Norge blir opphevet som følge av dommen. Tvangsadopsjonen blir ikke omgjort, og det er ingen automatikk i at moren får tilbake sønnen sin, sier hun til Faktisk.no.

Sandberg viser til at det har gått sju år siden tingretten bestemte at fosterforeldrene skulle få adoptere barnet, som da var tre–fire år gammelt. Hvis moren ønsker å få tilbake sønnen sin, må hun ifølge jusprofessoren gå til fylkesnemnda og eventuelt til retten og kreve tilbakeføring.

– Hvis det skjer, skal barnets situasjon vurderes ut fra slik den er i dag. I tillegg skal det legges stor vekt på barnets syn i slike saker. Her snakker vi om et barn som nå er 11 år gammelt og har bodd i fosterhjemmet nesten hele sitt liv, sier Sandberg.

– Barnet må etter hvert ha fått en rett til familieliv med denne familien. Det skal veldig mye til for at adopsjonen blir opphevet og barnet tilbakeført til biologisk mor.

Tar stilling til enkeltsaker

Faktisk.no har også spurt ekspertene om hvilke følger dommen får for barnevernet. NIM viser til til at EMK bare tar stilling til enkeltsaker som klages inn for domstolen, og ikke til norsk barnevern generelt.

– Hvis systemsvakheter avdekkes, og de er grunnen for domfellelse, kan slike måtte utbedres. Denne dommen er imidlertid så konkret begrunnet ut fra de faktiske omstendighetene i saken, at den gir mindre generell veiledning om hvordan norsk barnevern og adopsjon generelt bør innrettes, svarer Anniken Barstad Waaler.

Hun viser til at det er flere andre norske barnevernssaker som gjelder adopsjon som er tatt inn til behandling i EMD. I juli ble det kjent at EMD krever svar fra Norge i 16 nye barnevernssaker. Antall barnevernssaker som har blitt tatt opp til behandling i domstolen de siste årene er dermed oppe i 26.

– Vurderinger av behovet for endringer i praksis eller regelverk kan derfor lettere gjøres når disse sakene er ferdigbehandlet, slik at avgjørelsene kan sees i sammenheng, mener Barstad Waaler.

– Det er uansett alvorlig at Norge dømmes for brudd på menneskerettighetene, og det er svært viktig at Norge sikrer at barnevernet overholder menneskerettighetene når de beslutter noe så inngripende som tvangsadopsjon.

Både barn og foreldre må tas hensyn til

Ifølge jusprofessor Sandberg fører dommen i EMD til at norske domstoler og fylkesnemnder i framtidige saker må vurdere hvor gode undersøkelser som er gjort, og hvilket beslutningsgrunnlag som foreligger når de skal ta stilling til om de samtykker til at fosterforeldre skal få adoptere fosterbarn.

– De må passe på at vurderingen som gjøres ikke bare tar hensyn til barnet, men også til de biologiske foreldrenes rett til familieliv. Disse to hensynene må avveies opp mot hverandre. Selv om man lar barnets beste blir utslagsgivende, må også foreldrenes interesser tas i betraktning, sier Sandberg.

Hun mener også det er grunn til å merke seg hva de seks dommerne, som utgjorde et mindretall av de 13 dommerne som dømte Norge for å ha krenket EMK, sier i dommen. De mente at norske myndigheter ikke hadde gjort nok for å gjenforene mor og barn.

– Dette kan få betydning for hvordan man vurderer samvær med biologiske foreldre etter en omsorgsovertagelse. Mindretallet er kritisk til at barnevernet så tidlig anså dette som en varig plassering i fosterhjem. De mener at barnevernet burde sørget for mer samvær mellom barn og foreldre, selv om barnet var såpass lite, sier jusprofessoren.

Staten må reparere bruddet

Dommen er endelig, men hva skjer egentlig når Norge dømmes for brudd på menneskerettighetene? Ifølge Anniken Barstad Waaler i NIM vurderer EMD i utgangspunktet bare om stater har oppfylt sine konvensjonsforpliktelser, ikke hva de bør gjøre for å sikre dette for fremtiden.

– I denne saken har EMD konkludert med at adopsjonsvedtaket var et brudd på menneskerettighetene, men ikke vurdert om barnet skal tilbakeføres til biologisk mor, skriver hun.

– Når staten dømmes for menneskerettsbrudd, er den forpliktet til å rette seg etter avgjørelsen og til å reparere menneskerettsbruddet så langt det er mulig. Hva som skal til for at krenkelsen er «reparert», varierer fra sak til sak.

I noen tilfeller er det ifølge Barstad Waaler nok at domstolen har konstatert at det var et menneskerettsbrudd. I andre saker tilkjenner EMD klager også en erstatning som den dømte staten er forpliktet til å betale. I denne saken er moren tilkjent en erstatning på 25 000 euro (rundt 250 000 norske kroner).

I andre saker kreves det mer, for eksempel å løslate en person som sitter ulovlig fengslet eller å endre et regelverk som ikke er i tråd med menneskerettighetene.

Det er Ministerkomiteen i Europarådet som fører tilsyn med at statene retter seg etter EMDs avgjørelser. Hva som skal til for å reparere krenkelsen i hver enkelt sak, avhenger av en tolkning av dommen fra EMD. Det er derfor ingen automatikk i at en nasjonal avgjørelse blir omgjort dersom staten blir dømt i EMD.

Regjeringen vil vurdere dommen

Like etter at dommen ble kjent, sendte stortingsrepresentant Ulf Leirstein (uavhengig) et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren om saken. Leirstein ville vite hva statsråden tenker om oppfølgingen av dommen, og om statsråden vil «ta initiativ slik at norske myndigheter innretter seg etter en slik dom».

I svaret skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF):

Departementet tar denne dommen på stort alvor. Den biologiske moren er tilkjent erstatning, som vil bli utbetalt. Det er de rettslige følgene av dommen.

Ropstad viser til at forslaget til ny barnevernslov er under utvikling, og at all EMDs praksis vil vurderes i dette arbeidet.

Departementet vil vurdere om dommen vil påvirke regelverket, etter å ha fått vurdert innholdet i dommen nærmere.