Dette vet vi om «million­tryg­dene» i Oslo

Tidligere denne måneden kunne Dagbladet fortelle sine lesere at den såkalte arbeidslinja var død for sosialhjelpsmottakere med mange barn. Tittelen på artikkelen var «Stortingslønn på trygd».

Avisen tok utgangspunkt i Oslo kommunes satser for økonomisk støtte, og presenterte et regnestykke som viste at en enslig forsørger med fem barn kan få en inntekt tilsvarende langt over 50 000 i måneden etter skatt. Dette tilsvarer en årlig inntekt på ca 950 000 kroner før skatt, ifølge Dagbladet.

Til sammenligning har en vanlig stortingsrepresentant en godtgjørelse på 1 064 318 kroner i året, som de må skatte av.

For å komme opp i «milliontrygd», som Dagbladet kalte regneeksempelet i en oppfølger, må flere ytelser legges sammen. Avisen har lagt sammen satser for statlig bostøtte, strømstøtte og barnebidrag, og lagt til behovet for økonomisk sosialhjelp. De har også lagt til en uspesifisert sum til ekstra stønad og reduserte utgifter til barnehage/AKS, og slik kommet opp i omtrent det en stortingsrepresentant får i «lønn» i løpet av ett år før skatt. Barnetrygd er holdt utenom.

Ifølge Dagbladet var eksemplene basert på faktiske vedtak gjort i Oslo.

Her kan du lese hele regnestykket.

Plukket opp av innvandringskritisk nettsted

Dagbladets regnestykke ble raskt plukket opp av det innvandringskritiske nettstedet Rights.no. I tre artikler publisert på nettstedet om regnestykkene gikk de hakket lengre enn Dagbladet i å konkludere. Nå var det flere hundre mangebarnsmødre, bare i Oslo, som mottar ytelser i millionklassen årlig, ifølge Rights.no. I tillegg ble det lagt vekt på at de enslige mødrene var innvandrere, fortrinnsvis fra Somalia.

Én ting er at aleneforsørgere med fem barn kan ha krav på pengestøtten Dagbladet har skrevet om. Men hvor mange av dem får faktisk slike summer?

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor mange enslige forsørgere i Oslo som mottar ulike former for pengestøtte av det offentlige, og hvor mye inntekt det gir.

Dagbladet tallfestet ikke

Faktisk.no har mottatt flere titalls henvendelser fra lesere som lurer på om det er riktig at det finnes aleneforsørgere i Oslo som mottar så mye penger i offentlige stønader i året som Dagbladet og Rights.no skriver om.

I artiklene viser Rights.no til Dagbladet som kilde for tallet. Men Dagbladet tallfestet ikke antallet forsørgere som mottok trygdeytelser i millionklassen. Avisen skrev riktignok at det var 195 husholdninger med fem barn som mottok sosialhjelp i Oslo i 2021, men dette var antall husholdninger som hadde mottatt sosialhjelp i en eller annen størrelsesorden. Det gikk ikke frem om dette bare var husholdninger med enslige forsørgere eller ikke.

Det var ingen tall i Dagbladets artikkel som viste at 195 enslige forsørgere med fem barn faktisk fikk det som kunne kalles en «milliontrygd» i 2021. Avisen nevnte heller ikke landbakgrunn.

Faktisk.no har bedt Oslo kommune om oppdaterte tall på hvor mange enslige forsørgere med minst fem barn som mottok sosialhjelp. Ifølge Velferdsetaten i kommunen var det 85 slike husholdninger i 2022. De fikk i gjennomsnitt utbetalt 24 643 kroner i måneden i økonomisk sosialhjelp.

Dette er kun sosialhjelp, og tallene sier ingenting om eventuelle andre overføringer som disse husholdningene kan ha fått.

– Få eller ingen med slik millioninntekt

SSB (Statistisk sentralbyrå) har statistikk på norske husholdningers inntekt. Vi er ute etter å finne ut av hvor mange enslige forsørgere som mottar «milliontrygd» i Oslo, og spør seniorrådgiver Elisabeth Løyland Omholt ved seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk.

– Det korte svaret er vel at jeg finner svært få eller ingen husholdninger med barn i Oslo som hadde en millioninntekt i 2021 som i hovedsak kom fra sosialhjelp eller andre typiske «familieytelser» eller skattefrie ytelser, som barnetrygd, barnebidrag og bostøtte, svarer Omholt i en e-post.

– Det blir uansett såpass få husholdninger at det blir vanskelig å gi så mye fornuftig statistikk.

Men, presiserer Omholt, det kommer an på hvordan man definerer inntekt. Om man regner før eller etter skatt spiller også inn.

Flere ulike ordninger

Trygd er en offentlig forsikring som skal sikre innbyggere som er dekket. I Norge er de fleste trygdene samlet i folketrygden. I tillegg kommer andre økonomiske stønader, som for eksempel økonomisk sosialhjelp. I artiklene sine definerer Dagbladet og Rights.no slike stønader inn under begrepet «trygd».

Økonomisk sosialhjelp er penger som man kan ha rett på hvis midlene man har ikke strekker til for å dekke nødvendige utgifter. Kommunene skal bruke skjønn når de bestemmer hvor mye penger man kan få i hvert enkelt tilfelle, men det finnes veiledende retningslinjer. Mange kommuner følger de statlige retningslinjene. Oslo kommune har egne satser som er vedtatt av bystyret. Sosialhjelpen er skattefri.

Andre skattefrie ytelser er statlig bostøtte, barnetrygd og barnebidrag som betales av Nav.

Det er slike ordninger Dagbladet har brukt i eksempelet sitt – med ett unntak: Dagbladet har ikke regnet med barnetrygden, noe SSB har gjort.

Det finnes i tillegg flere ulike typer trygd, for eksempel uføretrygd, dagpenger, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Felles for de nevnte trygdene er at man må skatte av inntekten man får.

For å komme opp i en inntekt tilsvarende 950 000 kroner, har Dagbladet som nevnt regnet med statlig bostøtte, strømstøtte, barnebidrag og økonomisk sosialhjelp. Dette er skattefrie inntekter.

70 fikk mer enn 500 000 skattefritt

Først ser vi nærmere på husholdninger som består av enslige forsørgere med barn – både under og over 18 år – som var bosatt i Oslo kommune i 2021, og som hadde mottatt sosialhjelp en eller flere måneder.

Dette er husholdninger med enslig forsørger og ett eller flere barn, og ikke bare dem med fem barn eller flere.

I alt var det rundt 3100 slike husholdninger i Oslo i 2021, ifølge SSBs tall.

Av disse 3100 var det rundt 70 husholdninger som mottok skattefrie overføringer på til sammen 500 000 kroner eller mer.

For disse utgjorde sosialhjelp i snitt 255 000 kroner, mens bostøtte, barnetrygd og barnebidrag (kun der det er gjort offentlig avtale) utgjorde 60-80 000 kroner i snitt hver.

De 70 som fikk over 500 000 kroner i skattefrie overføringer var store husholdninger, med i snitt mer enn fire barn, ifølge Elisabeth Løyland Omholt.

Mer enn 75 prosent av de 70 husholdningene, altså minst 52 husholdninger, hadde innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Av anonymitetshensyn kan ikke SSB presisere landbakgrunn nærmere, siden det gjelder såpass få husholdninger, forklarer Omholt.

Under 12 enslige forsørgere fikk mer enn 650 000 skattefritt

Hvis vi forutsetter at «milliontrygden» Dagbladet setter opp i sitt regnestykke skal bety en netto utbetaling som tilsvarer en millionlønn fratrukket inntektskatt, uten å regne med andre eventuelle skatter og fradrag, måtte de skattefrie overføringene fra det offentlige tilsvare 670 063 kroner i 2021 ifølge Skatteetatens kalkulator. Dette er det seneste året SSB har tall for.

Ifølge SSB var det tilnærmet ingen husholdninger med enslige forsørgere i Oslo som mottok sosialhjelp og er registrert med skattefrie overføringer over 650 000 kroner dette året. Tilnærmet ingen betyr det samme som færre enn tolv.

– Dette er er veldig små grupper, og det er viktig at vite at kvaliteten på statistikken kan være påvirket av eventuelle feilregistreringer og lignende, skriver Omholt til Faktisk.no.

For å komme opp i såkalt milliontrygd har Dagbladet lagt på en uspesifisert sum på toppen av den skattefrie inntekten som skal tilsvare ekstra stønad og reduserte utgifter til barnehage/AKS. SSB har ikke statistikk som kan utdype dette nærmere.

Samlede overføringer

Men det finnes altså trygder som man må betale skatt av, i motsetning til for eksempel økonomisk sosialhjelp.

Snaut 40 av de enslige forsørgerne i Oslo mottok overføringer på over 1 million kroner, og rundt 200 fikk overføringer på totalt 750 000–1 000 000 kroner i 2021. Blant disse var det mest vanlig med uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og alderspensjon. Dette er skattepliktige overføringer man får fordi man ikke kan være i jobb på grunn av sykdom eller alder, eller blir avklart for arbeid eller uføretrygd. Hvor mye man får utbetalt avhenger av hvor mye man har hatt i inntekt før.

For disse husholdningene utgjør sosialhjelp en nokså liten andel av de samlede inntektene i snitt, skriver Omholt i SSB.

Også dette blir så små grupper at man må være varsom med å tolke for mye av tallene, presiserer Omholt.