Syv spørsmål og svar om vindmøller

I artikkelserien «Fakta før valget» tar vi for oss sentrale politiske temaer før lokalvalget mandag 9. september.

Vindkraft har lenge vært et omstridt tema innen norsk energipolitikk. Motstanderne trekker frem at vindmøllene er skjemmende å se på, at de er farlige for dyreliv, og at de kan lage sjenerende støy, dersom de plasseres nær bebyggelse.

Tilhengerne trekker frem at de er en effektiv kilde til fornybar energi, og at samfunnet kan tjene mye penger på krafteksport.

I denne artikkelen tar vi for oss syv sentrale spørsmål om vindkraft.

1. Hvor klimavennlige er de?

Det verserer flere uriktige påstander om forholdet mellom utslippene fra produksjonen av vindmøller og hvor mye strøm de produserer i driftsfasen. Den britiske faktasjekkredaksjonen FullFact har tidligere sett på en påstand om at det kreves mer energi å produsere vindmøller enn de selv produserer gjennom sitt livsløp. De konkluderte med at påstanden var feil.

I en livsløpsanalyse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Renewable Energy i 2011, har forskere sett nærmere på to ulike typer vindmøller på henholdsvis 1,8 megawatt (MW) og 2 MW. Livsløpsanalyser tar for seg den totale mengden utslipp, inkludert utslippene fra produksjonen av vindmøllene. Ifølge analysen har begge vindmøllene produsert mer energi enn det som kreves for å produsere dem etter syv måneder.

FNs klimapanel foretok en sammenligning av vanlige energikilder i 2014. I denne rapporten er det vindkraft på land som har lavest totale utslipp, når man ser på utslipp av CO₂-ekvivalenter per produserte kWh strøm. Vindkraft til sjøs har også veldig lave utslipp, og er bare slått av sin landbaserte konkurrent og atomkraftverk.

2. Hvordan påvirker de mennesker?

Det finnes flere studier som har forsøkt å kvantifisere hvordan vindmøller påvirker mennesker som bor nær dem. En litteraturgjennomgang publisert i det åpne vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, viser at lyden fra vindmøller kan være plagsom for mennesker, dersom de plasseres for nær bebyggelse.

Blant de negative effektene er søvnforstyrrelser og irritasjon. Forskerne fant imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at lyden skapte helseplager for befolkningen.

I en metaanalyse publisert i Environment International undersøkte forskerne åtte studier om vindmøllers effekter på mennesker. Fire av studiene konkluderte med at lyd fra vindmøller hadde en negativ påvirkning på oppgitt livskvalitet. Det å se vindmøller var også assosiert med en høyere grad av rapporterte negative helseeffekter.

I enkelte avgrensede tilfeller kan personer som oppholder seg nær møllene oppleve såkalte skyggekast. Dette skjer når møllen står foran solen på en slik måte at det dannes flakkende skygger for hver gang et rotorblad dekker for solen.

NVE utarbeidet i 2014 en veileder for skyggekast fra vindkraftverk. NVEs anbefaling er at bygninger med skyggekastfølsomt bruk, for eksempel boliger, ikke skal utsettes for faktisk skyggekast i mer enn 8 timer per år. Det er anleggseiers ansvar å påse at grenseverdiene ikke overstiges. Dersom dette skulle skje, kan NVE kreve at anleggseier foretar tiltak for å bedre situasjonen.

Ifølge en studie publisert i Spatial Economics Research, påvirker også synlige vindturbiner boligprisene negativt. Forskerne konkluderer med at de implisitte «visuelle kostnadene» ved vindmøller er betydelige.

3. Hvor dyr er strømmen?

Finansrådgivningsselskapet Lazard foretar årlig en analyse av kostnadene ved ulike former for kraftproduksjon. I analysen inngår blant annet investeringskostnader, faste og variable drifts- og vedlikeholdskostnader, drivstoffkostnader og antatt levetid. Dette er en såkalt LCOE-beregning (Levelized Cost of Energy) som også benyttes av statsforetaket Statkraft.

Resultatet av analysen gir et intervall mellom et lavt og et høyt tall for kostnader i amerikanske dollar per produserte megawattime (MWh) med strøm. For å gjøre presentasjonen enklere, presenterer vi et snitt av det høye og lave tallet i grafikken under. I denne analysen inngår det ikke tall for vannkraftverk.

Prisen for vindkraft og solkraft har falt vesentlig de siste årene. Det har gjort begge energikildene konkurransedyktige med fossile energikilder i flere tilfeller.

I en delrapport fra Statnett skriver statsforetaket at de venter en LCOE-pris for vindmøller på 25-30 Euro/MWh i 2025. Statnett legger til grunn en generell strømpris på 40 Euro/MWh samme år. Dette innebærer at strømmen fra vindmøllene vil være svært lønnsom uten subsidier.

4. Hvor er vindmøllene i dag, og hvor kan det komme nye?

1. april i år publiserte NVE en rapport med et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.

Der oppsummeres mye av kunnskapen vi har om vindmøller i Norge i dag, og det pekes ut 13 geografiske områder som NVE mener er velegnet for videre utbygging:

Vest-Finnmark, Namdal, grenseområdene mellom Trøndelag og Møre, indre Sør-Trøndelag, Sunnmøre og Nordfjord, Sunnfjord og Sogn, Nordhordland og Gulen, Sunnhordland og Haugalandet, Vest-Agder og Rogaland, Aust-Agder, grenseområdene mellom Buskerud, Telemark og Vestfold, Østfold og nordre Hedmark.

Kartet under viser de ovennevnte områdene:

At NVE mener områdene er egnet, er ikke det samme som at det skal bygges ut vindkraft i alle områdene. Det må gjennomføres konsekvensutredninger for den faktiske egnetheten til konkrete arealer innenfor områdene, før prosjekter settes i gang (se også neste punkt).

NVEs rapport er sendt ut på høring av Olje- og energidepartementet, med høringsfrist 1. oktober.

Ifølge rapporten var det 610 operative vindmøller i Norge ved utgangen av 2018, med en samlet produksjon på 5,3 TWh i et normalår. Det tilsvarer strømforbruket til rundt 265 000 husstander, ifølge NVE.

Samtidig var 13 vindkraftverk, med en samlet produksjon på 6,9 TWh, under bygging ved utgangen av 2018. På samme tidspunkt var det også 37 prosjekter med endelig konsesjon som ikke har påbegynt bygging. NVE vet imidlertid ikke hvor mange av disse som faktisk vil bli bygget.

Kartet under viser områder med operative vindmøller, og møller som er under utbygging:

5. Hvordan får utbyggere godkjent nye vindkraftverk?

Utbyggere som ønsker å sette opp vindkraftverk i Norge trenger konsesjon fra NVE. Dette er en tillatelse fra myndighetenes side til å kunne bruke et bestemt areal til dette formålet. Kravene i konsesjonen vil variere fra prosjekt til prosjekt.

Et eksempel på et slikt krav kan være at utbygger må legge veier og turbiner utenfor områder der det lever arter som har risiko for å dø ut i Norge (rødlistede arter), ifølge NVE.

I vurderingen av hvilke søknader som skal innvilges og forkastes, skal NVE veie fordelene og ulempene ved utbygging opp mot hverandre. Fordeler kan være arbeidsplasser og produksjon av fornybar energi, mens ulemper kan være negativ påvirkning på naturmangfold, landskap eller kulturminner, skriver NVE.

Dersom utbygger får konsesjon, må det settes opp en detaljplan og en miljø, transport og anleggsplan (MTA), som også må godkjennes av NVE før byggingen kan starte.

Detaljplanen skal inneholde tekniske beskrivelser av alle deler og installasjoner som skal bygges, og oppgi hvor disse er plassert. Dersom det gjøres endringer i forhold til konsesjonssøknaden som påvirker miljø og samfunn, skal disse gjøres rede for.

Miljø, transport og anleggsplanen skal beskrive arealbruken og alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for natur og miljø, herunder transportløsningen i anleggsfasen, ifølge NVE.

6. Hvor farlige er de for fugler og annet dyreliv?

Det er veldokumentert at vindmøller dreper fugler. Det skjer enkelt og greit fordi noen fugler flyr rett inn i rotorbladene, og blir slått i hjel.

I en studie publisert i tidsskriftet Renewable Energy i 2012, har forskeren Benjamin K. Sovacool undersøkt hvor farlige vindmøller er for fugler. Studien er en metaanalyse som sammenfatter funn fra andre studier. I analysen har Sovacool foretatt et regnestykke av antallet fugler som blir drept per GWh for vindkraft, kullkraftverk og atomkraft, basert på amerikanske tall fra 2009.

Ifølge analysen dreper vindkraftverk 0,27 fugler per GWh de produserer. Tilsvarende tall for atomkraftverk er på 0,42. Samme tall for kullkraftverk er på 5,18 per GWh, altså godt over 10 ganger så høy dødelighet som for atomkraft, og nesten 20 ganger høyere enn for vindkraftverk.

Regnestykket beskrives imidlertid som preliminært, og det understrekes i studien at det er usikkerhet knyttet til funnene. Sovacool har også sett på andre årsaker til at fugler dør. Tabellen under viser at vindmøller utgjør et marginalt problem for fugler sammenlignet med andre kilder. I 2009 ble det estimert at rundt 46 000 fugler ble drept av vindkraft i USA, mens tilsvarende estimat for fugler drept av katter var på 110 000 000.

NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet sett på hvordan dyreliv påvirkes av vindmøller i sin rapport om nasjonal ramme for vindkraft på land. For fugler beskrives faren som høy. Hvor vindmøllene plasseres har også mye å si. Flere fugler dør, dersom vindmøllene plasseres i kystnære områder og andre vanntilknyttede områder. Mye av den samme problematikken som gjelder for fugler, gjelder også flaggermus.

Villrein kan også påvirkes negativt av vindmøller, fordi de er svært sky, og gjerne unngår områder med menneskelig aktivitet. Derfor kan etablering av vindkraft innenfor reinens leveområder i verste fall føre til at reinen blir avskåret fra å bruke deler av leveområdet, ifølge rapporten.

Den amerikanske etaten U.S. Fish & Wildlife Service opererer med andre tall enn Sovacol. Deres medianberegning tilsier at katter dreper 2,4 milliarder fugler årlig, mens vindmøller dreper 234 000 fugler.

Vindturbiner dreper også insekter. En tysk studie, som tidligere er omtalt av NRK, har funnet at rundt 1200 milliarder insekter blir drept av vindmøller hvert år i Tyskland. Forskerne bak studien mener imidlertid det er vanskelig å si hvor stor forskjell dette utgjør for økosystemene, fordi de ikke har gode tall på hvor mange insekter som finnes i utgangspunktet.

7. Hvorfor bygges ikke alt til havs?

Det finnes utallige eksempler på at konfliktnivået blir høyt når det skal bygges vindmøller. Dette kan reduseres betraktelig, hvis man kan plasserer vindmøllene så langt ut til havs at de er vanskelige å få øye på. Flere av motstanderne mot landbasert vindkraft, trekker frem havvind som et positivt alternativ.

Miljøpartiet de Grønne er blant dem som har tatt til orde for å dreie utbyggingen mot havbaserte prosjekter. På sitt landsmøte i mai vedtok partiet et mål om å bygge hele 100 TWh til havs, samtidig som de vil dempe utbyggingspresset på land. Til sammenligning var Norges samlede kraftproduksjon i et normalår på 141 TWh, ifølge Energifakta Norge.

Det er imidlertid også noen ulemper ved å bygge vindmøller til havs. Den viktigste utfordringen i dag er at de er dyrere å bygge og drifte enn landsbaserte møller. Olje- og energiminster Kjell-Børge Freiberg har sagt til NTB at regjeringen vil legge til rette for utbygging av ett eller to områder til havs. Han understreker imidlertid at de vil bli vesentlig dyrere enn landbaserte prosjekter.

Dette fremgår også av punkt tre i denne artikkelen, der finansrådgivningsselskapet Lazard estimerer over dobbelt så høye livsløpskostnader per kilowattime for havvind som for landbasert vindkraft. Statkraft har også påpekt at havvind ikke er konfliktfritt, selv om man ikke ser installasjonene. Utbyggere må fortsatt ta hensyn til fugleliv, fiskeri og turisttrafikk.