Nei, oppdretts­laksen spiser ikke fem ganger så mye mat som den gir oss

Oppdrettslaks blir ofte trukket fram som et bærekraftig alternativ til kjøtt, fordi den trenger mindre mat for å vokse enn kylling, gris og storfe, ifølge en rapport fra matforskningsinstituttet Nofima.

I en Facebook-video hevder imidlertid Framtiden i våre hender (FIVH) at norsk oppdrettslaks spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss. Dette illustrerer de med én porsjon laks og fem porsjoner ingredienser av fiskefôr som ser spiselig ut.

Leder i FIVH, Anja Bakken Riise, sier følgende i videoen:

– Så hva spiser egentlig oppdrettslaksen? Jo, den spiser soya, rapsolje, småfisk, multivitaminer, favabønner, grønne erter, hvete og mais. Men hvor mye av denne maten trengs for å lage én fiskefilet på 125 gram? For å lage én porsjon laksefilet trengs ikke bare én, men fem porsjoner med mat. Det går altså fem ganger mer menneskemat inn i en oppdrettslaks enn det som kommer ut.

– Kunne mettet 12 millioner mennesker

I en artikkel på nettsidene sine har FIVH regnet ut at laksen spiser «mat» som kunne mettet 12 millioner mennesker, mens laksekjøtt bare metter 2,4 millioner mennesker, målt i kalorier. De mener derfor at oppdrettsnæringen ikke bidrar til å utrydde sult.

– Ingen som bruker fem ganger mer menneskemat enn de produserer, kan på ramme alvor påstå at de bidrar til å øke verdens matproduksjon, hevder Riise i artikkelen.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden om at «laksen spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss».

Mener potensiell menneskemat

Faktisk.no tar kontakt med fagleder for klima og miljø, Håkon Lindahl, i Framtiden i våre hender. Han har skrevet rapporten «Fem måltider inn, ett måltid ut», som påstanden i videoen og artikkelen bygger på.

– Vi har ikke sett på hva som brukes som menneskemat i dag, men hva som potensielt kunne vært brukt som menneskemat, presiserer han i en e-post.

I rapporten skriver imidlertid FIVH at laksefôret hovedsakelig består av råvarer som mennesker «kunne spist direkte».

Det er mest naturlig å faktasjekke hvor mye av fôret som i dag kan spises av mennesker, fordi Framtiden i våre hender bruker nåtid i påstandene sine:

Det går altså fem ganger mer menneskemat inn i en oppdrettslaks enn det som kommer ut.

Laksen spiser fem ganger mer mat enn den gir oss.

Norsk oppdrettslaks spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss.

Har trukket fra slakteriavfall

Framtiden i våre hender har beregnet at råvarene i fiskefôret kunne ha mettet fem ganger flere enn laksen kan mette, ifølge rapporten.

De har i regnestykket lagt til grunn at om lag 65 prosent av laksen er spiselig.

Laksefôret består hovedsakelig av råvarer som mennesker kunne spist direkte, som korn, matolje, belgvekster og fisk, konkluderer rapporten.

FIVH har inkludert fisk som idag fanges spesielt for å brukes som fiskemel og fiskeolje. Lindahl innrømmer at en del av villfisken som brukes i fôret, ikke brukes til menneskemat - kun til dyrefôr.

– De fleste fiskeartene som inngår i fôret kan også brukes som menneskemat. De viktigste er brisling, sardiner, lodde, ansjos, lysing og sild, ifølge Lindahl.

Han understreker at de har holdt fiskeavskjær utenfor beregningen. Dette utgjør bare 5,4 prosent av fôret.

Under er en oversikt over hva oppdrettslaksen spiser. Råvarer til dagens fiskefôr består av en blanding av korn, belgvekster og fisk. Omtrent 70 prosent er fra planteriket, resten er fra fisk, krepsdyr, mineraler og vitaminer.

Lindahl mener likevel at FIVHs beregning er konservativ, fordi de har sett bort fra kaloritapet ved prosessering av plantefôr. Det går for eksempel med 1,7 tonn soyabønner for å produsere ett tonn soyaprotein-konsentrat, som er i fiskefôret.

Video viser ikke fiskeslo og innvoller

Faktisk.no tar kontakt med Mads Martinsen, direktør for produktutvikling hos fôrprodusenten Skretting.

Han mener det er langt mer av fôret som vi ikke ville spist direkte, enn avskjær.

– Bildene av råvarene som brukes i videoen av middagsrettene, er ikke representativt for de råvarene som faktisk går inn i laksefôret, skriver Martinsen i en e-post.

– Vi bruker fiskeslo og maisgluten, og ikke det som blir dratt opp av handleposen i videoen. Fôrleverandørene utnytter ressurser som i dag ville gått til spille fordi få vil spise det. Det utgjør 34,5 prosent av ingrediensene, skriver Martinsen.

Dette gjelder råvarene fiskemel, fiskeolje, hvetegluten, erteproteinkonsentrat og solsikkemel som FIVH hevder er menneskemat.

Fiskemelet og fiskeoljen er fra såkalt industrifisk, som ikke blir solgt som menneskemat. Hele fisken males opp, inklusive innvoller, skinn og bein.

Restproduktene hvete- og maisgluten er heller ikke noe vi spiser, selv om det kan tilsettes i mindre mengder i annen matproduksjon.

Bare halvparten kan kjøpes i matbutikken

Hvor mye av laksefôret spises, eller kan spises av mennesker idag?

Faktisk.no har gitt kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen listen over råvarene i fiskefôret. Hun har forelagt listen for Meny-butikker med størst vareutvalg.

– Det er ingen påfallende korrelasjon mellom bestanddelene i fiskefôr og råvarer vi selger for menneskelig konsum i våre dagligvarebutikker, opplyser Søyland.

Av 18 råvarer er det bare fem som selges som matvarer i Meny-butikker per i dag. Det er rapsolje, hvetemel, erter, solsikkefrø, linfrøolje og soyabønner. Disse seks matvarene utgjør 49,3 prosent av laksefôret.

Om vi tar med fiskeolje, som for eksempel tran, utgjør matvarer 57 prosent av fôret.

Håkon Lindahl i FIVH understreker at rapporten analyserer hvordan store deler av ingrediensene i fiskefôret kan prosesseres slik at de kan spises av mennesker, både i og utenfor Norge.

– Litt av poenget i notatet er jo at oppdrettsnæringen tar mat fra til dels fattige land, putter maten inn i laks, og selger laksen til rike markeder - samtidig som oppdrettsnæringen hevder å bidra til å nå FNs bærekraftsmål å utrydde sult. 

Overdrivelse

Faktisk.no tar kontakt med Birger Svihus. Han er professor i ernæring ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forsker på ernæring hos både mennesker og husdyr.

Han sier at FIVH tar feil i sin påstand om at laksen spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss.

Spørsmålet om hva som er menneskemat eller ei, er komplisert. Det finnes ikke noe fasitsvar, understreker han.

– Det er imidlertid åpenbart at FIVHs forutsetning om at alt unntatt slakteriavfallet er menneskemat, er en overdrivelse. Å regne med at alt kan bli spist, blir feil, sier Svihus.

Bortimot 50 prosent av fôret målt i energiinnhold, inneholder råvarer som allerede i dag inngår i matvarer, som hvete, rapsolje og erter.

Men det må tas forbehold om at kvaliteten vil være for lav til bruk for menneskemat for noen av disse råvarene, understreker han.

Hvor mye mer av fôret som kan brukes som mat, avhenger av kulturelle og kulinariske faktorer som er foranderlige og som varierer fra befolkning til befolkning.

– Det er likevel åpenbart en overdrivelse å si at det er fem ganger mer effektivt å bruke fôret som menneskeføde direkte, sier Svihus.

Ifølge Framtiden i våre hender kan mennesker spise alt unntatt avskjær.

Spiser rundt to ganger mer

I et spiselig lakseprodukt sitter man igjen med 24 prosent av energien fra fôret, ifølge en studie gjort av forskerne Trine Ytrestøyl, Turid Synnøve Aas og Torbjørn Åsgård ved Nofima.

– Energien som er igjen i laksefilet fra fôr vil variere noe med fettinnholdet i laksen, som igjen vil variere med årstid og størrelse på fisken. Men vi kan anslå at andelen ligger på mellom 20 og 25 prosent i dagens kommersielle lakseproduksjon, bekrefter Ytrestøyl.

– Det betyr at dersom vi mennesker kunne spist og utnyttet all energien i fiskefôret, ville det vært omtrent fire ganger mer effektivt å bruke fôret som menneskeføde. I praksis vil effektiv utnyttelse av fôret være noe lavere fordi vi mennesker fordøyer energien i spiselig lakseprodukt mer effektivt, sier Svihus ved NMBU.

I Nofima-studien har forskerne tatt utgangspunkt i den totale energiverdien i fôret, og ikke bare den beregnede mengden energi laksen og mennesker kan utnytte, slik FIVH har gjort.

– Om vi tar utgangspunkt i at vi per i dag kan spise omtrent halvparten av fiskefôret direkte, kommer vi frem til tallet to, forklarer Svihus.

Det vil si at det ikke vil være fem ganger mer effektivt å bruke fiskefôret som mat direkte, men «bare» dobbelt så effektivt.

– Med en liberal tilnærming vil vi kunne si at å bruke fôret til mat direkte, er rundt 2,5 ganger mer effektivt enn å fôre laksen.

Dette vil altså si at én porsjon laksefilet tilsvarer 2,5 tallerkener vegetarmat, rapsolje og fisk, og ikke fem tallerkener.

Mer effektivt, men urealistisk

– Framtiden i våre hender har i teorien rett i at det nok vil være mer effektivt å bruke råvarene til humant konsum direkte, selv med den strengeste vurderingen av hva som kunne vært brukt som mat, mener Svihus.

En del av fisken som i dag inngår i fiskefôret, kunne vært brukt til menneskemat direkte, ifølge en rapport fra FAO, Fisheries and Aquaculture Technical Paper.

– Men det er urealistisk å anta at alt kunne vært brukt til mat, mener Svihus.

Siden matindustrien alltid vil være villig til å betale mer enn fôrindustrien, vil de fleste produsenter foretrekke å selge produktene som mat om det er mulig, sier han.

Industrifisken som brukes til fiskemel og olje, fiskes derfor bare fordi det er et marked for fiskemel og -olje til fiske- og dyrefôr.

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Ole Torrissen, mener også at Framtiden i våre hender i prinsippet har rett i at deler av fiskefôret kan brukes som menneskemat.

– Det er ikke noe i veien for at vi kan spise innvoller, men tarmer og lever er ikke særlig foretrukket smaksmessig av oss, mens laksen synes det er ok, sier Torrissen.

– I praksis vil derfor bare en brøkdel av fôret være aktuelt som mat, sier han.

Ikke høy nok kvalitet

Ifølge seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima, regnes mye av råvarene i fôret for å ha dårligere kvalitet (feed grade) enn det som går til humant konsum (food grade). Hun forsker på å effektivisere produksjonen av laks, slik at bransjen får mest mulig igjen av de råvarene som går inn.

Favabønner kan spises av mennesker, men noen sorter av favabønner har for lite smak til at de blir brukt som menneskemat. Det er vanskelig å si hvor mye som er salgbart.

– Mye av kornet som dyrkes i Norge, går til dyrefôr i stedet for til bakevarer, fordi det ikke har god nok kvalitet, sier Ytrestøyl.

Resten brukes som menneskemat eller til produksjon av biodrivstoff.

– Mye av råvarene i laksefôret har ikke god nok kvalitet til å kunne spises av mennesker. De må behandles på en annen måte for å være egnet som menneskematen, sier hun.

Uhygienisk fiskeråstoff

Kveiten som brukes til fiskefôr, tilfredsstiller ikke kvaliteten til salg som menneskemat, ifølge Torrissen ved Havforskningsinstituttet.

Mye av fisken som brukes til fiskefôr, er småfisk med mye bein som gjør den lite egnet til matfisk. Det er også høyere hygieniske krav til menneskemat enn til fôr.

– Mangel på kjøling av fiskefangsten fører for eksempel til at fôrfisken kan ha begynt å råtne ved prosessering, sier Birger Svihus ved NMBU.

Han tilføyer at en del av fôrfiskeoljen kunne også ha blitt brukt til mat direkte, men at dette er kontroversielt og vanskelig, både med tanke på smaks- og hygienebetraktninger og med tanke på helse.

Tidligere ble endel av fiskeoljen prosessert til bruk i margarin, men dette har man sluttet med av helsemessige årsaker.

Ikke alle vil bli vegetarianere

– Selv om det mest effektive er å spise kun plantekost for å utnytte innholdet av energi og protein i råvarene, må det sees i den store sammenhengen, påpeker Trine Ytrestøyl i Nofima.

– Hvis vi slutter å produsere laks i Norge i dag, vil ikke det føre til at 12 millioner mennesker spiser fôrråvarene i stedet. Problemet er at de fleste mennesker i verden ikke er villige til å spise kun plantekost i dag, sier hun.

Ytrestøyl sier at dersom råvarene ikke ble brukt til laksefôr, ville de nok gått til kylling, svin eller storfeproduksjon. Da ville vi fått mindre energi igjen per energi vi putter inn, sammenlignet med lakseproduksjon.

Da blir neste dilemma hva som er det mest miljøvennlige alternativet av fisk eller kjøtt, sier forskeren.

Laks er kilde til protein

Svihus understreker at laksen ikke først og fremst er en kilde til energi, men heller en kilde til protein.

– Laksen har mer effektiv omforming av fôrprotein til matprotein enn energi. Protein er i tillegg et mer begrenset næringsstoff for mennesker på verdensbasis, sier han.

Kvaliteten på lakseprotein er betydelig høyere enn for fôrproteinet, som følge av en bedre aminosyre-sammensetning.

I tillegg er laks betydelig mer høyverdig mat enn fôr. Vi fordøyer lakseprotein bedre enn fôrprotein.

Nesten all laksen blir utnyttet

Fôrprodusenten Skretting mener dessuten at det er riktig å regne energien i hele fisken, ikke bare i fiskefileten, fordi en stor andel av resten av oppdrettsfisken utnyttes til kosttilskudd til mennesker og dyrefôr. I hele fisken er det igjen 40 prosent av energien fra fôret.

Ytrestøyl i Nofima bekrefter dette tallet.

– Dermed blir regnestykket 2,4 tallerkener, ikke 5, sier Martinsen i fôrprodusenten Skretting.

I 2016 ble 75 prosent av restråstoffet fra fiskeri- og havbruksnæringen brukt til ingredienser i fôr eller til humant konsum, ifølge en rapport fra Sintef Ocean. Fra havbruk utnyttes 91 prosent av restråstoffet, og andelen er økende.

Fôret går til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr. Sjømatprodukter, tran og kosttilskudd går til menneskebruk. Noe brukes også i farmasi- og kosmetikkindustrien.

Ifølge Sintef ble rundt seks prosent direkte til konsum av sjømatprodukter, som for eksempel tørkede fiskehoder, rogn, lever og tunger, i 2016. I tillegg blir omtrent tre prosent brukt til indirekte humant konsum, i form av tran eller proteinekstrakter.

Rester blir proteintilskudd

I dag består rundt 30 prosent av det marine fôret av avskjær fra fiskeforedlingsindustrien.

– Det er mulig å lage proteintilskudd, fettsyrer og vitamintilskudd av dette, og det forskes på utnyttelse av restråstoff til slike nisjeprodukter, sier Ytrestøyl.

Mye av restråstoffet fra fiskeindustrien går dessuten fortsatt rett på havet, så det er et stort potensial for å utnytte mer, sier hun.

Oppsummering

• I laksefilet fra kommersiell lakseproduksjon, sitter man igjen med 20-25 prosent av energien fra fôret. I hele laksen blir omtrent 40 prosent energi igjen fra fôret, og mye blir utnyttet til dyrefôr, kosttilskudd, kosmetikk og farmasi.
• I prinsippet kan mennesker spise det samme som laksen, men fiskefôret har ikke god nok kvalitet til å selges som menneskemat. Hygienekrav og krav til smak i maten, gjør at bare en brøkdel kan spises som mat.
• Det finnes ikke et fasitsvar på hvor mye av fôret som kan spises av mennesker. I dag kan vi kjøpe omtrent halvparten av fiskefôr-ingrediensene som mat i butikken.
• Legger vi til grunn at halvparten av fôret i regnestykket er menneskemat, blir resultatet at laksen spiser omtrent to porsjoner mat for hver porsjon laksefilet den gir oss.
• Ifølge forsker Birger Svihus ved NMBU vil vi med en liberal tilnærming kunne si at å bruke fôret til menneskemat er rundt 2,5 ganger mer effektivt enn å fôre laksen.
• FIVH viser fem tallerkener med menneskemat. Dette er ikke representativt for alle råvarene som faktisk går inn i laksefôret. De har utelatt å vise for eksempel fiskeslo, fiskemel (oppmalte innvoller, skinn og bein), fiskeolje og solsikkemel.
• Det er overdrevet å legge til grunn at alt unntatt avskjær i fôret er menneskemat.

Tilsvar

Kommunikasjonssjef i Framtiden i våre hender, Anne Kari Garberg, har blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon. Under følger en forkortet versjon av tilsvaret. Du kan lese hele tilsvaret her.

Faktisk.no tar faktisk helt feil. Faktisk.no har misforstått vår undersøkelse. Det Framtiden i våre hender har undersøkt er hvor mye menneskemat ingrediensene som inngår i fiskefôret representerer, dersom man istedenfor å bruke ingrediensene som fôr, brukte dem som menneskemat.

Vi har ikke sett på hvor mye ingrediensene i fôret som nordmenn i dag ville og kunne spise med dagens prosessering og dagens smak. Det er for eksempel ikke marked eller tradisjon for å spise peruansk ansjos i Norge, men det er en viktig del av kostholdet til fattige mennesker andre steder i verden.

Vegetabilske ingrediensene i fôret samt fisk som fiskes til fôr, behandles per i dag ikke med de samme hygieniske standardene som menneskemat krever. Men dette dreier seg om prosedyrer for innhøsting og metoder for prosessering og er et svært dårlig argument mot vår konklusjon.

Garberg viser til seks punkter, som hun utdyper i det fullstendige tilsvaret:

1. Ytrestøyl-artikkelen som Faktisk.no sin journalist på et visst tidspunkt refererte til, opererer med et uvanlig høyt tall for energiinnhold i laks.
2. Snever definisjon av «menneskemat» til grunn.
3. For de vegetabilske råvarene er det et vesentlig energitap fra spiselig råvare til prosessert fôrråvare.
4. Å snakke om hvor effektivt mennesker utnytter forskjellige matvarer er interessant, men ikke relevant for konklusjonen vår.
5. Det meste av fiskeoljen og fiskemelet kommer fra matfisk.
6. At protein er en begrenset ressurs på verdensbasis er strengt tatt ikke relevant verken for vårt notat eller deres faktasjekk.
7. Artikkelen til Faktisk.no lar en av intervjupersonene til slutt si at ikke alle er villige til å bli vegetarianere. Det er helt riktig. Men hva har dette å gjøre med vår utregning?

Konklusjon: Artikkelen fremstår ikke som en faktasjekk, men et forsøk på å bygge opp en argumentasjon mot beregningen vår. For å få dette til, blir våre klare forutsetninger borte og hele vår utregning bevisst eller ubevisst misforstått. Dette er et krevende felt, og vi korrigerer eller justerer gjerne beregninger og tall dersom noen kan påvise at vi har tatt feil eller motargumentene er gode. Men her har Faktisk.no ikke gjort en god nok jobb. Nettstedet har fordreid budskapet, og ikke klart å grave frem overbevisende tall og fakta. Det er selvsagt ingenting i veien med å komme med motargumenter, men da burde Faktisk.no ha skrevet et debattinnlegg.