Syv av ti økte inntekten da de ble valgt inn på Stortinget
Stortingsrepresentantene skal snart vedta sin egen lønnsøkning. 73 prosent av dem som ble valgt inn på Stortinget for første gang i 2009 eller 2013 økte inntekten sin. Rødgrønne representanter og kvinner økte inntekten oftest.
I går ble forslaget fra Stortingets lønnskommisjon om hvor mye stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal tjene det neste året kjent. Presidentskapet innstiller på en økning på 2,8 prosent, som tilsvarer beregnet vekst for lønnstakere ellers i samfunnet. Økningen blir da:
- Stortingsrepresentanter: 27 861 kroner
- Regjeringsmedlemmer: 39 658 kroner
- Statsminister: 48 931 kroner
Lønnskommisjonen foreslo en vekst på 2,8 prosent for stortingsrepresentanter og 3,8 prosent for regjeringsmedlemmer. Argumentet for at regjeringsmedlemmer skulle få mer, var at deres lønnsutvikling har sakket akterut sammenlignet med lønnsutviklingen for ledere i staten.
Dette argumentet kjøpte ikke presidentskapet, som nå innstiller på at regjeringsmedlemmene skal få den samme lønnsveksten som stortingsrepresentantene.
Hvis Stortinget vedtar innstillingen til presidentskapet, vil stortingsrepresentantene få en årslønn på 956 463 kroner det neste året. Gjennomsnittlig årslønn for alle sektorer i Norge lå i 2017 på 535 900 kroner, ifølge SSB.
Ville øke lønnen
Partiene er uenige om hvor mye en stortingsrepresentant bør tjene, og om lønnen de får er høy eller ikke. Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tok i mars til orde for å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentantene.
– Om du ser hele lønnspakken under ett og tar pensjonsforholdene med i betraktningen, så tjener en stortingsrepresentant i reelle faste kroner i dag mye mindre enn for 10, 20 og 30 år siden. Så ser jeg ikke bort fra at stortingslønnen kan være romslig for noen med kort yrkeserfaring, med lite spesialisering eller arbeidslivserfaring. De vil ofte synes at det å komme på Stortinget er en liten lønnsfest, Dagsavisen sa han.
Tetszchners uttalelser fikk SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, til å reagere på Twitter:
Hva skjer egentlig med inntekten til folk som blir valgt inn på Stortinget? Går de fleste opp eller ned i lønn?
Ingen fullstendig oversikt
Det finnes ingen fullstendig oversikt over hva stortingsrepresentantene hadde i lønn eller inntekt før og etter at de fikk vervet. Det nærmeste vi kommer denne informasjonen er skattelistene.
Skattelistene viser summen av en persons skattepliktige inntekter, minus fradrag. Slike fradrag kan være renteutgifter, minstefradrag, aksjetap og andre fradragsberettigede utgifter, som for eksempel utgifter til barnepass.
Noen kan dermed ende opp med null kroner i inntekt i skattelistene, selv om de likevel har hatt inntekt. Et eksempel er Høyres Nikolai Astrup som i 2011 sto oppført med null i inntekt, men likevel hevet godtgjørelse fra Stortinget på over 700 000 kroner.
I tillegg til de forskjellige fradragene kan representantene også ha andre inntekter enn stortingslønnen, for eksempel kapitalinntekter.
Indikasjon på inntekt
Vi kan altså ikke si at inntekten i skattelistene viser hvor mye en person har hatt i lønnsinntekt, fordi tallene ikke sier hvor inntekten kommer fra. Samtidig gir tall fra skattelistene en indikasjon på inntekten representantene har år for år, selv om de ikke kan si noe sikkert om størrelsen.
Siden stortingssesjonene starter i oktober og skattelistene følger kalenderår, kan vi ikke bruke inntektstall for de nye representantene som ble valgt inn i 2017. For dem vil 2018 bli det første hele året hvor de har fått godtgjørelse fra Stortinget, og disse skattetallene kommer ikke før i 2019.
Vi har derfor sett på inntektsutviklingen til dem som ble valgt inn for første gang i 2009 og 2013. Vi har sammenlignet siste hele inntektsår før de ble valgt inn på Stortinget, med første hele inntektsår med godtgjørelse fra Stortinget. Representantene kan ha hatt andre inntekter i tillegg til godtgjørelsen.
- For de 59 nye representantene som ble valgt inn i 2009, har vi sammenlignet skattepliktig inntekt i 2008 og 2010.
- For de 62 som kom inn på Stortinget for første gang i 2013, har vi sammenlignet skattepliktig inntekt i 2012 og 2014.
- For å gjøre tallene sammenlignbare har vi KPI-justert dem.
Sju av ti økte inntekten
For å gi et større bilde har vi slått sammen alle de 121 representantene som var nye i 2009 og 2013. Gjennomgangen viser at:
- 73 prosent av representantene økte sin skattepliktige inntekt etter at de ble valgt inn på Stortinget.
- Mens 78 prosent av kvinnene økte inntekten, gjaldt det samme for 70 prosent av mennene.
- Ser man på de rødgrønne partiene (Ap, SV, Sp og MDG), gikk 83 prosent opp i inntekt da de ble valgt inn på Stortinget.
- I den borgerlige blokken (H, Frp, V og KrF) økte 66 prosent inntekten sin.
Vedtar egen godtgjørelse
Det er stortingsrepresentantene selv som vedtar hvor stor godtgjørelse de skal ha. Hvis presidentskapets innstilling blir vedtatt, vil de årlige godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bli slik, med virkning fra 1. mai 2018:
- Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner.
- Stortingspresidenten: 1 680 277 kroner (samme som statsministeren).
- Første visepresident: 1 090 368 kroner (14 prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse).
- Øvrige visepresidenter: 1 023 415 kroner (sju prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse).
- Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner.
- Statsministeren: 1 680 277 kroner.
I tillegg til godtgjørelsen, har stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer også en egen pensjonsordning. Pendlere får dekket hjemreiser i helgene fullt ut, og alle utgifter til telekommunikasjon dekkes. Representanter som bor mer enn 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget, får vederlagsfritt disponere en møblert leilighet i Oslo.