Vi vet ikke lenger om det er billigst å fylle bensin mandag morgen
Påstand
Det er billigst å fylle bensin mandag morgen
Konklusjon
Det var lenge billigst å fylle bensin mandag morgen etterfulgt av søndag og torsdag formiddag. Nå viser nye analyser at mønsteret er brutt. Forbrukerne kan ikke lenger vite om det er billigst å fylle bensin mandag morgen, men må følge med i markedet på når og hvor bensinen er billigst.
Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utarbeidet i samråd med FBI, og baserer seg på innspill fra publikum og diskusjoner på nett eller i redaksjonene.
Gjennom lang tid har mange forbrukere tilpasset seg et fast prismønster for bensin, for å fylle bensin på tidspunktene det har vært billigst. Forbrukerrådet gjorde en undersøkelse i 2016 som viste at 59 prosent av de spurte forbrukerne nevnte mandag, mens 54 prosent nevnte søndag som den billigste dagen.
Konkurransetilsynet har dokumentert et fast ukesmønster for bensinpriser i Norge igjennom mange år:
Det var aller billigst bensin mandag morgen, etterfulgt av en rask prisoppgang rundt lunsjtider på mandag. Deretter sank prisene til den nådde en ny bunn torsdag morgen, før de skjøt opp til en ny pristopp midt på dagen på torsdag, før det igjen sank ned mot søndag og mandag morgen.
Men er det fremdeles slik?
Konkurransetilsynet lurer også
Da Faktisk.no startet denne faktasjekken i desember 2017, kontaktet vi Konkurransetilsynet, som samler inn data fra norske drivstoffkjeder og analyserer konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Sigurd Birkeland er økonom, og har arbeidet med prisanalyser for drivstoffmarkedet. Han fortalte at Konkurransetilsynet ikke kunne gi oss et godt svar - de visste ikke selv:
Hadde du stilt meg spørsmålet for en måned siden, hadde jeg svart mandags morgen. Men nå tror vi det har vært endringer i markedet, så nå er det vanskelig å uttale seg bombastisk.
Konkurransetilsynet har tidligere analysert drivstoffprisene i flere omganger. 29. november 2017 lanserte imidlertid en av de store drivstoffkjedene, Circle K, en ny prisstrategi. Kjeden hadde et uttalt mål om å bryte det etablerte ukesmønsteret, noe som kan ha endret bildet helt.
Denne strategien kommer vi tilbake til senere i faktasjekken. Først vil vi se på hvordan drivstoffprisene har utviklet seg over tid.
Tidlig utvikling og lokale priskriger
Faktisk.no har gått tilbake i medieomtale av bensinpriser for å se på utviklingen, og mønsteret har ikke alltid vært det samme:
- I mars 2002 meldte Aftenposten at bensinen alltid er billigst på tirsdager, og i flere år etter dette ble det jevnlig advart mot å fylle bensin på mandager.
- I 2005 dukket det opp artikler om at bensinen var billigst i helgen med søndag som den billigste dagen.
Samtidig ble det rapportert om flere eksempler av «lokale priskriger», hvor konkurrenter kivet om å sette ned prisene. Slike bensinkriger førte til lokale ukesmønstre som ikke stemte overens med totalbildet i Norge. Blant annet i artikkelen «Skiftet pris 26 ganger på en uke» i Agderposten 19.10.2005 (ikke på nett). Selv om lokale forhandlere regelmessig rettet seg etter veiledende pris fra kjedekontoret, tilpasset de seg en lokal konkurransesituasjon som ga lokale utslag i prissettingen.
Gammelt mønster
I 2008 kom forskere fra Norges Handelshøyskole (NHH) med forskningsrapporten Gasoline prices jump up on Mondays: An outcome of aggressive competition? som analyserte ukentlige prissvingninger fra 2003 til 2006. Forskerne pekte på et fast ukesmønster over tid som tydet på koordinert atferd i bransjen. I april 2004 hadde dagen med høyest pris endret seg fra torsdag til mandag, og samtidig økte fortjenestemarginen. NHH-forskerne stilte spørsmålet om ukessyklusen kunne være styrt av selskapene sentralt, fordi det kunne være lønnsomt for dem. Forskerne mente at praksisen var så påfallende at Konkurransetilsynet burde se på saken.
Dette førte igjen til spørsmål i Stortingets spørretime 9. april 2008 om hvordan Konkurransetilsynet ville følge opp bensinprisutviklingen. Konkurransetilsynet analyserte og rapporterte deretter til Fornyings- og administrasjonsdepartementet at årsaken til mønsteret var at de enkelte aktørene tilpasser seg konkurransen i markedet. Konklusjonen var at ukesmønsteret virket skjerpende på konkurransen, og kunne komme forbrukerne til gode.
I 2010 kom Konkurransetilsynet med rapporten Det norske drivstoffmarkedet. Der konstaterte tilsynet at et ukesprismønster var etablert i markedet, med høy pris mandag ettermiddag, og deretter fallende priser gjennom uken. De pekte også på at det var klare geografiske forskjeller i både prisnivå og prismønster, og tilsynet var ikke bekymret for konkurransesituasjonen.
Stilltiende koordinering av priser
I 2014 var tonen en annen. Med rapporten Drivstoffmarkedet i Norge - marginøkning og ny pristopp uttrykte Konkurransetilsynet flere bekymringer: De så at en ny pristopp hadde oppstått på torsdager, og at fortjenesten på drivstoff var høyere i Norge enn i Sverige. Tilsynet mente at det tydet på at konkurransesituasjonen var begrenset, og ville derfor følge nøye med på utviklingen i markedet.
I 2015 ble Konkurransetilsynet tydelig bekymret for en koordinering av prissettingen, og uttalte at konkurransen i markedet var vesentlig begrenset:
Bakgrunnen for dette er at de fire nasjonale drivstoffkjedene har klart å stilltiende koordinere sin atferd i markedet blant annet gjennom en felles prisoppgang hver mandag og torsdag.
Konkurransetilsynet hadde innhentet informasjon som viste at mange av selskapene hadde en strategi i lokale markeder om å holde høyest mulig priser og sikre fortjeneste fremfor å utfordre nabostasjonene ved å sette lavere priser.
Tilsynet ville da ta grep for å unngå prissamarbeid i markedet.
Stor gevinst for leverandørene
Birkeland i Konkurransetilsynet forteller at prisutviklingen ble påvirket av lokal konkurranse i et område, men fulgte et et fast ukesmønster inntil helt nylig:
Prisen var aller lavest mandags morgen, før bensinforhandlerne samlet rykket prisen opp rundt lunsj mandag. Så underbød leverandører hverandre, ved å senke prisene til under konkurrentenes for å tiltrekke seg kunder. Leverandørene kjørte rundt noen ganger hver dag for å sjekke prisene, og bestemte lokalt om de skulle gå ned i pris, før de igjen satte opp prisene i en ny koordinert restart rundt lunsj på torsdag. Deretter sank prisene igjen gradvis gjennom uka, til en dupp som nådde bunnen mandag morgen. (Faktisk.nos uthevinger)
Dette mønsteret kan vi se i tabellen under. De siste offentlig tilgjengelige tallene er for årene 2012-14, men Birkeland forteller at mønsteret var det samme i 2015, 2016 og 2017 til og med november. Faktisk.no har fått tilgang til tall for juli til november 2017, som viser samme mønster, men med lavere prisbunner og høyere pristopper enn tidligere.
Tilsynet har sett faste prissykluser i mange land, men det var spesielt i Norge at prisene ble økt samtidig i hele landet mandag og torsdag ettermiddag. Konkurransetilsynet mener at aktørene i markedet antakeligvis kan høste stor gevinst ved koordinert atferd, noe som igjen går ut over forbrukerne.
Ny prisstrategi - nytt mønster?
I november 2017 skjer det noe helt nytt i markedet. En av de store forhandlerne, Cirkle K, går ut med en ny prisstrategi: De vil bryte mønsteret med lavpris to dager i uka, og redusere svingningene.
Hvordan påvirker dette drivstoffprisene?
Da Faktisk.no kontaktet Konkurransetilsynet før jul i fjor lurte de på akkurat det samme som oss. Tilsynet ønsket også å gjøre en helt ny analyse av tallene, men måtte vente til årstallene for 2017 kom inn i februar 2018. Nå er tallene gjennomgått, og vi kan se hvordan utviklingen har vært:
Vi ser et tydelig brudd med det gamle ukesmønsteret, så forhandlerne har tydeligvis hatt påvirkningskraft til å endre mønsteret når de gikk inn for det. Figuren over viser at prisen går opp flere ganger i løpet av uka, i noe som tilsynelatende kan se ut som et nytt mønster med topper og bunner.
Birkeland minner om at dette er et gjennomsnitt av en hel måned, og forteller at tallene viser forskjellige mønstre for hver uke i desember. Når han har gått igjennom prisene for hver enkelt uke, varierer hvilke dager prisene settes opp og ned igjennom hele uka, og dette slår ut som topper i månedsgrafen. Dermed er det ikke etablert et nytt mønster.
Vet ikke lenger
Endring i mønsteret i for desember 2017 er et markant brudd fra tidligere prismønster, og Birkeland beskriver utviklingen slik:
Prismønsteret for drivstoff som har vært stabilt i en rekke år synes nå å være brutt, men det er ikke klart for oss om dette mønsteret har stabilisert seg. Konklusjonen er derfor at vi siden desember i fjor, ikke lenger vet hvilken dag som er billigst.
Konkurransetilsynets oversikt over drivstoffpriser i Norge inkluderer alle prisene til de fem største kjedene, altså over 90 prosent av volumet. Men tallene går kun ut året 2017. Deres analyser beskriver altså endringen i prissyklus i desember 2017, men ikke situasjonen i mars 2018. Det er en veldig kort periode, og Birkeland forteller at det er vanskelig å si noe bastant så tidlig:
Prisen på drivstoff er noe vi følger med på og vi vil snart kunne si mer om utviklingen, slik at vi gjennom informasjon om prismønsteret kan gi en hjelpende hånd til de som ønsker å fylle billig drivstoff.
Brukerrapporterte tall
Faktisk.no ville undersøke hva som har skjedd siden desember 2017, for å se om et nytt mønster kan være etablert frem mot mars 2018. Vi har fått tilgang til datasettet fra appen BensinPris, som gir oss helt ferske tall. Joachim Gresslien, en av utviklerne av appen, forteller at brukere av appen selv registrerer pris som de har observert på bensinstasjoner.
Vi har fått tilgang til tall innrapportert fra januar 2017 til og med februar 2018. Totalt utgjør dette 123 629 observasjoner av B95-priser, fordelt på 1640 stasjoner rundt i landet. Tallgrunnlaget er mye mindre enn Konkurransetilsynets, og påliteligheten til dataene er avhengig av brukernes aktivitet.
Allikevel kan disse tallene gi oss et bilde av en utvikling som er dramatisk endret fra november 2017:
Innrapporterte tall for januar til november 2017 viste samme bilde som Konkurransetilsynets, med et tydelig repeterende mønster i uka. Men akkurat som med tallene fra Konkurransetilsynet, skjer det et markant brudd fra desember 2017.
Prisene varierer nå fra dag til dag og fra uke til uke. Forskjellene fra uke til uke og fravær av et tydelig mønster fortsetter i januar og februar 2018. Vi skal være forsiktige med å konkludere på grunnlag av tallene, men de gir allikevel en tydelig pekepinn om en endring som har holdt seg til februar 2018. Noen av de mest markante bunnene i grafen over er fra en periode av natten når det er få rapporteringer. Enkeltrapporteringer kan derfor gjøre store utslag.
Når går prisene opp?
Birkeland har fått tilgang til tallene fra BensinPris-appen, og sier de er interessante, men ikke gir hele bildet. Han mener at datakvaliteten er ikke slik at han kan uttale seg sikkert om hvorvidt det er etablert nye prismønster i markedet. Allikevel har han gjort en utregning som kan si noe om utviklingen.
Han har hentet ut tall for de 96 stasjonene som har mer enn 100 observasjoner etter 1. sept. 2017, og analysert hvilke dager prisen har økt med minst 50 øre per liter i de rapporterte tallene:
Vi ser her at fra et gjentagende mønster i september, oktober og november, blir bildet for desember, januar og februar mye mer uforutsigbart. Tallene gir inntrykk av at det fortsatt ikke har satt seg et nytt mønster.
Følg med på prisene
I dagens marked kan ikke forbrukere lenger vite når i uka det er billigst å fylle bensin. Oppmerksomme forbrukere har kanskje allerede observert at det gamle mønsteret er endret. Foreløpig ser vi ikke et nytt etablert mønster, og kan ikke gå på autopilot og forvente at det er billigst å fylle tanken søndag eller mandag morgen.
Birkelands oppfordring er helt til slutt at bilister må følge med på prisene, og tanke når det er billigst:
Vi oppfordrer bilistene til å følge med på hvor og når bensinen er billigst – da vil alle kunne påvirke den lokale konkurransen. Desto flere som er prisbevisste, desto større er potensialet for at selskapene ikke lykkes med å sette høye priser.