Skjøt barne- og ungdoms­kri­mi­na­li­teten i været da Frp hadde justis­mi­nister?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hevdet nylig at Frps innvandrings- og skolepolitikk fører til dårligere integrering og økt kriminalitet. Både i VG og på Politisk kvarter gjorde han et poeng ut av at Frp hadde justisminister i syv år. Han sa følgende i VG:

– De har styrt justispolitikken i syv år. Barne- og ungdomskriminaliteten skjøt i været da Frp hadde justisministeren. Barne- og ungdomskriminaliteten holdt seg stabil fra 2007 til 2015, men skjøt deretter i været.

Stemmer dette?

Tallene hentet fra politirapport

Fremskrittspartiet har hatt fem justisministere i nyere tid:

• Anders Anundsen 2013–2016
• Per-Willy Amundsen 2016–2018
• Sylvi Listhaug 2018 (Per Sandberg var konstituert en periode)
• Tor Mikkel Wara 2018–2019
• Jøran Kallmyr 2019–2020

Sitatet fra statsministeren har sin bakgrunn i politiets Strasak-rapport, opplyser kommunikasjonsrådgiver Martin Lerberg Fossum ved Statsministerens kontor. Arbeiderpartiet har ikke ønsket å kommentere faktasjekken ytterligere.

Rapporten det vises til er utarbeidet av Politidirektoratet og Riksadvokaten, og tallene er hentet fra politiets straffesaksregister (Strasak). Denne statistikken regnes som politiets driftsstatistikk, og har ikke vært bearbeidet og kontrollert på samme måte som tallene man kan hente hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

2015: «Bunnpunkt» for ungdomskriminalitet

I rapporten fra 2023 har de en graf som heter «påtaleavgjorte forhold der mistenkt, siktet eller domfelt er under 18 år», altså saker som er ferdig avgjort fra påtalemyndighetens side. Grafen viser en økning i barne- og ungdomskriminaliteten fra 2015 til 2023.

I rapporten står det, med henvisning til tall fra SSB, at 2015 var et «bunnpunkt» for den registrerte ungdomskriminaliteten. Fra 2007/2008 og frem til 2015 ble det registrert store, årlige fall. Spesielt var dette knyttet til reduksjon i vinningskriminalitet. Men så, fra 2015 til 2019, var det en økning i påtaleavgjorte forhold. Under pandemien flatet dette mer ut, før det økte igjen i 2023.

Vi ba om Politidirektoratets tall som ligger til grunn for grafen i rapporten. Siden Frp har hatt justisminister før 2015, ba vi om tall lenger tilbake i tid.

Vi fikk antall påtaleavgjorte saker fra 2012–2023:

Hvis man kun legger til grunn påtaleavgjorte anmeldelser der mistenkte, siktet eller domfelte er under 18 år, stemmer det som statsministeren sier at barne- og ungdomskriminaliteten økte fra 2015.

Det er verdt å merke seg at i fjor ble det registrert nesten 21 800 påtaleavgjørelser der personer under 18 år var involvert. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med året før.

I rapporten fra politiet står det at økningen gjelder alle politidistrikter, ulike aldersgrupper og både svært aktive lovbrytere, og de med kun én registrert sak. Mesteparten av økningen er knyttet til mindre alvorlige lovbrudd, men det er også en bekymringsfull trend med mer alvorlig kriminalitet blant barn og unge, ifølge politiet.

Utvikling bør vurderes over tid

Samtidig skriver politiet at utviklingen bør vurderes over tid, siden pandemien påvirket barn og unge spesielt sterkt. Det var omfattende stengninger av skoler og reduserte tilbud. De store regionale variasjonene i smittevernstiltakene skaper også usikkerhet i år-for-år-analyser, og trendene må tolkes varsomt, står det i rapporten.

Det er heller ikke alltid at kriminalitetsstatistikk alene gir et riktig bilde på om den reelle kriminaliteten faktisk går opp eller ned. Mange faktorer kan føre til endringer i hva som anmeldes og avdekkes av kriminalitet, uten at det skyldes endringer i den reelle kriminaliteten som begås.

En økning eller nedgang i statistikken kan skyldes endringer i hva slags kriminalitet innbyggerne velger å anmelde, men også endringer i hva politiet prioriterer og avdekker. For vold og seksuallovbrudd kan mørketallene være store.

Men la oss da se på utviklingen over tid. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som utarbeider de offisielle kriminalstatistikkene, og de har også statistikk flere år tilbake.

Tallene fra politiets rapporter og SSB sier ulike ting. Hvordan er det mulig?

Ulike tall fra politiet og SSB

SSB lager årlige statistikker som viser hvem som er utpekt som gjerningspersoner i oppklarte saker. I 2023 viste statistikken at 15 119 lovbrudd ble begått av barn og ungdom under 18 år:

Politiet og SSB har omtrent like tall for personer under 15 år, fordi alle anmeldte lovbrudd som henlegges på grunn av alder (under 15) regnes som oppklarte.

For eldre ungdom er tallene derimot forskjellige. SSB krever at saken er oppklart, og at én eller flere er juridisk utpekt som gjerningspersoner, før disse telles som lovbrytere. Dette er strengere enn politiets metode, som inkluderer anmeldte, mistenkte og siktede på et tidligere stadium i straffesaksprosessen. Denne forskjellen skaper også noe tidsforskyvning i statistikkene.

I 2023 ble det påtaleavgjort nesten 21 800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år, ifølge politiets tall.

Politiets tall for ungdomskriminalitet er dermed rundt 45 prosent høyere enn SSBs tall.

Nesten hele denne forskjellen gjelder aldersgruppen 15-17 år, hvor politiet rapporterer «nesten 13 900 forhold», mens SSB oppgir 7 786 siktelser for samme gruppe, opplyser Reid Stene, kriminolog i SSB.

SSB har i mange år også publisert statistikk over unike personer tatt for lovbrudd basert på oppklarte saker. Siden slutten av 1990-tallet har denne statistikken bestått av de samme kriminalitetstypene og definisjonene, basert på politiets etterforskning og rettssystemets avgjørelser.

Hvis vi ser på siktede personer, alle lovbruddsgrupper, i absolutte tall for samme periode som vi fikk fra politiet, ser utviklingen slik ut:

Vi skal nå se nærmere på noen generelle tall og trender for «siktede personer» under 18 år, der SSB skiller mellom aldersgruppene 5-14 år og 15-17 år.

Siden politiet selv skriver at utviklingen bør vurderes over tid, kan vi ta en titt på statistikken noen tiår tilbake. Da har vi valgt å justere for befolkningsvekst, altså per 1000, siden det kan være varierende antall personer i hver gruppe. Utviklingen siden 1996 ser slik ut:

Grafen over viser at for aldersgruppen 15–17 år var det en topp rundt 2001–2002, med en gradvis nedgang frem til rundt 2015. Etter 2015 er det små økninger før det minker.

For aldersgruppen 5–14 år ser man at andelen siktede personer har holdt seg relativt stabilt, men at det har vært en økning siden 2015.

Statsministeren sa at barne- og ungdomskriminaliteten holdt seg stabil fra 2007 til 2015. Basert på tallene fra SSB gjelder dette kun den yngste aldersgruppen alene. I den eldste gruppen, 15–17, ser man at det var en betydelig nedgang i ungdomskriminaliteten i denne perioden – og langt ifra stabilitet.

Svak økning i tyveri etter 2020

Av alle siktelser for lovbrudd begått i alderen 5-14 år, er 30 prosent tyveri fra butikk, opplyser Reid Stene i SSB. Det er i all hovedsak snakk om mindre tyverier. Tilsvarende tall for lovbrudd begått i alderen 15-17 er 20 prosent.

Hvis man kun ser på andel siktede for tyveri i de to aldersgruppene, altså at tyveri er hovedlovbrudd, ser grafen slik ut:

Her ser vi på grafen over at det var en høy andel siktede for tyveri blant 15–17-åringer tidlig på 2000-tallet. Etter dette ser vi en jevn nedgang i andelen frem til 2013. Etter 2013 er det en relativ stabilitet på et lavere nivå, men med en økning de siste årene frem til 2023.

For aldersgruppen 5–14 år har andelen siktede for tyveri gått betydelig ned i perioden 2010–2013. Men så ser man en økning, særlig etter 2020 og frem til 2023.

Kraftig reduksjon i siktelser for rusmiddellovbrudd

Rusmiddellovbrudd er mye mer utbredt blant ungdom i alderen 15–17 år, enn blant de som er yngre. Det har vært en kraftig reduksjon i siktelser i denne aldersgruppen de siste årene:

Her ser vi at i 2023 er andelen for 15–17-åringer på sitt laveste nivå i hele perioden. For aldersgruppen 5–14 år har andelen siktede for rusmiddellovbrudd holdt seg svært lav gjennom hele perioden, tilnærmet lik null.

Her er det verdt å merke seg at statistikken gjelder i all hovedsak narkotikalovbrudd – både overtredelser av legemiddelloven (bruk og besittelse) og straffeloven (innførsel, salg, erverv, større kvanta mv).

Jevn økning i siktelser for vold og mishandling

Etter 2014 har det vært en økning blant 5–14-åringer når det gjelder andel siktede for vold og mishandling. Det samme gjelder for den eldste aldersgruppen, før tallene falt litt etter 2021:

Her ser vi også at andelen siktede for vold og mishandling for aldersgruppen 15–17 år var høyest på 2000-tallet, med en topp rundt 2007–2008. I denne kategorien ligger for eksempel siktelser for ran og utpressing som det har vært en del fokus på de siste årene.

Eiendomsskade: omtrent samme nivå for begge aldersgruppene

Eiendomsskade var mer utbredt blant 15–17-åringer på 2000-tallet. De to aldersgruppene har nådd omtrent samme nivå i de siste årene:

I grafen over ser man at for aldersgruppen 15–17 år var andelen siktede for eiendomsskade høyest rundt 2002–2004, med en topp på omtrent 3 siktede per 1000 innbyggere. Etter dette har andelen hatt en jevn nedgang gjennom hele perioden, og i 2023 ligger den på under 1 per 1000 innbyggere.

Stabilt lavt nivå for annet vinningslovbrudd

Annet vinningslovbrudd har vært mer utbredt blant ungdom i alderen 15–17 år, enn de yngre. Likevel har andelen siktede i den eldste gruppen gått betydelig ned siden tidlig på 2000-tallet og stabilisert seg på et lavt nivå:

Her ser man også at for aldersgruppen 5–14 år har andelen siktede vært svært lav gjennom hele perioden.

Liten oppgang i ordens- og integritetskrenkelser

Grafen under viser at ordens- og integritetskrenkelser har vært mer utbredt blant 15–17-åringer enn blant de yngre. Men det har vært en generell nedgang i antall siktede i den eldre aldersgruppen siden midten av 2000-tallet.

Samtidig ser vi en viss oppgang i begge aldersgruppene de siste årene, spesielt for de eldre tenåringene:

Færre siktet for trafikkovertredelser

Andelen siktede for trafikkovertredelser er nesten ikke-eksisterende i aldersgruppen 5–14 år.

For den eldste gruppen har også andelen siktelser i denne kategorien gått ned siden 2000-tallet. Det har vært en liten økning de siste årene, men betydelig lavere enn tidligere:

Flere siktelser for seksuallovbrudd blant de eldste ungdommene

Det har vært en betydelig økning i antallet siktelser og siktede for seksuallovbrudd blant ungdom i alderen 15–17 år fra 2010. Det har også vært en mindre økning blant barn i alderen 5–14 år:

For aldersgruppen 15–17 år var det en topp rundt 2019–2020 med en andel på rundt 1,5 siktede per 1000 innbyggere. Etter 2021 har andelen gått ned, men er fortsatt høyere enn tidligere.

For aldersgruppen 5–14 år ser man at andelen siktede også har økt. Fra omtrent 2010 har det vært en jevn stigning.

Se flere tall om oppklarte lovbrudd og lovbrytere i SSB sin statistikk over ferdig etterforskede lovbrudd, og les mer om hvordan SSB har omtalt utviklingen frem til og med 2023 her.