Nei, Listhaug satte ikke i gang elektri­fi­se­ringen av Melkøya

Under partilederdebatten på TV 2 onsdag 6. september var klima helt sentralt. Et av de aller mest debatterte tiltakene de siste årene har vært elektrifisering av norsk gass- og oljeproduksjon. Kort oppsummert og forenklet: I stedet for å bruke fossil energi til å lage elektrisitet ved produksjonsleddene, brukes det kraft som sendes fra fastlandet.

Vi skal se på tre påstander knyttet til elektrifisering av Equinors anlegg på Melkøya i Finnmark:

1. «Hvis vi får til (elektrifisering av, red. anm.) Melkøya kutter det omtrent det samme som hver femte fossile bil.»
2. «Det foregår en grønnvasking, der man ikke kutter utslipp, men flytter utslipp til andre land.»
3. «Dere (Frp, red. anm.) stoppet at man skulle stanse elektrifiseringen, og sa «go». Dette ble signert høsten 2019, og hvem var olje- og energiminister høsten 2019? Jo, det var Freiberg fra Frp og Sylvi Listhaug fra Frp. (...) Nå snakker hun altså mot Melkøya, som hun selv hadde ansvar for å sende et brev og sa «go» på.»

Nesten to prosent av Norges totalutslipp

8. august godkjente regjeringen Støre planene om å elektrifisere gassproduksjonsanlegget på Melkøya i Hammerfest. De beskriver planene som «det største enkeltstående klimatiltaket vedtatt av en norsk regjering». Det er Equinor som har søkt om konsesjon for elektrifiseringen.

Equinor beregner utslippseffekten til 840 000 færre tonn CO₂ i året og etter planen skal elektrifiseringen stå klar i 2030.

Anlegget på Melkøya slipper i dag ut mellom 0,9 og 1,1 millioner tonn CO₂ årlig, og er ifølge søknaden fra Equinor blant de tre, fire største punktutslippene i Norge. Totalt ble 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter sluppet ut fra Norge i 2022, altså står Melkøya for rundt to prosent av Norges totale utslipp. 90 prosent av utslippene fra Melkøya skjer ifølge Equinor i forbindelse med energiproduksjon ved anlegget.

Hver femte fossilbil?

Den første påstanden vi skal se på kommer fra finansminister og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han konkluderte med at en elektrifisering av Melkøya vil ha like stor betydning for klimaet som å fjerne hver femte fossilbil.

SSB har tall for alle klimagassutslipp, fordelt etter sektor. Ser vi på det totale klimagassutslippet fra veitrafikken var det i 2022 på 8,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Her er Melkøya-gevinsten altså langt unna hver femte og nærmere hver tiende.

Men Vedum sa «hver femte fossile bil», ikke «all fossil veitrafikk». Også dette kan vi finne hos SSB. Trekker vi ut utelukkende personbiler drevet med bensin og diesel, er det totale utslippet på 4,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021, som er det nyeste tallet for dette detaljnivået.

Legger vi til grunn Equinors egne beregninger om at elektrifiseringen vil kutte 0,84 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, er påstanden helt riktig.

Det ville også vært riktig å si at vi kutter:

• Nesten like mye som all innenriks luftfart (912 000 tonn i 2021)
• Nesten hvert tredje tunge kjøretøy (2,9 millioner tonn i 2021)
• Mer enn fem ganger så mye som alle mopeder og motorsykler (145 000 tonn i 2021)
• Tarmgassen fra hvert tredje husdyr (2,6 millioner tonn i 2021)

Grønnvasking?

Sylvi Listhaug er også opptatt av Melkøya. På Fremskrittspartiets landsmøte i 2022 ble det vedtatt at partiet er mot elektrifiseringen av sokkelen, og på landsmøtet i april 2023 ble den konkrete saken om Melkøya innlemmet i resolusjon nummer 8, «Regjeringen hemmer utviklingen i nord».

Listhaug hadde før landsmøtevedtaket rettet kraftig kritikk mot elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon som hun mente var sosialistisk næringspolitikk under dekke av klimapolitikk. På TV 2 kastet hun seg også inn i Melkøya-diskusjonen. Grønnvasking, kalte hun prosjektet.

– Man kutter ikke utslipp, man flytter det til andre land, fortsatte Listhaug.

Forskjellige varianter av -vasking er blitt veldig populært de siste årene. I 2021 ble «Sportsvaske» kåret til årets ord av Språkrådet, «Rosavasking» har smått om smått fått fotfeste, mens «Grønnvasking» ifølge analyseselskapet Retriever ble brukt i norsk media allerede i 1999.

Felles for begrepene er at de tar for seg hvordan institusjoner, bedrifter, land eller andre bruker sosiale bevegelser eller fenomener i PR-sammenheng som en positiv motvekt mot noe negativt.

Når Listhaug mener Melkøya-prosjektet er en grønnvasking er det fordi de 840 000 tonnene med CO₂ som blir kuttet gir en positiv PR-effekt på den ene siden – Norge kutter nesten to prosent årlig utslipp – samtidig som dette på den andre siden ikke nødvendigvis reflekterer den reelle, globale klimaeffekten.

Utslippene kommer, ifølge Listhaug, men nå slippes de ut i et annet land, og havner dermed på et annet lands klimaregnskap.

Om dette er grønnvasking eller ikke blir en subjektiv vurdering uten fasitsvar. Men det er riktig som Listhaug sier: Den fossile energien som ville blitt brukt til å lage energi på Melkøya skal i stedet eksporteres. Dermed eksporteres også utslippene.

Kan likevel ha global effekt

At dette ikke har noen som helst global klimaeffekt er likevel omstridt. I en rapport finansiert av Offshore Norge før konsesjonen ble gitt, konkluderer Thema Consulting Group med at en elektrifisering av Melkøya vil få internasjonal betydning blant annet fordi:

• Når Melkøya elektrifiseres trengs det mer strøm totalt sett. Dette betyr økt investering i fornybar energi.
• Equinor trenger ikke kjøpe like mange klimakvoter, fordi de kutter utslippene med 840 000 tonn. Dette fører til billigere kvoter, som øker sannsynligheten for at kvoter slettes permanent som igjen fører til mindre utslipp i Europa.

Totalt sett, i Melkøya sitt tilfelle, regner rapporten seg fram til at i Europa vil «nettobesparelsen ved elektrifisering ligge på mellom 59 og 75% av utslippsreduksjonen på Melkøya».

Ikke alle er enige med Thema Consulting Group. Rapporten har blitt møtt med kritikk, blant annet fra klimaforsker Asbjørn Torvanger i Cicero. Han mener grunnlaget for analysen bygger på en alt for optimistisk fremtidstro.

Du kan se fremleggelsen av rapporten med motsvar fra Torvanger her:

Det er verdt å merke seg at i henhold til Parisavtalen har hvert enkelt land kun ansvar for utslipp innenfor sin egen landegrense. Altså vil en elektrifisering av Melkøya uansett ha betydning for Norges forpliktelser i henhold til avtalen.

Historien om en konsesjon

De to partilederne gikk kort tid etter rett i tottene på hverandre, og Listhaug har i ettertid bedt om en beklagelse fra Vedum.

Med en utskrift av et offisielt brev i hånden gikk han til angrep på Fremskrittspartiets leder, som han mer eller mindre beskyldte for å sette i gang hele elektrifiseringsprosessen.

Dette til tross for at Fremskrittspartiet og Listhaug nå altså er motstandere av elektrifiseringen.

– Dette er et brev som ble sendt da Frp hadde olje- og energiministeren, sier finansminister Vedum som også kan fortelle at den høsten brevet ble sendt, var det Kjell-Børge Freiberg og Sylvi Listhaug som var olje- og energiministere, begge fra Fremskrittspartiet.

– Nå snakker hun altså mot Melkøya som hun selv hadde ansvar for å sende et brev og sa «go» på. Det er store ord og tomme lovnader, avslutter han.

I brevet, datert 8. oktober 2019 og signert én avdelingsdirektør og én saksbehandler i Olje- og energidepartementet, fremkommer det at Statnett i forkant har bedt departementet gjenoppta behandlingen av en konsesjonssøknad.

For å elektrifisere Melkøya må det nemlig bygges en kraftlinje mellom Hammerfest og Skaidi. Og søknaden om å få lov til det, lå allerede inne hos departementet i 2019. Før brevet Vedum viser fram på tv ble sendt, har nemlig følgende skjedd:

• 2009: Statnett søker om å få lov til å bygge kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest. Begrunnelsen er blant annet behovet for mer kraft i framtiden. Elektrifisering er nevnt, men ikke som hovedbegrunnelse.
• 2012: NVE svarte at det er greit, men vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet.
• 2015: Olje- og energidepartementet bestemmer at Statnett kan bygge til Skaidi, men ikke hele veien til Hammerfest. «Klagesaken for strekningen Skaidi – Hammerfest avgjøres først etter at konseptvalgutredning for kraftforsyningen i Nord-Norge er behandlet», skriver de i konsesjonen.
• 2016: Statnett publiserer utredningen departementet ville vente på. De konkluderer, avhengig av framtidsscenario, med at en strekning mellom Skaidi og Hammerfest er samfunnsmessig rasjonelt.
• 2019: Equinor ser på mulighetene for elektrifisering av Melkøya, og Statnett spør departementet om ikke de skulle ha plukket opp behandlingen igjen.

Svaret til Statnett kommer i form av et brev fra departementet, og det er dette brevet Vedum viste frem på TV 2.

Oppsummert og oversatt fra byråkrat-språk svarer departementet: Joda, vi kan se på dette. Men vi må nesten få oppdaterte konsekvensutredninger og begrunnelser. Faktagrunnlaget fra 2009 og 2011 er for gammelt.

Det er altså dette svaret Vedum legger til grunn for at Listhaug sa «go» til elektrifiseringen av Melkøya.

«Go»?

Var dette brevet virkelig et «go» på elektrifiseringen av Melkøya?

– Frp og Sylvi Listhaug har nå brukt hele valgkampen på å kritisere Melkøya og elektrifisering. Det mener jeg er er kraftig forenkling, og mener at hun da fraskriver seg ansvaret hun og Frp selv har hatt i prosessen, skriver Vedum til Faktisk.no.

Som vi har sett er det riktig at elektrifiseringen av Melkøya er avhengig av en ny ledningstrasé. Denne var allerede søkt om i 2009, da med potensiell elektrifisering kun som en delbegrunnelse.

I konsesjonsvedtaket skriver departementet at den siste strekningen skal vurderes på nytt etter at Statnett har kommet med sin konsekvensutredning om kraftforsyningen i Nord-Norge. Denne kom i 2016, og her er den siste strekningen nevnt flere ganger.

I august 2019 ber Statnett om at departementet starter behandlingen igjen. Da er begrunnelsen en eventuell elektrifisering av Melkøya. Departementet svarer som nevnt at de skal se på saken, men trenger et oppdatert faktagrunnlag.

Med gitte forutsetninger er det altså riktig, som Vedum sier, at Fremskrittspartiet «stoppet at man skulle stanse elektrifiseringen». Da må man i så fall legge til grunn at et vedtak i bero er det samme som stans og at vurderingen i bero handlet om elektrifisering, til tross for at dette ble løftet som hovedbegrunnelse først i 2019.

Men det etterlatte inntrykket, at konsesjonsprosessen starter med et brev fra departementet i oktober 2019, bør man ha en del godvilje for å gi ministeren rett i.

Vedum er ikke enig.

– Brevet jeg viste frem, og som alle selv kan lese, viser at det var Frp i regjering og med olje- og energiministeren som åpnet opp igjen prosessen om elektrifisering av Melkøya, etter at den hadde ligget i bero, konkluderer han.

Freiberg eller Listhaug?

Hva så med Listhaugs ansvar for brevet?

Det er riktig at Fremskrittspartiet satt på Olje- og energidepartementet da brevet ble sendt, men det var Kjell-Børge Freiberg som var statsråd, ikke Listhaug. Hun tok over først to måneder etter at brevet ble sendt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener likevel han var tydelig nok i utspillet sitt, og viser i tillegg til at Listhaug som medlem av den samme regjeringen tross alt hadde et indirekte ansvar.

– Jeg presiserte i mitt innlegg at det var Freiberg og Frp som satt i regjering og departementet når det ble gjort, skriver han.

Sitatet han ga var «Dette ble signert høsten 2019, og hvem var olje- og energiminister høsten 2019? Jo, det var Freiberg fra Frp og Sylvi Listhaug fra Frp».

– Listhaug var på dette tidspunkt selv statsråd i et annet departement og nestleder i Frp. Hun må derfor også ta sin del av ansvaret for prosessen med elektrifisering som skjedde på hennes vakt, avslutter finansministeren.