Derfor er strømmen din bare skitten på papiret

Få land kan skilte med en like karbondioksidfattig strømproduksjon som Norge. 98 prosent av vår totale kraftproduksjon på 149 terawatt-timer (TWh) stammet i 2017 fra fornybare energikilder, viser tall fra NVE. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi eksporterte 21 TWh av denne strømmen, mens vi importerte 6,1 TWh fra utlandet.

Landets soleklart viktigste strømkilde er vannkraft, som alene sto for 143 TWh, eller 96 prosent av vår totale energiproduksjon i 2017.

28. juni skrev ABC Nyheter imidlertid en artikkel med tittelen «84 prosent av strømmen Norge forbrukte i 2017, var fossil- eller atomkraft». Faktisk.no er blitt tipset om den tilsynelatende oppsiktsvekkende saken.

ABC Nyheter er ikke alene. I 2016 skrev NRK at «Norsk vannkraft er utsolgt», og at norske forbrukere sitter igjen med skitten kull- og kjernekraft, med mindre de betaler spesifikt for å få vannkraft. I 2015 skrev Bergens Tidende at kull, gass og atomkraft utgjorde 70 prosent av strømmen norske kunder kjøpte i 2014.

Energi Norge, arbeidsgiverforeningen og interesseorganisasjonen for den norske kraftnæringen, har ikke vært fornøyd med inntrykket som skapes av at norsk strøm er «skitten». I 2015 skrev organisasjonen en pressemelding med tittelen «Norsk strøm er fornybar».

Premierer fornybar energi

I artiklene som er nevnt over vises det til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) varedeklarasjon. Denne tar utgangspunkt i den norske kraftproduksjonen, men har en annen sammensetning enn selve kraftproduksjonen. Det er fordi varedeklarasjonen i veldig stor grad påvirkes av kjøp og salg av såkalte opprinnelsesgarantier.

Garantiene er en merkeordning for elektrisitet som viser at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde, for eksempel vannkraft. Denne ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001.

Opprinnelsesgarantier er en ekstra inntektskilde til kraftprodusenter som henter energien fra fornybare energikilder. Garantiene blir solgt til kraftleverandører, som i sin tur kan selge dem videre til forbrukerne. Slik skapes det en liten belønning til strømprodusenter av fornybar energi.

Det har ikke vært så stor interesse for å kjøpe opprinnelsesgarantiene her til lands, og mesteparten selges til forbrukere utlandet.

Garanti som ikke følger strømmen

Ordningen har visse likhetstrekk med klimakvoter, og opprinnelsesgarantiene er frikoblet den fysiske strømmen du bruker. Det er for eksempel mulig for en tysker, som i realiteten får strømmen fra sitt lokale kullkraftverk, å kjøpe en opprinnelsesgaranti for norsk vannkraft.

Av varedeklarasjonen for i fjor fremgår det at 84 prosent av kraften som selges i Norge, hvor det ikke er innløst opprinnelsesgarantier, stammer fra fossil varmekraft (57 prosent) og kjernekraft (27 prosent). Tallene kommer man frem til ved å trekke fra opprinnelsesgarantiene som selges fra fornybarandelen i varedeklarasjonen, og erstatte disse med det som kalles en europeisk restmiks av strøm.

Av det samlede norske kraftforbruket på 134 terawatt-timer ble det kjøpt opprinnelsesgarantier for 25 TWh, eller 19 prosent i Norge. Såfremt du ikke har kjøpt opprinnelsesgaranti for strømmen din, er det altså riktig at 84 prosent av strømmen du betaler for, stammer fra kjernekraft og fossil varmekraft på papiret.

Rådgiver Martin Andreas Vik i NVE sier følgende til Faktisk.no:

– Opprinnelsesgarantiene sier ikke noe om hvor fornybar den fysiske strømmen du får inn i ditt hus er. Norske husstander bruker mest sannsynlig vannkraft. Opprinnelsesgarantiene er en dokumentasjons- og sporingstjeneste, som ikke henger sammen med den fysiske strømmen, sier Vik.

– For å være helt sikker på at den strømmen man betaler for er fornybar, må man ha opprinnelsesgarantier. Her må man skille mellom den fysiske strømmen og den kunderelasjonen man har til sin kraftleverandør, sier han.

Så ren er strømmen egentlig

Det er altså på det rene at strømmen til dem som ikke kjøper opprinnelsesgarantier er ganske skitten på papiret. Men den fysiske strømmen som kommer ut av stikkontaktene i norske hjem er likevel gjennomgående fornybar.

Norge hadde et totalt strømforbruk på 134 TWh i 2017. Av dette importerte vi 6 TWh. Dermed brukte vi totalt 128 TWh fra norske strømkilder. Siden norsk strøm er 98 prosent fornybar, kan vi trekke fra 2 prosent av dette, som utgjør 2,56 TWh ikke-fornybar energi.

Hvis vi i tillegg legger til grunn at all strømmen vi importerte var ikke-fornybar, finner vi at den totale mengden ikke-fornybar energi i strømmiksen maksimalt var på 8,66 TWh i 2017.

Det tilsvarer 6,77 prosent, som er vesentlig lavere enn tallet fra varedeklarasjonen på 84 prosent. Den fornybare strømmen utgjorde dermed minst 125 TWh, eller 93 prosent av det fysiske forbruket.