Viral vindkraft-video er full av feil

Oppdatering onsdag 1. juli 2020: Naturfilmkanalen har sendt Faktisk.no et oppdatert tilsvar. Det kan leses her.

Filmen «Økonomibløffen» har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier etter at den ble publisert i slutten av mai. I filmen, som blant annet er publisert på YouTube, fremsettes det flere oppsiktsvekkende påstander om norsk vindkraft og strømproduksjon i Norge.

Filmen er produsert av Naturfilmkanalen. Bak kanalen står filmskaper Magne Helge Sleire, som tidligere har produsert dokumentarfilmer vist på blant annet NRK. «Økonomibløffen» er en film i en serie kanalen kaller «Møller og avmakt». Filmen er publisert både av kanalen selv og av organisasjonen Motvind.

På rulleteksten for «Økonomibløffen» er også en fagsjef i Motvind Norge, en organisasjon som er imot vindkraftutbygging i Norge, kreditert som faglig konsulent for filmen.

Videoen har over 26 000 visninger på YouTube. På Facebook er den delt mer enn 3000 ganger fra Naturfilmkanalens egne hjemmesider, ifølge analyseverktøyet CrowdTangle. Da Motvind Norge delte filmen som en Facebook-video, fikk den over 175 000 visninger.

Hovedpåstanden i filmen er at vindkraftutbygging i Norge fører til økonomiske tap for norske forbrukere, og at vindkraften er avhengig av økonomisk støtte for å gå i pluss. Dette oppsummerer Naturfilmkanalen som at «[f]olk blir lurt til å betale naturødeleggelser over hele Norge».

I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen av de sentrale påstandene i filmen, spesielt de følgende:

• Norske kraftforbrukere betaler flere milliarder i året gjennom nettleien for at overskuddskraft skal bli solgt og eksportert til utlandet.
• I filmen hevdes det at norske forbrukere vil betale mellom 60 og 100 milliarder kroner for vindkraften. I et dokument de har sendt til Faktisk.no estimerer Naturfilmkanalen blant annet at nordmenn vil betale 11 milliarder til vindkraften gjennom elsertifikater mellom 2015 og 2035. Dette er del av et middelalternativ der vindkraften anslås å ville koste forbrukerne om lag 80 milliarder.
• Såkalt «balansekraft» er en skjult subsidie til vindkraften.

Et tilsvar fra Naturfilmkanalen til opplysningene Faktisk.no legger frem i denne artikkelen, kan leses nederst i saken.

Påstår at nytt nett er subsidie

Ifølge et estimat Naturfilmkanalen har sendt til Faktisk.no, vil vindkraftutbyggingen koste norske forbrukere 34 milliarder i økt nettleie mellom 2015 og 2035. De har ikke svart på Faktisk.nos spørsmål om hvordan de har kommet frem til denne summen, men skriver at det er del av et mellomalternativ der den samlede kostnaden vil ligge på rundt 80 milliarder kroner.

«Økonomibløffen» knytter påstanden om økt nettleie til konkrete utbyggingsprosjekter i det norske strømnettet. I filmen sies det for eksempel:

Ifølge Statnett blir det investert fem og en halv milliard kroner i nye kraftlinjer for å få ut strømmen fra vindkraftanleggene på Fosen. Linjenettet skal i sin helhet betales over nettleien til norske forbrukere. Dette er en skjult subsidie til vindkraften.

Filmen viser også til vedtatte investeringer i nord, og hevder at «disse investeringene er i stor grad grunngitt med utbygging av vindkraft, og vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft i Øst-Finnmark».

Vindkraft skal gjøre kabler lønnsomme

Hovedgrunnen til at de nye kraftlinjene blir bygget, er behovet for å oppgradere strømnettet, blant annet for å bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for økt forbruk.

Når vindkraft trekkes frem i konsesjonsvedtakene, er det fordi det krever en viss vindkraftutbygging i området for at en kraftlinje skal være samfunnsøkonomisk lønnsom.

• Fosen-linjen (Trøndelag): Denne linjen går fra Namsos til Surna, via Fosen. Statnett og Olje- og energidepartementet kom frem til at det ville være mer økonomisk gunstig å bygge en ny linje over Fosen enn å oppgradere en linje i Indre Trøndelag. Forutsetningen var at vindkraftproduksjonen i Fosen-området ville gjøre linjen mer lønnsom.
• Balsfjord-Skaidi-linjen (Troms og Finnmark): Denne linjen skal bidra til å dekke et økende strømforbruk i regionen. I konsesjonen står det at det er lite potensial for vindkraft i området, og at det meste av den nye strømmen som kobles til nettet vil være vannkraft.

Påstanden om at Fosen-linjen er en skjult subsidie til vindkraften er med andre ord klart feilaktig, siden vindkraften er ment å gjøre kabelen lønnsom, ikke omvendt. At Balsfjord-Skaidi-linjen vil legge til rette for en «voldsom utbygging av vindkraft» i Finnmark, er dessuten klart i strid med vurderingen i konsesjonsvedtaket.

Viser til planer som ikke er søkt om i Finnmark

Etter at denne artikkelen ble publisert, har Naturfilmkanalen presisert at de ikke viste til Balsfjord-Skaidi-linjen, men til andre utbygginger i Finnmark.

Det er også andre kraftforbindelser som kan bli bygget i Finnmark. I en e-post skriver Christer Gilje, som er kommunikasjonssjef i Statnett, at en kraftledning fra Skaidi til Hammerfest vil bli utløst om Equinor går for del- eller helelektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya.

Ifølge Gilje vil en eventuell ledning mellom Adamselv og Varangerbotn være delvis begrunnet av tilknytning av vindkraftproduksjon. Han presiser at det ikke er blitt søkt om konsesjon til denne.

I Statnetts nettutviklingsplan for 2019 omtales også en oppgradering av forbindelsen mellom Norge og Finland. Denne er delvis knyttet til vindkraft, men ifølge rapporten «Nett i nord» fra 2019 skal en oppgradering av forbindelsen utredes. Det er altså ikke sikkert at den blir bygget – eller at det blir søkt om konsesjon til å bygge den.

Reduserte nettleien med flere milliarder

«Økonomibløffen» hevder også at norske forbrukere betaler flere milliarder kroner i året for at overskuddskraft skal eksporteres til utlandet. Betalingen skal være knyttet til økt nettleie, ifølge Naturfilmkanalen,

Naturfilmkanalen har ikke svart på spørsmål om hvordan de har kommet frem til at krafteksport innebærer en utgift norske forbrukere må betale gjennom nettleien.

Krafteksport skjer gjennom såkalte utenlandskabler, som brukes til både eksport og import av strøm.

Nettoinntektene fra kablene, som kalles «flaskehalsinntekter», går til å redusere nettleien i transmisjonsnettet.

Statnett har gitt Faktisk.no en oversikt over hvordan utenlandskablene har påvirket nettleien, basert på regnskapstall. Dette gjelder kablene til Nederland, Danmark, Sverige og Finland.

Ifølge disse tallene har kablene samlet bidratt med en reduksjon av nettleien på over 3,17 milliarder kroner i perioden 2006-2019.

Statnett presiserer at det er vanskelig å skille ut kostnadene knyttet til kablene til Sverige og Finland, men Statnett opplyser at det kun er snakk om kostnader til drift og vedlikehold, og at disse er forholdsvis lave. Den reelle reduksjonen i nettleie er derfor antakelig noe lavere enn det som fremgår av tabellen:

Hvis vi ser på kablene til Danmark og Nederland alene, har disse ifølge Statnett bidratt med henholdsvis 828 og 412 millioner kroner i redusert nettleie i perioden, til sammen 1,4 milliarder kroner.

Ubegrunnet om elsertifikater

I filmen trekkes elsertifikatordningen fram som et annet element i regnestykket over det som kalles kostnaden ved vindkraftutbyggingen.

El-sertifikatordningen ble vedtatt i Stortinget i 2011 og trodte i kraft i 2012 som et redskap for å øke vindkraftproduksjonen i Norge. Hva har dette kostet, og hvor lenge skal denne subsidien fortsette?

Og videre:

Norske husholdninger skal betale for el-sertifikatene helt frem til 2035. NVE har estimert den totale kostnaden til ca. 40 milliarder kroner.

Elsertifikatordningen er en folkerettslig avtale med Sverige. Gjennom avtalen ble det etablert et felles elsertifikatmarked for Norge og Sverige. Målet med ordningen er å stimulere til utbygging og «økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder», som det heter i elsertifikatloven. Ordningen er teknologinøytral, og i Norge har vannkraft, vindkraft og solkraft mottatt subsidier i form av elsertifikater.

Ordningen fungerer på den måten at utbyggerne av ny eller økt produksjon av fornybar energi får tildelt 1 elsertifikat per MWh (megawattime) strøm de produserer i 15 år etter utbyggingen. Disse sertifikatene er strømselskapene, som du kjøper strømmen din fra, pålagt å kjøpe fra produsentene.

Prisen er en varierende markedspris. Dermed betaler strømkundene i Norge og Sverige indirekte for sertifikatene over strømregningen.

Overfor Faktisk.no opplyser Naturfilmkanalen at deres beregninger tilsier at elsertifikater til norsk vindkraft vil koste norske forbrukere 11 milliarder kroner i perioden 2015 til 2035.

Faktisk.no har spurt Naturfilmkanalen om hvordan de har regnet ut dette, men ikke fått svar.

Ikke kun et redskap for mer vindkraft

Naturfilmkanalen beskriver elsertifikatordningen som «et redskap for å øke vindkraftproduksjonen i Norge». Men i Norge er det vannkraften som har fått klart mest gjennom denne ordningen.

Tall fra årsrapportene om elsertifikatene, som utarbeides av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), viser at vannkraften har fått 29 millioner sertifikater, mens vindkraften har fått 5,8 millioner:

Det betyr at vannkraft har fått om lag 83 prosent av alle elsertifikatene som er utstedt i Norge, mens vindkraft har fått rundt 17 prosent.

Markedet for elsertifikater omfatter imidlertid både Norge og Sverige. I Sverige har det blitt bygget ut langt mer vindkraft enn i Norge, og samlet sett er det den svenske vindkraften som har fått klart flest elsertifikater, med nesten 54 prosent av alle utstedte sertifikater.

Selv om vindkraft har fått flest elsertifikater hvis vi ser Norge og Sverige under ett, har norsk vannkraft fått betydelig flere sertifikater enn norsk vindkraft.

Siden sertifikatene omsettes i et marked som er felles for Norge og Sverige, kan norske forbrukere ende med å betale for sertifikater som går til svensk vindkraft, mens svenske forbrukere kan ende med å betale for sertifikater som går til norsk vannkraft.

Dette betyr imidlertid ikke at elsertifikatene er et redskap alene for å fremme norsk vindkraftsproduksjon.

Betydelig mindre regning

Ifølge et anslag Naturfilmkanalen har sendt til Faktisk.no, vil elsertifikatene til norsk vindkraft koste forbrukerne 11 milliarder kroner i perioden 2015-2035.

For å finne ut hvor mye elsertifikatene til norsk vindkraft har kostet så langt, har Faktisk.no hentet inn beregninger fra Norwea, en bransjeorganisasjon for vindkraften.

Beregningene er basert på hvor mye norsk vindkraft som blir produsert innenfor elsertifikatordningen i hvert år, samt gjennomsnittsprisen på elsertifikater for det aktuelle året.

Den statlige konsesjonsmyndigheten NVE har gjennomgått og kontrollert beregningene og tallgrunnlaget. Merk at merverdiavgift og transaksjonskostnader ikke er inkludert.

Resultatet indikerer at elsertifikatene til norsk vindkraft vil koste betydelig mindre enn det Naturfilmkanalen påstår.

Hvis vi bare ser på de årene vi har sikre tall for, nemlig perioden 2012-2019, har elsertifikatene til norsk vindkraft kostet 726 millioner kroner.

Hvis vi ser på årene 2015-2035, som Naturfilmkanalen viser til, tilsier regnestykket som er basert på Norwea og NVEs tall at elsertifikatene til norsk vindkraft vil koste totalt 3,23 milliarder kroner.

Beregningene for perioden 2015-2035 hviler blant annet på forutsetninger om hvordan prisen på elsertifikater vil utvikle seg, og hvor mye vindkraft som får utstedt elsertifikater. Siden de er spådommer om fremtiden, kan vi ikke være sikre på om beregningene vil stemme.

Uansett er 3,23 milliarder langt mindre enn de 11 milliardene Naturfilmkanalen hevder at sertifikatene til vindkraften vil koste.

Siden sertifikatene selges i både Norge og Sverige, er det heller ikke slik at norske forbrukere betaler hele regningen for elsertifikatene som har gått til norsk vindkraft.

Balansekraft

Filmen inneholder en egen del om at «vindkraftverk må ha hjelp av andre stabile kraftkilder».

I denne delen av filmen slås det fast at vindkraften får skjulte subsidier gjennom noe som kalles balansekraft eller utjevningskraft:

Vindkraftproduksjonen varierer sterkt etter som det blåser. Alle ustabile produksjonskilder som vind og solenergi må ha balansekraft. Dette kalles også utjevningskraft og er en skjult subsidie til vindkraftanleggene»

De får balansekraften, som vindkraftverkene er helt avhengige av, gratis.

Balansekraft er ekstra kraft som dyttes inn i kraftnettene for å rette opp ubalanser, eller reduksjon i kraftproduksjon om forbruket er lavere enn forventet.

Det er riktig at vindkraftproduksjonen varierer etter værforholdene, men det er helt feil at balansekraften er gratis for kraftselskapene.

Strøm er ferskvare

Kraftnettene må alltid være i balanse. Strøm som er produsert egner seg ikke til lagring, og må derfor brukes. På samme måte må det alltid være nok produsert kraft til å dekke behovet fra forbruket.

Statnett beskriver dette slik på sine sider om kraftsystemet:

Strøm er en ekstrem ferskvare fordi den må brukes i samme sekund som den lages.

I utgangspunktet sikres det at det produseres nok kraft til å dekke forbruket gjennom det ordinære kraftmarkedet.

Selskapene du som forbruker kjøper strømmen din fra anskaffer kraft på forhånd. Kraftprodusentene selger kraften sin til disse strømselskapene time for time – gjerne dagen før. I forbindelse med dette salget melder de inn hvor mye de planlegger å produsere neste døgn time for time.

Om balansen mellom hva som produseres og hva som brukes av strøm ikke er riktig når strømmen faktisk brukes, må dette justeres.

Det er selskapet som styrer sentralnettet for kraft, Statnett, som har fått ansvaret for å sikre balansen. Dette gjør de ved blant annet ved å kjøpe balansekraft. Da justerer f.eks. et vannkraftverk raskt opp produksjonen ved å slippe mer vann gjennom turbinene.

Må betale for ubalanser

Det stemmer som omtalt i filmen at vindkraftverkene ikke produserer hele tiden, og at de ikke selv kan reguleres for å skape balanse om det er mindre vind i en periode.

«Vind- og solkraft har ingen reguleringsevne, og må produsere når energien er tilgjengelig. Det samme gjelder elvekraftverk og småvannkraftverk», kan man lese på nettsiden Energifakta.no Norge. Siden er drevet av Olje- og energidepartementet.

Men det stemmer ikke at balansekraften som da leveres av vannkraftverkene er helt gratis for vindkraftverkene.

Balansekraften, som dyttes inn i kraftnettet når forbruket er høyere enn produksjonen, kjøpes inn av Statnett av egne reserver, kalt regulerkraftmarkeder. Kraftprodusentene som har vært med på å skape ubalansen må der betale for kraften Statnett kjøpte inn.

Professor Magnus Korpås ved Institutt for elkraftteknikk på NTNU er tydelig på at dette ikke kan kalles skjulte subsidier til vindkraftselskapene.

– Det er overhodet ingen subsidier knyttet til det. Den ubalansen må de selv dekke inn gjennom sine strømavtaler og dekke inn ekstrakostnaden ved å kjøpe i regulerkraftmarkedet, sier han til Faktisk.no.

Professoren har forsket på kraftbalanse, regulerkraft, vannkraft og vindkraft. Han forklarer at vindkraftprodusentene må regne inn sin egen ustabile produksjon i den grad de ender med å måtte betale for regulerkraft i balansekraftmarkedene.

– Hvis vindkraftverk har store ubalanser, at de melder inn feil produksjon, så betaler de for regulerkraft, sier Korpås.

Samtidig er det ifølge professoren slik at disse ubalansene ikke nødvendigvis oppstår så ofte fordi vindkraftverkene klarer å spå produksjonen sin ganske godt allerede på forhånd.

– Den merkostnaden for vindeierne og forbrukerne er svært lav i dag på grunn av velfungerende markeder og gode systemer for vindprognoser, sier han.

NTNU-professor Korpås vedgår at det er en fordel for det norske kraftsystemet at vi har mye enkelt regulerbar vannkraft som allerede er bygd ut når det fases inn vindkraft som ikke lar seg regulere. Men han vil ikke kalle det en subsidie.

– Vannkraft har fleksible egenskaper som kommer alle til gode. Vindkraften kan i motsetning til det meste av vannkraften ikke styres i særlig grad, men har egenskaper som er gunstig i et vannkraftbasert system, da vindhastigheten er jevnt over høyest i vinterhalvåret når tilsiget til vannkraftverkene er lavest. Denne gunstige kombinasjonen av vind og vann er dokumentert i forskningsartikler fra bla NTNU, SINTEF, KTH, Roskilde Universitet, VTT og andre forskningsinstitusjoner gjennom flere tiår, skriver Magnus Korpås i en e-post til Faktisk.no.

Tilsvar fra Naturfilmkanalen

Naturfilmkanalen har sendt Faktisk.no et lengre tilsvar på opplysningene som kommer frem i denne artikkelen. Hele tilsvaret kan leses i dette dokumentet. Et oppdatert tilsvar Naturfilmkanalen sendte 1. juli kan leses her.

Utbygging av strømnettet som «skjult subsidie»

På spørsmål om Naturfilmkanalen fremdeles står ved påstanden om at Fosen-linjen representerer en subsidie når det er vindkraften som er ment å gjøre kabelen lønnsom, svarer regissør Sleire slik:

– Statnett har hele tiden vært krystallklare på at denne 420 kV-forbindelsen ikke ville blitt bygd uten at Statkraft bandt seg til å ta en investeringsbeslutning for Fosen utbyggingen av vindkraft.

Ifølge Sleire innebærer dette at forbindelsen er utløst av vindkraftutbyggingen, og at den derfor representerer en subsidie.

På spørsmål om Naturfilmkanalen står ved påstanden om at det er gjort investeringer som vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft i Øst-Finnmark, viser regissør Sleire til ledninger som kan bli bygget mellom Adamselv og Varangerbotn, samt en mulig forbindelse mellom Norge og Finland, samt planer om vindkraftutbygging i Finnmark.

Ifølge Statnett er det ikke søkt om konsesjon til noen av disse prosjektene, og forbindelsen mellom Norge og Finland er heller ikke utredet.

Hele tilsvaret fra Naturfilmkanalen på dette spørsmålet kan leses under punkt 1 her.

Utenlandsforbindelser

I «Økonomibløffen» ble det hevdet at kraftforbrukere betaler flere milliarder i året gjennom nettleien for at overskuddskraft skal bli solgt og eksportert til utlandet. I tilsvaret til denne artikkelen viser Naturfilmkanalen imidlertid til økninger i kraftprisen, samt egne beregninger av kostnaden for vindkraftutbyggingen. De skriver:

Den samlede ekstrakostnaden som norske strømbrukere betaler for nettinvesteringer til vindkraft over nettleien, ligger ifølge våre beregninger i snitt mellom 1,5 og 2 milliarder årlig.

Statnetts rapport for North Sea Link indikerer en prisøkning på 3-4 øre for de to kablene (England og Tyskland) som bygges i dag. Vi har vært konservative og bare brukt 2,5 øre i vårt basisestimat. Priseffekt på 1-3 øre per KWh fra en eventuell NorthConnect kabel i fremtiden kommer i tillegg.

På spørsmål om de står ved påstanden om at utenlandskablene koster forbrukerne milliarder over nettleien i lys av oversikten over flaskehalsinntektene Faktisk.no har fått fra Statnett, svarer Naturfilmkanalen at deres beregninger tilsier at en gjennomsnittlig husstand får nettleien redusert med 38 kr i året hvis man regner med alle utenlandsforbindelsene i perioden 2006 til 2018.

De viser også til en artikkel i E24 som omtaler tall Statnett oppga i 2019 i forbindelse med et spørsmål til daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Hele tilsvaret fra Naturfilmkanalen kan leses under punkt 3 her. Merk at tallet som oppgis i tilsvaret ikke er korrekt. Dette skyldes at Faktisk.no opprinnelig oppga et for høyt tall. Naturfilmkanalen har ikke svart på om de ønsker å justere tilsvaret sitt i lys av dette.

Elsertifikater

På spørsmål om de mener at elsertifikatene kan beskrives som et redskap for å fremme vindkraftutbygging i Norge, svarer Naturfilmkanalen følgende:

Går man tilbake og ser på debatten og det som ble skrevet om elsertifikatordningen, som da den ble vedtatt i 2011 het grønne sertifikater, er det ikke tvil om at den var myntet på vindkraft da den først ble laget. Noen partier fikk imidlertid i siste runde gjennomslag for at også vannkraft skulle få elsertifikater – og med en viss tilbakevirkende dekning. Det er ingen tvil om at det var elsertifikatene («de grønne sertifikatene») som satte det store vindkrafteventyret i gang. Dette var også hensikten med hele ordningen.

Magne Helge Sleire i Naturfilmkanalen er også skeptisk til om Norwea, NVE eller Faktisk.no kan beregne det han mener er den samlede kostnaden ved vindkraftutbyggingen i Norge, som elsertifikatene er en del av.

– Det er åpenbart for oss at hverken NVE, Norwea eller Faktisk.no har den nødvendige kompetanse til å beregne denne totalkostnaden, skriver han i en e-post.

Sleire ber også Faktisk.no om å få en «uavhengig faginstans» til å gjøre andre beregninger.

Videre skriver Sleire:

NVE og NORWEA bruker her en regnemetode som tillater dem å overse det faktiske beløpet som norske strømkunder har betalt inn til ordningen for å fremme utbygging av vind og vann i Norge. Det som er interessant for strømbrukerne er hvor mye som faktisk er innbetalt til ordningen fra dem. Dette er ganske åpenbart med mindre man mener at el-sertifikatordningen skal være en sosial støtteordning fra oss til svenskene som hittil har fått mye av innbetalingene våre.

Han skriver også at Naturfilmkanalens anslår, basert på egne beregninger, at minimum mellom 6 og 7 milliarder av innbetalingene gjennom elsertifikater vil gå til vindkraft.

Hele tilsvaret fra Naturfilmkanalen angående elsertifikater kan leses under punkt 4 og 5 her.

Balansekraft som skjult subsidie

Konfrontert med opplysningene om balansekraftmarkedene og uttalelsene fra Korpås svarer regissør Magne Helge Sleire i Naturfilmkanalen dette i en e-post.

– Her har professor Korpås åpenbart ikke forstått hva vi snakker om og beskriver et annet aspekt ved kraftmarkedet. Subsidien ligger i at balansekraften er gratis tilgjengelig som en tjeneste når vindkraften trenger den.

Filmskaperen mener det blir feil å framstille samvirket mellom vann- og vindkraft som noe annet enn en gratis tjeneste.

Derfor står de ved sin påstand om at det er en skjult subsidie selv om vindkraften må kjøpe balansekraft i markedet.

– I Tyskland må balansekraften være tilgjengelig 24/7. Det koster penger å kjøre kull- og gasskraftverkene på lavbluss i beredskap for vindkraften. Denne tjenesten har derfor en høy verdi, men den får vindkraften gratis i Norge. Subsidiefunksjonen gjelder hele produksjonssystemet og ikke bare de kWt som kreves til «balanse» av vindkraften.  Balansekraften er altså en gratis vare som er tilgjengelig 24/7. Ikke at en kjøper kraft fra et vannkraftanlegg, skriver Sleire.