Nei, koron­a­vak­sinen inneholder ikke grafén

Den siste tiden har et intervju med den sveitsiske forskeren Astrid Stuckelberger gått viralt blant nordmenn på Facebook. Intervjuet ble først publisert på nettstedet Hemali.no med tittelen «Professor Stuckelberger: En pandemi av løgner».

Artikkelen har også blitt delt derimot.no, mens Steigan.no har publisert et sammendrag av intervjuet. Til sammen har de tre artiklene fått over 19 000 interaksjoner på Facebook, ifølge analyseverktøyet Crowdtangle. Interaksjoner er summen av delinger, kommentarer og reaksjoner.

Faktisk.no har fått en rekke tips om intervjuet med Stuckelberger. Tipserne lurer på hvem hun er, og om det hun sier i intervjuet er sant.

Faktasjekket før

Stuckelberger, som har norsk mor, kommer nemlig med en rekke oppsiktsvekkende påstander. Blant annet sier hun at det ikke er noen pandemi, og at det foregår korrupsjon og juks med forskning. På spørsmål om hva Stuckelberger er mest bekymret for nå, svarer hun at det er vaksinen:

– De burde ha opplyst om innholdet i vaksinen. Det farlige ved vaksinen er at den trigger infeksjon. Jeg tror ikke det er spikeproteinet som er problemet, men at vaksinen inneholder grafén. Det er dødelig, og nå har vi statistikk. Vi vet.

I denne faktasjekken skal vi se på Stuckelbergers påstand om at koronavaksinen inneholder grafén. Det er en gjentagende påstand blant personer som er kritiske til vaksinen. Vi skal også se nærmere på Stuckelbergers faglige bakgrunn.

Faktisk.no har spurt henne om dokumentasjon på at vaksinen inneholder grafén. Hun har ikke svart på våre henvendelser.

Stuckelberger har tidligere kommet med en lignende påstand som har blitt faktasjekket av Radio-Canada. Da hadde hun i en video kommet med en lang rekke feilaktige påstander om koronavaksiner og -tester. Radio-Canada konkluderte med at hun tok feil, og at vaksinen ikke inneholder grafén.

Stammer fra spansk forsker

Grafén er et todimensjonalt, tynt materiale som først ble produsert i 2004. Forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov vant Nobelprisen i fysikk for «sitt banebrytende arbeid» i 2010.

Materialet består av ett enkelt lag med karbonatomer som er bundet sammen i et heksagonmønster. Ifølge Store Norske Leksikon er grafén det sterkeste materialet som er kjent, 200 ganger sterkere enn stål.

Astrid Stuckelberger er ikke den første som har hevdet at vaksiner mot covid-19 inneholder grafén. Ifølge Reuters stammer påstanden fra en spansk forsker som skal ha undersøkt én ampull med det som angivelig skal ha vært Pfizer-vaksinen. Reuters forteller at forskeren ikke visste hvor ampullen kom fra, men fikk den tilsendt med bud fra en anonym avsender.

Den spanske forskeren kom fram til en foreløpig konklusjon som sa at det var grafénoksid i ampullen. Grafénoksid er et materiale som kan brukes i produksjonen av grafén. Denne undersøkelsen er blitt brukt til å hevde at Pfizer-vaksinen inneholder 99 prosent grafénoksid.

Universitetet i Almeria, hvor forskeren jobber, har i en offentlig uttalelse tatt avstand fra funnet:

Står ikke i innholdslisten

Også i Norge er det noen som tror at koronavaksinene inneholder grafén eller grafénoksid:

Her til lands er det de to koronavaksinene fra Moderna og Pfizer som er i vaksineprogrammet. I tillegg tilbys den såkalte Janssen-vaksinen utenom vaksineprogrammet. Ingen av disse står oppført med grafén eller grafénoksid som innhold i Felleskatalogen.

Pfizer har bekreftet til AP News at deres koronavaksine ikke inneholder grafénoksid. Det samme har Moderna gjort i en faktasjekk fra Reuters. Også Health Feedback har faktasjekket og avvist påstanden om at det er grafénoksid i Pfizer-vaksinen.

– Ville sett det med det blotte øyet

Gunnveig Grødeland har en doktorgrad i immunologi og vaksinologi fra 2013 og jobber på Universitetet i Oslo. Hun forteller til Faktisk.no at det ikke er grafén i koronavaksinene.

– Grafén ser ut som svarte partikler, og hadde det vært selv små mengder av stoffet i vaksinen, kunne man sett disse partiklene med det blotte øyet. Om det hadde vært så mye som det hevdes, ville man også sett at vaksineløsningen var mørk, forteller hun.

Det er teoretisk mulig at et stoff kan inneholde grafén uten at det er mulig å se, men Grødeland reagerer på måten det i så fall skal være funnet på. Hun viser til Reuters sine artikler om at den spanske forskeren skal ha funnet stoffet ved å sjekke en vaksinedose med mikroskop.

– Det første han da måtte gjøre er å filtrere løsningen, og det måtte ha vært ganske mye grafén tilstede om han skulle ha nok til mikroskopisk undersøkelse fra ett rør med vaksine. Han sier selv at han ikke fikk sikre funn, men da kunne han ha brukt massespektrometri (IC-MS) for å bekrefte funnet, sier Grødeland.

– Det er vanskelig å få kjørt disse testene fra bare ett vaksinerør, men fullt mulig med litt større mengder.

Innholdet i vaksinene er offentlig

Faktisk.no har spurt Grødeland om hvordan hun med sikkerhet kan si at det ikke er spor av grafén i koronavaksinene. Hun svarer at alt innhold i vaksinene er offentlig og kan ettergås:

– Det er det garantert noen som har gjort, og hvis det hadde vært grafén i noen av dem, hadde vi hørt om dette fra mer troverdige kilder.

Vaksineeksperten forklarer at godkjenningsprosessen for vaksiner er ekstremt streng. Produsenter plikter å dokumentere ikke bare hva som er i vaksinene, men også hva som brukes i produksjonen.

– De skal også dokumentere overfor regulatoriske myndigheter at det er gjort analyser for å etterprøve innhold, og at den kjemiske sammensetningen er akkurat som oppgitt, sier Grødeland.

Hvem er Stuckelberger?

Faktisk.no har gitt Astrid Stuckelberger mulighet til å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Hun har ikke svart på våre henvendelser.

Både Hemali og Steigan.no slår i titlene sine fast at Stuckelberger er professor. Det står imidlertid ingenting om hvor hun er professor, eller hva hun er professor i. På hjemmesiden omtales ikke Stuckelberger som professor, men som «forsker, forfatter, foredragsholder og internasjonal helseekspert».

Faktisk.no har spurt Stuckelberger om å få tilsendt hele CVen hennes, som hun oppfordrer til på hjemmesiden. Vi har også spurt om hvor hun er professor, men ikke fått svar.

Ikke utdannet lege, ifølge CV

Ifølge CVen på hjemmesiden, ble hun imidlertid utnevnt til æresprofessor ved Russian Academy of Medical Science i 2014. Da er man ikke ansatt som professor, men får tittelen som en hedersbetegnelse.

På CVen står det også at Stuckelberger har vært «regular professor» ved et universitet i Sveits, og at hun jevnlig har vært «invited professor» til ulike universiteter. Dette virker å være undervisnings- og forskningsoppdrag av kortere varighet, og ikke fast ansettelse som professor.

Både Hemali og Steigan.no omtaler Stuckelberger som lege. Hemali siterer henne på at «vi er nå flere leger som advarer om dødsfall etter vaksinering». Steigan.no fastslår i sin artikkel at:

«Astrid Stuckelberger er professor, lege, hun har 30 år bak seg som forsker».

Faktisk.no har spurt Stuckelberger om det er riktig at hun er lege, uten å få svar. Ifølge CVen på hjemmesiden, er hun ikke utdannet lege, men har en doktorgrad i folkehelse.

Vi har også spurt Hemali om hvor Stuckelberger er professor, og hva hun er professor i. Hemali har også fått mulighet til å kommentere at Stuckelberger ifølge CVen på hjemmesiden, ikke er lege. Det har vi ikke fått svar på.

Ikke publisert artikler om vaksiner

Gunveig Grødeland er skeptisk til Stuckelbergers kvalifikasjoner. På PubMed, en database for medisinske forskningsartikler, får man opp tolv artikler fra Stuckelberger. Av disse tolv er det ingen som omhandler vaksiner eller virologi.

Artiklene handler derimot om bestemødres rolle i afrikanske samfunn, fengselsinnsattes rettigheter i Sveits og etiske utfordringer i demensforskning. Hun har også publisert artikler om øyesykdom etter diaré, datakunnskap i Kamerun, sorg hos aldrende mennesker og anti-aldrings medisin.

– Det er tematisk mye mer om sosiale forhold enn om medisin og biologi. Hvilken bakgrunn hun har for å hevde noe som helst om vaksiner og innhold, er litt tvilsomt, mener Grødeland.

Faktisk.no har spurt Hemali om hva det er i Stuckelbergers faglige bakgrunn som gjør henne til en god kilde når det gjelder vaksiner og pandemi. Hemali har ikke svart.

Har hatt oppdrag for WHO

Den eneste artikkelen som kan kobles til koronapandemien, er en artikkel om Verdens helseorganisasjons (WHO) helsereguleringer koblet til usikkerhet rundt covid-19.

I Hemalis artikkel står det at Stuckelberger «i årene 2009–13 var ansatt i WHO med pandemi som spesialområde». Faktisk.no har spurt WHO om dette stemmer, men ikke fått svar.

Søker man på WHOs hjemmesider, ser man at Stuckelberger har hatt oppdrag for organisasjonen både når det gjelder aldring, psykisk helse og pandemier. På hjemmesiden sin har hun også lagt ut dokumenter som skal vise at hun har samarbeidet med WHO.

Ubetalt, frivillig stilling

I intervjuet med Hemali hevder Stuckelberger at universitetene i Genève og Lausanne har stoppet alle kursene hennes, og at hun er i rettstvist. Faktisk.no har spurt de to universitetene om dette stemmer.

Universitetet i Genève opplyser at Stuckelberg frem til oktober hadde en avtale som privatdosent. Privatdosent er en forsker som foreleser ved et universitet uten å være offentlig ansatt eller lønnet.

– Hun hadde en ubetalt, frivillig stilling, men hun har ikke undervist på lavere grad siden starten av 2017, og hun har bare undervist noen få timer i 2019/2020, skriver pressekontakt Luana Nasca ved Universitetet i Genève i en e-post.

– Er det riktig at kursene hennes har blitt stoppet?

– Funksjonen som privatdosent har ikke blitt ivaretatt når det gjelder undervisningsmengde, og er derfor ikke lenger videreført.

Nasca ønsker ikke å svare på om universitetet er i en juridisk prosess med Stuckelberger.

Pressekontakt ved Universitetet i Lausanne, Géraldine Falbriard, opplyser at Stuckelberger heller ikke lenger jobber for dem. Falbriard avviser at universitetet har noen juridisk tvist med henne.

Hun opplyser at Stuckelberger underviste i eldreomsorg på et masterstudium for sykepleiere, og at kurset ikke var obligatorisk.