Hva er Roe vs. Wade?

USA har ingen nasjonal abortlov. Likevel har en høyesterettsdom sikret amerikanske kvinners rett til abort i nesten 50 år. Hvis høyesterett nå bestemmer seg for å oppheve dommen, vil abort bli forbudt i en rekke stater – bokstavelig talt over natta.

Men hva er egentlig Roe vs. Wade, og hvorfor er dommen fra 1973 så kontroversiell? Faktisk.no har bedt jurist og forsker Sofie Høgestøl forklare.

– Roe vs. Wade er en amerikansk høyesterettsdom som kom på 70-tallet. Den sier at i den amerikanske grunnloven, så har du en rett til privatliv. Og for kvinner innebærer retten til privatliv også retten til selvbestemt abort, sier hun.

Se videoen over for å få en rask oversikt over Roe vs. Wade!

Har høyesterett tatt feil i 50 år?

Som følge av denne dommen har alle delstater måttet tilby aborttjenester innenfor de rammene høyesterett har satt.

– Når høyesterett nå sier at de kanskje har tolket grunnloven feil, og at det ikke er noen grunnlovsfestet rett til selvbestemt abort, kan delstatene velge dette selv, sier USA-eksperten.

– Da vil noen delstater forby abort, mens andre vil fortsette å tilby aborttjenester som er mer utvidet enn det vi har i Norge.

For ordens skyld må det nevnes at Høgestøl er 1. vara for Venstre på Stortinget. Der har hun vært med på å fremme et forslag om å styrke retten til selvbestemt abort i Norge.

I denne artikkelen uttaler hun seg som jurist og USA-ekspert.

Dommen som endret USA

På samme tid som mange europeiske land vedtok abortlover gjennom sine folkevalgte forsamlinger, kom spørsmålet opp i amerikansk høyesterett.

Saken som skulle forandre amerikanske abortrettigheter i 50 år, handlet om Norma McCorvey fra Texas. Hun gikk under pseudonymet «Jane Roe» og fikk ikke tilgang til abort.

– Med syv mot to stemmer avgjorde høyesterett at retten til privatliv for en kvinne, også innbefatter retten til selv å kunne bestemme om hun skal ta abort i første trimester, sier Høgestøl.

Da dommen falt, ble alle delstater tvunget til å tilby aborttjenester. Før Roe vs. Wade hadde 30 delstater i USA abortforbud.

Spørsmålet om retten til selvbestemt abort var også oppe i høyesterett i Casey-saken i 1993. Da ble grensen satt ved fosterets levedyktighet (cirka 23 uker).

Slakter dommen i lekket utkast

Nå ser amerikansk høyesterett på abortspørsmålet på nytt. Og i et utkast lekket til avisen Politico, slaktes dommen fra 1973. Dommer Samuel Alito, som har skrevet utkastet, kaller resonnementet i Roe vs. Wade «eksepsjonelt svakt» og skriver at dommen må oppheves.

Ifølge Politico skal han ha støtte fra fire konservative dommere, altså totalt fem av ni høyesterettsdommere.

Høyesterettsdommer John G. Roberts har bekreftet at dokumentet er ekte, men understreker at det «ikke representerer en endelig beslutning eller det endelige standpunktet til noen av dommerne».

Høyesteretts avgjørelse er ventet i løpet av juni.

Kontroversiell dom

Det står ikke noe om abort i den amerikanske grunnloven. Ei heller om retten til privatliv. Dommen fra 1973 er en tolkning og viser til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, forklarer Høgestøl.

Siden den amerikanske grunnloven ble vedtatt i 1787, er det vedtatt 27 tillegg eller amendments. Det 14. tillegget begrenser blant annet statens mulighet til å frata noen liv, frihet og eiendom.

– Før 70-tallet har høyesterett tolket denne retten slik at den innebærer retten til privatliv. Roe vs. Wade bygger videre på denne rettspraksisen, sier Høgestøl.

Her er det viktig å forstå at det amerikanske styresettet fungerer annerledes enn det norske.

– I motsetning til mange europeiske land, har dommere i USA ganske vidt mandat til å tolke ting og skape rettspraksis. USA bygger på det britiske rettssystemet om «common law», forklarer forskeren.

«Common law» innebærer at rettsordningen skapes gjennom avgjørelser i domstolene. Studerer du juss i USA eller Storbritannia, vil du derfor måtte lese mange gamle dommer.

– I USA har dommere en helt annen rolle enn i Norge i å skape juss. Men når høyesterett har sagt noe i 50 år, er det svært uvanlig at de skal si noe annet, sier Høgestøl, men legger til:

– Tolkningen i Roe vs. Wade har alltid vært kontroversiell, siden grunnloven ikke sier noe om abort.

I mange land, som Norge, har man kommet fram til forlik der politikerne har kranglet seg fram til en abortlov de fleste kan leve med. I USA greide man ikke dette, forklarer Høgestøl.

– Kongressen kunne – antageligvis – ha laget en nasjonal abortlov, men gjorde det altså ikke, sier hun.

– Det som ofte skjer i USA når en sak ikke blir løst politisk, er at den til slutt ender opp hos domstolene. En jusprofessor jeg hadde i USA sa det slik: Av og til må høyesterett gå litt foran folket. Her gikk høyesterett foran, og sa at vi må løse abortspørsmålet.

Liberale og konservative

De som ønsker å oppheve Roe vs. Wade, mener det er et spørsmål om delstatenes suverenitet.

– De mener at delstatene selv må få bestemme dette i sine demokratisk valgte organer, og ikke få det tredd nedover hodene av høyesterett, sier Høgestøl.

– For dem er dette en rettighetskamp som handler om retten til liv.

Spørsmålet handler om hvordan man skal tolke grunnloven. Dette kan jurister krangle ganske heftig om.

– Her mener en amerikansk konservativ dommer gjerne at amerikansk høyesterett skal tolke grunnloven ordrett, i konteksten den ble skrevet i, sier Høgestøl.

En konservativ dommer vil altså si at grunnloven skal tolkes snevert – og at en utvidende tolkning blir et politisk spørsmål.

– Mens en liberal dommer gjerne mener at grunnloven er et levende, dynamisk dokument som skal tolkes ut ifra dagens kontekst, sier Høgestøl.

Den europeiske menneskerettsdomstolen har for eksempel vært tydelig på at menneskerettskonvensjonen skal tolkes dynamisk og ut fra dagens kontekst, forklarer forskeren.

Flertallet snur

Amerikansk høyesterett har ni dommere. De utnevnes av presidenten og godkjennes av Senatet. Dommerne sitter på livstid – som i det siste har betydd til døden.

Roe vs. Wade ble startskuddet for en langvarig verdikamp, der mange kristenkonservative begynte å kjempe for å få dommen opphevet.

– Det ble en tydeligere politisk kamp for amerikansk høyreside å utpeke konservative høyesterettsdommere, sier Høgestøl.

Hun mener man ikke kan forstå Donald Trumps valgseier i 2016 uten å ta med dette valgløftet.

– Trump skjønte tidlig at han måtte få støtten fra kristenkonservative velgere, og lovte å utnevne gode konservative dommere som ville overprøve Roe vs. Wade.

Og som president fikk Trump muligheten til å utnevne hele tre dommere til høyesterett. Den siste etter Ruth Bader Ginsburgs død høsten 2020. Med dommer Amy Coney Barrett fikk de konservative dommerne flertall, også uten den mer moderate John Roberts.

Testsaker

Da de konservativt styrte delstatene skjønte at flertallet i høyesterett kunne snu, laget mange av dem såkalte testsaker. Dette er saker de vet er på kanten, som tas til domstolene i håp om at de skal nå helt til høyesterett, forklarer Høgestøl.

– Så er det litt tilfeldig at det er saken fra Mississippi, som har vedtatt å forby abort etter uke 15, som ble tatt opp.

Amerikansk høyesterett får rundt 7000 saker på bordet hvert år, og velger å ta opp rundt 100. De velger ut viktige saker som får konsekvenser for hele rettssystemet.

– Vanligvis tar de ikke opp saker de tidligere har behandlet. Bare det at høyesterett tok denne saken, sender sterke signaler om at de vil se på abortspørsmålet på nytt, sier Høgestøl.

– Det lekkede utkastet er den mest ytterliggående tingen de kunne gjøre. Det er vanskelig å tenke seg andre jusspørsmål der man, etter 50 år, skulle si at de har feiltolket grunnloven så grovt, sier Høgestøl.

– Utkastet er veldig bombastisk skrevet, og jeg er spent på om den endelige dommen er mer moderat.

Hva skjer nå?

13 delstater har allerede vedtatt abortlover som mer eller mindre forbyr abort. Disse trer i kraft dersom høyesterett nå sier at det ikke er noen rett til selvbestemt abort i amerikansk grunnlov.

– Så snart dommen kommer, vil også en del delstater ha lover klare, som allerede er vedtatt av deres folkevalgte organer og trer i effekt i løpet av sommeren, sier Høgestøl.

Ifølge The New York Times er det sannsynlig at minst 20 delstater – med over 25 millioner kvinner i reproduktiv alder – vil forby nærmest alle former for abort. Flere delstater har ikke unntak for voldtekt eller incest.

– Det ser også ut til at noen vurderer å kriminalisere abort og sidestille det med drap, sier Høgestøl.

– Resultatet er at USA vil gå fra å ha en minimumsstandard for abort, som alle delstater må følge, til at delstatene selv kan bestemme. Det vil bety et stort spenn.

Om høyesterett nå opphever Roe vs. Wade, spekuleres det i om andre dommer også står i fare. For eksempel om høyesterett også vil se på spørsmålene om likekjønnet ekteskap eller retten til prevensjonsmidler.

Avdekker store forskjeller

Mange har pekt på meningsmålinger og studier som viser at et flertall av amerikanske innbyggere er for retten til selvbestemt abort.

– Og det er sant for hele USA, men man må huske at USA ikke er én enhet, men en føderasjon med mange delstater, sier Høgestøl.

Hun påpeker at det er stor forskjell på delstater som California og New York, og Louisiana og Texas.

– Hele poenget med en føderasjon, er å gjøre opp for at delstatene er veldig forskjellige. Det skal gi dem en stor grad av frihet til å velge selv. Abortspørsmålet avdekker de veldig store forskjellene som finnes i USA.

Det er ikke politisk flertall i USA for en ny nasjonal abortlov nå. Men dette kan bli en x-faktor ved valget, mener Høgestøl.

– Mange delstater har ønsket å innføre utrolig strenge abortlover. Men tidligere har det bare vært symbolpolitikk. Spørsmålet er hvordan det vil se ut politisk når lovene faktisk trer i kraft. Hva skjer når man i sommer står der med 16-åringer som er voldtatt og ikke får ta abort?

Foreløpig vet ingen med sikkerhet vet hva amerikansk høyesterett vil lande på. Fasiten får vi trolig snart.